FORBYS: Dette er en Ruger Mini 14, som blir forbudt etter at forbudet trer i kraft. Det er den samme våpentypen som ble brukt av Anders Behring Breivik på Utøya 22. juli 2011. Foto: Stefan Söderström / NTB scanpix

Stortinget etterlyser fremdrift: Fortsatt ikke forbudt med halvautomatiske våpen

Halvannet år etter at Stortinget vedtok en innstramming på halvautomatiske våpen, har loven fortsatt ikke trådt i kraft. – Provoserende at det tar så lang tid, sier stortingsrepresentant Petter Eide (SV).

Lovendringen som ble vedtatt 15. mars i fjor, innebærer et forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, eller for militæret eller politiet.

Det er den samme type våpen som Anders Behring Breivik brukte under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.

Forbudet har imidlertid latt vente på seg, fordi Justisdepartementet fortsatt jobber med en forskrift som utfyller loven og klargjør hvordan den skal forstås.

– Departementet jobber med forskriften, men kan ikke i dag si noe om når den vil bli sendt på høring, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet.

les også

Skyteklubbleder etterlyser lovendring: – Instruktører føler seg utrygge

les også

Terrorsiktet meldte seg inn i skyteklubb i fjor

– Våpnene har stort skadepotensial

Når departementet leverer forslaget til forskrift, skal den ut på høring til berørte parter. Deretter skal høringsuttalelsene vurderes og forskriften eventuelt justeres.

Etter dette vil de rundt 900 våpeneierne som rammes av forbudet, få ytterligere tre år på å levere dem inn, ødelegge dem eller selge våpnene i utlandet.

– Jeg kan ikke skjønne at det skal ta så lang tid. Det har gått halvannet år, sier justispolitisk talsperson Petter Eide i SV om utarbeidingen av forskriften.

KRITISERER REGJERINGEN: Justispolitisk talsperson Petter Eide (SV) i Stortingets justiskomité. Foto: Helge Mikalsen

Han peker på at bakteppet for vedtaket er sikkerhet, og at den typen våpen som forbudet omfatter, blant annet brukes av terrorister i skoleskytinger.

– Disse våpnene skal vekk fra uønskede hender så fort som mulig og Stortinget mener loven må tre i kraft raskt. Det er provoserende at trege, byråkratiske prosesser gjør at det tar så lang tid, sier Eide.

Stortingsrepresentant og leder for justiskomiteen Lene Vågslid (Ap) stiller seg bak kritikken til Eide.

– Et samlet storting strammet inn på våpenloven og jeg forventer at de får nødvendige forskrifter på plass. Disse våpnene har stort skadepotensial og det er derfor viktig å få iverksatt forbudet.

JUSTISKOMITEEN: Stortingsrepresentant og leder for justiskomiteen Lene Vågslid (Ap). Foto: PETER MYDSKE

Hun sier det fremstår som om det er lite kontroll over fremdrift i saker som er vedtatt på Stortinget.

– Det har dessverre blitt en vane med justisministrene fra Frp. Ting tar tid, sier Vågslid, som nå har sendt et skriftlig spørsmål til justisministeren om fremgangen i arbeidet med den nye våpenlov-forskriften.

Ane Kismul er sekretariatsleder i Senterpartiets stortingsgruppe.

– Vi er opptatt av at ting som vedtas i Stortinget trer i kraft. Dette er ikke den eneste saken der regjeringen er forsinket i arbeidet med forskrift, sier hun.

les også

New Zealand forbyr alle våpen brukt under massedrapene

– Til høring ved årsskiftet

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet var det godt kjent at det gjenstod et stort og detaljert arbeid med forskriftene, da loven ble vedtatt av Stortinget våren 2018.

– Dette arbeidet pågår for fullt i Justis- og beredskapsdepartementet, og vi satser på at forskriftene sendes på høring ved kommende årsskifte, skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem i departementet i en mail til VG.

Leder av justiskomiteen, Vågslid, sendte i går den 19. august inn et skriftlig spørsmål til justisministeren, som ministeren må svare på:

«Hva er årsaken til at forbudet mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet, ikke er iverksatt og når vil statsråden sørge for at forbudet trer i kraft?».

Mål om å bedre samfunnssikkerheten

Endringene i våpenloven med innstramminger på halvautomatiske våpen, var en anbefaling fra Gjørv-kommisjonen.

Da statsminister Erna Solberg presenterte den kommende lovendringen på en pressekonferanse 1. september 2017, sa statsministeren at alle anbefalingene fra kommisjonen med det var kvittert ut.

Daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sa på samme pressekonferanse at med lovendringen ville bety at våpen som ble benyttet 22. juli 2011, blir forbudt.

Et sentralt siktemål har vært å avgrense tilgangen til skytevåpen med mest skadepotensial. Regjeringen foreslår å lovfeste et forbud mot halvautomatiske våpen med stor ildkraft, med unntak for våpensamlere og enkelte sportsskyttere.

– En sånn ordning vil etter regjeringens syn gi et viktig bidrag til å bedre samfunnssikkerheten, samtidig som vi viderefører den gode, norske våpenkulturen.

Etter 1. september 2017 var lovendringen på en høringsrunde. Justiskomiteen i Stortinget avga sin innstilling 27. februar 2018, før lovendringen ble vedtatt i Stortinget 15. mars samme året.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder