MULIG STREIK: Statsansatte ved OsloMet er blant de 1000 statsansatte som Unio kan ta ut i streik fra fredag morgen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Derfor kan det bli streik i natt

I morgen kan Norge våkne til streik som kan ramme forsommerens eksamener ved landets skoler og universitet/høyskoler – og en rekke statlige tjenester. Men faren for skolestreik anses ikke å være overhengende.

– Det er ikke lett å spå om utfallet, fordi det denne gangen ikke bare dreier seg om lønn, men også tunge prinsipielle saker som AFP og pensjon, sier en sentral kilde som følger meglingen i staten.

Størst fare for streik anses dragkampen om AFP i Staten å være, fordi det dreier seg om formuleringer som kan bidra til at den nye AFP-ordningen tariffestes.

Det har regjeringskrefter vært kritisk til.

Største umiddelbare konsekvenser blir det hvis Unio eller Akademikerne går til streik i kommunene: Det vil kunne ramme innspurten av eksamener.

Her kan du lese om dem som eventuelt blir rammet:

I fjor var det og neste år er det hovedoppgjør, som ofte utløser streik, men mellom hovedoppgjørene avholdes såkalt mellomoppgjør, som i utgangspunktet bare skal dreie seg om å justere lønningene mellom hovedoppgjørene.

Men i år er det ikke bare lønn på meglingsbordet.

VG har gjort en kartlegging før den endelige meglingskvelden, hvor meglingsfristen utløper ved midnatt. Flere antyder at den fristen kan komme til å ryke og at man risikerer at man både må ta natten og formiddagen i morgen i bruk.

To av de sentrale oppgjørene skal avklares i natt:

Deler av kommuneoppgjøret og statsoppgjøret.

Kommuneoppgjøret:

LO og YS har kommet til enighet med motparten KS, om en ramme på 3,2 prosent, men det har ikke Unio og Akademikerne, som kjemper for lærerne og lektorene.

– Vi har fått et akseptabelt resultat som gir våre grupper reallønnsvekst. Dessuten har vi fått et oppgjør som viser at det lønner seg å ta utdanning, fremholdt Lizzie Ruud Thorkildsen, leder i YS Kommune da oppgjøret var i havn for YS og LO.

Det er Unio og Akademikerne langt fra enige i.

Unio skriver at «selv om tilbudet var godt for noen av Unios grupper, var det for dårlig for lærerne med lang utdanning».

Men vurderingen er trolig at det er tungt å dra i gang en stor lærerstreik for lærere med lang utdanning i et mellomoppgjør, hvor rammene er lagt og de uansett ikke greier å få til noe stort lønnsløft, slik de mener de fortjener.

Akademikerne er også klare i sine vurderinger knyttet til lektorene de kjemper for.

– Lektorene har hatt den svakeste lønnsutviklingen i kommunesektoren de siste åren, og dette oppgjøret er ikke i nærheten av å rette opp situasjonen. Kompetansesituasjonen i skolen er bekymringsfull, og oppgjøret er et tydelig signal fra KS om at de ikke verdsetter høy kompetanse, skrev Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune i en pressemelding etter bruddet i forhandlingene.

VG siterer disse pressemeldingene fordi partene nå er i en meglingssituasjon: Det er sedvane at de ikke uttaler seg mens meglingen pågår.

KLAR FOR MILITÆR STREIK: Offiser og tillitsvalgt Espen Skare i Kystvakten sier streikeviljen er stor. Foto: KYSTVAKTEN

Afp-strid

Vurderingen er uansett at det ikke er noen overhengende fare for streik, men om det har kjennerne tatt feil før, når det gjelder utdanningsgruppene.

Oslo kommune forhandler for seg selv. Der er den politiske situasjonen motsatt sammenlignet med staten og regjeringen: Akademikerne sliter med å få gjennomslag for at tilleggene skal gis lokalt, men om det er nok til å utløse streik, er usikkert.

Statsoppgjøret:

Det er fire hovedutfordringer:

1. Den største er om avtalefestet pensjon (AFP). De statsansatte har AFP i tariffavtalen. Med ny offentlig tjenestepensjon fra 1. januar 2020 kreves det endringer for å tilpasse teksten til årsklassene etter 1962 (de frem til da har gammel ordning). Hvordan ny AFP vil se ut i privat og offentlig sektor er ikke avklart ennå. Striden dreier seg om at arbeidstagerne vil ha en sikkerhetsformulering for at den nye ordningen innarbeides hovedtariffavtalen. I KS fikk man en enkel formulering på det, men i Staten ville man ikke åpne den døren under forhandlingene.

les også

Statsråd Hauglie (H): – Vi er den beste regjeringen for arbeidsfolk

Solberg-regjeringen har vært kritisk til tariffesting av ny AFP-avtale og den konflikten kan ende i konflikt under nattens megling.

VG har fanget opp at det kan være noe uenighet mellom arbeidstagerorganisasjonene hvor tøft man skal stå på dette kravet i natt: Noen mener man ikke nødvendigvis trenger å sette den saken på spissen i et mellomoppgjør – og at den kampen kan tas senere.

– Streikeviljen er stor

2. Så er det en pensjonsutfordring til: Alle de store arbeidstagerorganisasjonene LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio krever at alle lønnstillegg skal være pensjonsgivende, slik det er i kommunene.

Espen Skare sier streikeviljen på dette punktet er stor. Han er offiser og avdelingstillitsvalgt i Kystvakten i LOs Norges offisers- og spesialistforbund.

– At Kystvakten skulle bli rammet av streik er spesielt, men streikeviljen er stor. Hovedårsaken til det er at vi seiler på fartøy og har vaktsystem som gjør at store deler av inntekten kommer fra såkalte aktivitetsbaserte tillegg. Disse tilleggene utgjør ofte så mye som halve lønnen. Men disse tilleggene er ikke pensjonsgivende. Det oppleves som veldig urettferdig, sier han.

Fri fagbevegelse: Statsansatte forbereder seg på streik

Slike tillegg er spesielt utbredt i militære og politiet.

Kilder sier denne saken alene trolig ikke vil utløse streik, fordi det dreier seg om en begrenset del av medlemsmassen. Men finner man ikke løsning innenfor de tre andre hovedpunktene, vil dette pensjonskravet kunne vippe utfallet i retning av streik.

En kilde legger til:

– Hovedproblemet er at man har ulike løsninger i staten og KS. KS har opptjening på mange av tilleggene Staten ikke har.

Hver sin vei i kommunene

3. Så er det en evig dragkamp om tilleggene skal gis lokalt eller sentralt. LO ønsker et høyt sentralt tillegg, fordi de mener det gir best fordelingsprofil. Staten vil motsatt, fordi de mener det er den enkelte virksomhet som best vet hvordan lønn skal fordeles. Akademikerne vil ha alt lokalt. Dette er trolig også en sak som alene ikke utløser streik, men som sammen med andre punkter som eventuelt ikke løses, samlet sett kan bidra til at det blir streik.

4. Selve lønnskravet.

Blir ikke ansett for å være vanskelig. Med en ramme på 3,2 prosent og en prisstigning anslått til 2,4 prosent, ligger det an til at alle får en grei reallønnsvekst.

Men det er alltid strid om innretning og lavlønnsprofil, men det fremstår ikke som noen stort streikegrunnlag.

Lærerkamp

Fra før er det kjent at neste ukes sykehus-megling ender i streik hvis ikke Spekter innfrir pensjonskravet fra LO og YS. Det har de bekreftet overfor VG. De krever at deltidsansatte med stillingsbrøker under 20 prosent, skal få pensjonsopptjening fra første krone.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder