NY ROLLE: Trine Skei Grande (V) fotografert på vei inn til statsministerboligen kort tid etter at hun ble utnevnt som ny kunnskaps- og integreringsminister 24. januar. Drøye to uker etter forteller hun hvordan videregående skole skal reformeres. Foto: Frode Hansen, VG

Nå kommer Grande-reformen: Alle skal oppleve mestring i videregående

Trine Skei Grande (V) og regjeringen skal reformere videregående skole. Hovedmålene er at flere skal fullføre og at alle elever skal oppleve mestring.

Det er i år 25 år siden daværende utdanningsminister Gudmund Hernes og Brundtlandregjeringen innførte Reform 94: Fra skolestart høsten 1994 fikk alle elever som hadde fullført grunnskole – rett til videregående opplæring i tre år.

Nå varsler regjeringens nye utdanningsstatsråd en ny reform av både struktur og innhold – slik at opplæringen er bedre tilpasset hver enkelt - og at flere fullfører.

– Målet må jo være alle elever skal fullføre videregående en eller annen gang, sier Trine Skei Grande.

Hun svarer på VGs spørsmål om hun deler forgjenger Jan Tore Sanners mål om at ni av ti elever skal fullføre videregående. Grande er opptatt av at flere skal kunne gjøre omvalg og ta opp videregående senere hvis de av ulike årsaker faller ut.

– Det er jo merkelig at mange voksne når som helst kan starte på studier som lærer eller sykepleier, men de har ikke rett til videregående opplæring. Dette må vi se nærmere på, sier Trine Skei Grande til VG.

les også

Høyre-Henrik: – Politikken går ut over et sosialt liv

Hun starter nå arbeidet med en fullføringsreform i videregående opplæring som skal gi elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine egne interesser.

– Og kanskje må ikke alle gå i samme tempo. Flere skal få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier Trine Skei Grande når hun legger frem reform-nyheten på Blindern videregående skole i Oslo tirsdag.

UTDANNINGSMINISTRE: Nylig avgått kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og hans etterfølger Trine Skei Grande (V) avbildet mens de meislet ut regjeringens politikk på Granavolden Gjæstgiveri i januar 2019. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kunnskapshull

Hun peker på at det er for mange som begynner på videregående med kunnskapshull fra grunnskolen.

– Mange er heller ikke godt nok forberedt på videre studier og arbeid etter videregående. Vi må vi få opplæringen til å passe til en unik og mangfoldig elevgruppe. Dette vil komme både den enkelte og samfunnet til gode, legger Grande til.

les også

Blinde Rune (54) jobber som lærer: – Ikke et sjansespill

Skei Grande og regjeringen er spesielt opptatt av fem hovedutfordringer i skolen:

  • For mange elever begynner i videregående skole med for svake forutsetninger. I 2013-kullet var det 11.383 elever som gikk ut av grunnskolen med under 30 grunnskolepoeng. Av disse fullførte bare 30 prosent videregående i løpet av fem år.
  • Elevene blir ikke godt nok forberedt til videre studier. I Studiebarometeret (2018) svarer kun to av fem elever at innholdet i videregående skole forberedte dem godt til kravene de møtte i høyere utdanning.
  • Fagopplæringen dekker ikke behovene til elevene og arbeidslivet godt nok. Kun 36 prosent av dem som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram har tatt fagbrev 5 år etter oppstart.
  • Psykisk helse er et økende problem for mange elever. I en klasse på 30 elever vil det til enhver tid være 6–7 elever som har psykiske plager.
  • I dag mister mange ungdommer retten til videregående uten å ha fullført utdanningen sin. Den tidsbegrensede retten til videregående opplæring er et hinder for at flere skal kunne fullføre.

Flere skal mestre

– Vi trenger en videregående opplæring som setter elevene og deres muligheter i sentrum. Målet er at videregående opplæring skal være et sted der alle opplever mestring, samtidig som de lærer det de trenger for å nå sitt potensial, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande (V).

– Hva skiller deg som kunnskapsminister fra din forgjenger Jan Tore Sanner - for elevene i videregående?

– Vi har vært veldig enige om skolepolitikk, og står sammen om Granavolden-erklæringen. Tradisjonelt har Venstre hatt et sterkt elev-utgangspunkt, og kanskje vært mindre opptatt av arbeidslivets syn på skole - et syn som ofte blir raskt utdatert . Nå er det slik at man kan være sikker på at man ikke jobber med det samme som nyutdannet som mot slutten av arbeidslivet, sier kunnskapsministeren.

les også

Ny undersøkelse: Færre elever blir mobbet

Flere av Grandes ventede grep er forankret i regjeringserklæringen. Her går det frem at elever som har svake resultater fra ungdomsskolen, skal gis en bedre tilpasset overgang til videregående opplæring gjennom tilbud som Ung11 – et tilbud om et 11. skoleår som en forsterket forberedelse til videregående.

I tillegg skal det utvikles et tettere samarbeid mellom videregående skoler og høyere utdanning for å sikre at elever som ønsker det kan ta fag på høyere nivå.

Et annet uttalt mål for regjeringen er en tettere oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av skolen, og utvide mulighetene til å ta opp igjen fag for elever som mangler grunnlag for karakter.

les også

190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig

75 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2013 hadde fullført fem år senere, viser de siste tallene fra SSB. Ser vi på studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfaglige utdanningsprogrammer hver for seg, så er andelen som fullførte 62 prosent på yrkesfag, mens 88 prosent av dem som begynte på et studieforberedende utdanningsprogram hadde fullført fem år senere.

les også

Utvalg: Videregående-elever får rett til å fullføre – må bestå før neste nivå

– I dag er det for mange som begynner på videregående med kunnskapshull fra grunnskolen. Mange er heller ikke godt nok forberedt på videre studier og arbeid etter videregående. Vi må vi få opplæringen til å passe til en unik og mangfoldig elevgruppe, understreker Skei Grande.

Økt status for yrkesfag

Innen yrkesfag, der store deler av frafallet blant videregåendeelever skjer, tenker også regjeringen nytt.

Grande og regjeringen vil ifølge Granavolden-plattformen løfte yrkesfagenes status ved blant annet å gjennomføre en fornyelse av de yrkesfaglige studieprogrammene.

les også

Pappa Ropstad vil ha KrF med på omkamp om fritt skolevalg

I tillegg er målet å innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.

I den nye videregående-reformen ventes det også krav til at alle fylker må tilby YSK (Yrkes- og studiekompetanse).

Dette kombinerer yrkesfag og studiespesialisering, hvor elevene oppnår studiekompetanse og fag/svennebrev på fire år. Planen innebærer også at ordningen utvides til flere fag og skoler, ifølge regjeringserklæringen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder