Vind eller forsvinn

På den flate øya Frøya utenfor Trondheim skal 180 meter høye vindturbiner snart reises mot himmelen.

  • Runa Victoria Engen
  • Gisle Oddstad
  • Andrea Gjestvang

Først var øyboerne positive. Nå reagerer mange med frustrasjon og hat.

Ansatte blir vist fingeren og kalt «nazist», sier en byggeleder.

Prosjektlederen sier at hun er blitt skjelt ut og spyttet på.

Akkurat nå bygges det vindparker på 18 steder i landet, ifølge NVE.
Flere bygges på gamle konsesjoner – prosjektene ble påbegynt på 2000-tallet.

16 av dagens 37 vindparker er anlagt de siste to årene. Det er først nå de er blitt lønnsomme.

Samtidig er flere frister i ferd med å gå ut:

Mange parker må være i drift før nyttår for ikke å miste konsesjonene.

De fleste nye parkene ligger nær gamle anlegg, ved kysten i Trøndelag, Møre og Romsdal og Rogaland.

Norge skal bort fra olje og gass, behovet for fornybar energi øker.

I flere kommuner mener innbyggere og politikere at regjeringen nå bare lytter til klimaforkjemperne.

Hvor mye natur skal vi ofre for å få ren strøm?

På Frøya, der møllene på naboøya Hitra ruver i det fjerne, møter VG en arg aksjonsleder:

– Folk må forstå hvor ille denne saken er for innbyggerne. Den vekker de villeste ting, fordi det er så urettferdig, sier Eskil Sandvik.

Hendelsene er gradvis blitt mer aggressive, mener lensmannen på Frøya.

Politiet etterforsker truende atferd, hærverk og store ødeleggelser.

En dynamittladning kunne gått av og ført til en fatal ulykke, etter et mulig sabotasjeforsøk.

Hvorfor går folk så langt?

Aksjonsleder Eskil Sandvik

Den dagen Ragnhild Remmen Bull kjører hjem fra jobben, har anleggsmaskiner akkurat kommet frem til byggeplassen hun er prosjektleder på.

Et øyeblikk tror hun den fremmede bilen forsvinner. Men etter en sving står den der igjen.

– Han venter på meg. Jeg blir urolig for at han vil skade meg, sier hun til VG.

Hun låser dørene og kjører forbi. Endelig får mobilen signal. Hun ringer nødnummeret og får politiet på øret.

Den andre bilen kjører forbi og vekk. Hun tror at det hele er over.

Noen minutter senere er han der igjen.

Han setter kursen rett mot henne mens bilen hans tuter. Hun kan enten bråbremse eller kjøre av veien.

Hun stanser og hyler. Hun forventer et smell, men bilen kjører forbi.

– Da knekker jeg sammen. Jeg har aldri før tenkt at jobben min i et energiselskap skal være utrygg, sier Bull.

Først i dag har hun bestemt seg for å fortelle om opplevelsen offentlig:

– Dette har gått for langt. Kampen mot vindmøller kan ikke tas på bakken. Den må tas politisk.

Om en av oss som arbeider i selskapet blir skadet, stopper det ikke prosjektet, sier Bull.

I 2012 var Eskil Sandvik med på å starte Facebook-gruppen for motstanderne.
Nå sitter han også i kommunestyret på Frøya, valgt inn for SV, med vindmøllekampen som sin hovedsak.
Mannen med det røde skjegget leder også aksjonsgruppen mot utbyggingen.
Det innebærer sivil ulydighet, men ikke vold og trusler, understreker han.

Facebook-gruppen har tiltrukket seg medlemmer som bruker hardere språk.

Flere innlegg med personsjikane mot ansatte i energiselskapet er slettet.

– Jeg forsvarer ikke folk som kommer med personangrep, men jeg har en viss forståelse for det, for å si det sånn.

Folk skjønner ikke frustrasjonen vår over det som skjer. Det synes jeg er synd, sier Sandvik.

Sjåføren i den andre bilen, en mann i 30-årene, ble tiltalt for truende oppførsel og forfølgelse. I retten ga han sin versjon, som han gjentar overfor VG:

– Jeg la meg foran bilen og kjørte sakte. Det var en slags kjør sakte-aksjon for å gi beskjed om at «her er dere ikke velkommen», sier mannen.

Retten trodde ikke på forklaringen hans.

Videoovervåkningen fanget deler av ferden. Blant vitnene i retten var politibetjenten som Ragnhild Remmen Bull snakket med på telefonen.

Mannen i 30-årene er nå dømt til å sone 75 dager i fengsel.

Han er uenig i rettens fremstilling av saken, men åpen om hvorfor han var på stedet:

På demonstrantenes facebookgruppe hadde han sett innlegg om at anleggsmaskiner var på vei til byggeplassen.

– Det var den dagen boreriggen ble lastet av. De skulle sette igang med ødeleggelser. Du føler deg maktesløs da, sier han til VG.

Mannen bor ikke selv på Frøya. Han hadde kjørt i nærmere to og en halv time for å støtte demonstrantene.

Nesten fremme møtte han bilen med TrønderEnergis logo – og endret kurs.

– De ødelegger hekkesteder for fugler og tar seg til rette. Frøya er 76 meter på det høyeste, så skal de sette opp på 180 meter høye vindturbiner? sier mannen.

«Månelandskapet» kaller Eskil Sandvik det lave terrenget på Frøya.
Busker, mose og myrer og tynne bjørketrær pynter landskapet.
En svær skikkelse viser sin prakt. Havørnen er tilbake langs kysten.

Den langt sjeldnere hubroen er også sett her.

– Det har alltid vært viktig for meg at jeg kunne ta på sekken, ta med meg teltet og gå inn til et vann for å fiske ørret i et par dager, og bare være alene, sier Sandvik.

Han har vært imot utbyggingen fra første stund.

I 2002 sender Trønder Energi og en samarbeidspartner den første meldingen til NVE om at de ønsker å bygge ut vindkraft på Frøya.

TrønderEnergi er et lokalt kraftselskap med 18 kommuner i Trøndelag som hovedeiere. Selskapet søker konsesjon for 63 vindmøller.

Frøya kommune legger frem prosjektet og ber innbyggerne stemme:

1177 svarer ja, mens 1114 er imot.

– Det var en overvekt av 63 stemmer for prosjektet. Hvis jeg var ordfører, ville jeg tenkt at det ikke er nok. Halve befolkningen var imot det, sier Sandvik i dag.

Kommunen støtter likevel prosjektet.

Foto: Andrea Gjestvang

Rundt om i landet har mange vindkraftprosesser vært langdryge.

Det gjelder også prosjektet på Frøya:

Etter hvert får motstanderne forhåpninger om at det ikke vil bli noe av.

Først i 2012 er prosjektplanen klar. Et nytt selskap er opprettet, Sarepta Energi, som vil sette opp 26 vindturbiner.

Turbinene som foreslås er 130 meter høye. Samtidig sier søknaden at de kan bli inntil 150 meter.

Kommunen støtter prosjektet, og planen blir godkjent av NVE.

Flere naturverngrupper og den lokale folkeaksjonen klager – forgjeves. Olje- og Energidepartementet står ved konsesjonen.

Fortsatt er det ikke tegn til en eneste gravemaskin i Nessadalen på Frøya.

I denne perioden dabber interessen blant innbyggerne av, beskriver Sandvik:

– Folk sa at vi bare svartmalte. At vi måtte ha tillit til utbyggerne, sier aksjonslederen.

Med årene blir vindturbinene bedre og mer effektive. Vindkraft blir mer lønnsomt.

TrønderEnergi tar over prosjektet.

Kan selskapet finne en kapitalsterk partner med risikovilje?


Før julen i 2018 endres saken fullstendig for mange i lokalsamfunnet – takket være to nyheter.

En ny, detaljert plan legges frem. På seks år har vindturbinene endret seg:

De er ikke lenger inntil 150 meter, men 180 meter høye.

Til gjengjeld nøyer selskapet seg med 14 turbiner.
De kan produsere like mye kraft som de tidligere 26 skulle gjøre.

Det betyr langt kortere anleggsveier og mindre sprenging i urørt natur.

Men de høyreiste møllene vil være godt synlig på den flate øya.

Aksjonsleder Sandvik reagerer på at konsesjonen setter rammer for hvor mye strøm selskapet kan produsere, men ikke begrenser størrelsen på turbinene.

– Det er som å søke om å få bygge et hus på ett plan, og få det godkjent, men så legge til 20 kvadratmeter oppover.

Det får du jo ikke lov til, sier Sandvik.

Den andre nyheten denne vinteren er at TrønderEnergi har funnet en kapitalsterk og risikovillig samarbeidspartner – i Tyskland.

Selskapet Stadtwerke München eies av den tyske storbyen og kjøper 70 prosent av aksjene i Frøya vindpark.

Kombinasjonen høyere vindturbiner og utenlandske eiere tenner folk:

– Vi fikk veldig mange nye folk med oss, sier Sandvik i dag.

Foto: Bjørg Støen

I januar 2019 krever flere hundre demonstranter ny avstemning. Den blir berammet til april samme år.

Samtidig finner motstanderne et mål å jobbe mot:

TrønderEnergis utbyggingsavtale med kommunen har en tidsfrist.

Eskil Sandvik og resten av aksjonsgruppa ser dette som sin store mulighet til å stanse utbyggingen for godt.

Er ikke utbyggingen i gang før 7. april 2019, vil den gå ut på dato.


Den første anleggsmaskinen kjøres inn på området i Nessadalen i mars 2019.

TrønderEnergi har tenkt å nå fristen.

Demonstranter legger fysiske hindre for å stoppe maskinene og paller langs veien.
1000 norske flagg settes opp i lyng og mark.

Selv setter demonstrantene seg i fluktstoler i Nessadalen.

En uke før fristen går ut, holdes folkeavstemningen.

Politikerne vet at det ikke er sikkert det vil få noen betydning for saken.

Under halvparten av innbyggerne med stemmerett møter opp.

Et overveldende flertall på 79 prosent stemmer imot vindkraft.

1503 sier nei. 378 stemmer ja.

Foto: Andrea Gjestvang

Ordfører Berit Flåmo tar med seg valgresultatet til et møte med Olje- og Energidepartementet.

Hun ber om at konsesjonen trekkes.

Departementet sier nei.

På byggeplassen i Nessadalen holder demonstrantene stand. I flere uker lykkes de med å forsinke anleggsmaskinene.

7. april går fristen ut, uten at byggestarten offisielt er i gang.

Det er jubel blant tilhørerne i kommunestyret, rapporterer NRK:

20 av 22 medlemmer vedtar at arbeidet skal stanses.

Og nå har fristen gått ut.

Foto: Andrea Gjestvang

Gleden blir kortvarig. Fylkesmannens vurdering er klar:

TrønderEnergi har gjort det de kan for å rekke fristen. De kan ikke lastes for at demonstranter har hindret dem.

Fylkesmannen overprøver kommunen og opphever vedtaket.

13. mai er nederlaget et faktum. Boreriggen gjør klar for sprenging i Nessadalen.

Da den første kruttsalven går av, står gråtende demonstranter og holder rundt hverandre, ifølge lokalavisa.

Etter nedturen måtte flere søke hjelp hos psykolog, sier Sandvik:

– Jeg skjønte selv at hvis jeg ikke får hjelp nå, så går jeg rett i veggen. Vi snakker ut om sinne og sorg.


I fjor sommer ringer konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi aksjonslederen og ber om dialog.

Til svar får Gjersvold en SMS:

I dag forklarer Sandvik hvorfor han sendte den:

Han hadde vært frustrert etter ny vending i saken. På Facebook hadde han diskutert med de andre aksjonistene hva han skulle svare Gjersvold.

Som en spøk foreslo han «fuck off & fuck you».

Meldingen havnet også hos konsernsjefen:

– Jeg skjønte med en gang det var sendt at det kom jeg til å få i retur. Det fikk jeg, men lenge etterpå, sier aksjonsleder Sandvik til VG


Politiet etterforsker idag ytterligere to tilfeller av at ansatte i TrønderEnergi skal ha fått en truende bil imot seg, på vei fra arbeidsplassen.

Metodene motstanderne bruker for å markere avsky, endret seg etter det politiske nederlaget, mener byggeleder Vidar Tøtlandsmo.
Han har selv kjent det på nervene.
På vei til byggeplassen en morgen hører han en altfor kjent melodi.
En kristen barnesang strømmer ut fra demonstrantenes leir – og det er sin egen stemme byggelederen hører.

På Youtube har demonstrantene funnet et klipp der Tøtlandsmo sitter bak et piano i en kristen forsamling og synger med dyp røst.

Det er barnesalme hans bror skrev til sin datter, forteller han.

Tøtlandsmo blir paff.

– Det gjorde noe med meg. Dette svei for personen Vidar. Det var første gang jeg merket at de går langt i å ta personene, sier byggelederen. 

– Hva oppfatter du er hensikten med å spille det?

– Det er for å angripe meg som person. Jeg har fått spørsmål om hvordan jeg som personlig kristen kan drive med vindutbygging, som angriper Guds skaperverk.

Tøtlandsmo har fått «plenty av sånne ting», men det preller av, sier han:

– Vi hadde i hvertfall forsømt naturen om vi bare lot det gå som det går.

Såpass må byggelederen tåle, mener Eskil Sandvik:

– Det der er bare en av flere episoder de tar seg nær av. De har litt lett for å ta seg nær av ting, sier Sandvik til VG.

VG er på vei inn i Nessadalen. Støvet virvles opp rundt byggelederens bil.

På naboøya Smøla ble veiene i vindmølleparken et nytt turområde for lokalsamfunnet. Tøtlandsmo skal legge til rette for at det samme kan skje her.

Vi kommer frem dit turbinene skal stå. Politiet har gitt VG tillatelse til å sitte i byggelederens bil, men vi får ikke gå ut av den.

Det er oppholdsforbud i hele området, etter at flere tilfeller av hærverk og sabotasje er anmeldt til politiet.

– Helt fra starten har det vært mindre skadeverk og tyveri på anleggsområdet. Men det har økt i omfang og alvor, sier lensmann Tor Kristian Haugan i Orkanger til VG.

Det startet med sivil ulydighet, med mellom 50 og 70 personer som bare oppholdt seg i terrenget, sier lensmannen.

Da det ble klart at prosjektet ikke kunne stanses politisk, sluttet mange å komme. Politiet ser nå mer sabotasje og hærverk i området, beskriver Haugan.

Han mener alvoret i sabotasjene har eskalert ganske kraftig.

– Vi ser potensialet for at dette kan gå for langt. Det kan gå galt, sier lensmannen.

For de ansatte tærer det på kreftene, mener Vidar Tøtlandsmo. De opplever det som utrygt. Enkelte har vært nær ved å ta igjen, beskriver han:

– De er bare mennesker og de reagerer ulikt på frykt.

Noen av dem reagerer med fryktelig sinne, sier byggelederen.


En kveld går aksjonister inn på byggeplassen.
De har på seg masker for ikke å bli gjenkjent på området og få bot, ifølge Eskil Sandvik.

En skremt arbeider ringer byggelederen for å varsle om aksjonistene:

– Dersom han traff på dem igjen, ville det bli galehus, sa han. Han var så sint. Vi mener at vi visste hvem det var, men kan ikke bevise det, sier Tøtlandsmo.

En av de mest alvorlige hendelsene på byggeplassen kunne endt med en fatal ulykke, mener politiet.

En sprengingsarbeider kjente motstand da han skulle plassere dynamitt i et borehull.

Ladningen gikk av som planlagt. Da støvet la seg, fikk de se store mengder armeringsjern stikke opp fra røret der dynamitten var plassert.

I januar i år finner morgenskiftet en gravemaskin og en sprengningsmatte i full fyr.

Avstanden mellom brannstedene er så lang at politiet mener at det ikke kan være tilfeldig – det måtte være påsatt.

Senere blir det oppdaget at en rekke kabler var kuttet over.

Totalt er det gjort ødeleggelser for 20 millioner kroner, anslår TrønderEnergi.

To mannlige lokale motstandere er siktet for brannene.

Politiet sikret også mobiltelefonen til aksjonsleder Eskil Sandvik for å lete etter bevis.

Nå er han en av tre aksjonister som nylig ble dømt i tingretten for å ha gått inn i området, ulovlig.

De fikk 10.000 kroner i bot for brudd på oppholdsforbudet og har anket til lagmannsretten.

Aksjonsleder Sandvik har selv risikert mye ved aksjonene.

– Jeg ble satt på glattcelle i fire timer, på en gul madrass. Det høres kanskje ikke så fryktelig farlig ut, men du har ikke klokke. Du aner ikke om det er gått to timer eller to minutter, sier Sandvik.

Mens han satt på den gule madrassen, ble arrestasjonen slått opp som nyhet i lokalavisa.

– Da jeg kom ut, hadde jeg 16 ubesvarte anrop fra datteren min. Det tok helt av. Jeg ble innkalt på teppet, sier Sandvik.

Sandvik er ansatt i nabokommunen Hitra, der han jobber med sårbare og unge i rus og psykiatri. Det passer dårlig å bli straffedømt.

Han er usikker på hva som ville bli konsekvensene av en ny fengsling, om det kan koste ham jobben.

– Det ble ganske mye baluba, sier Sandvik.

Vindturbinene ventes inn på Frøya i løpet av kort tid.

Men aksjonistene har ikke gitt opp.

– Det har vært en del av prosessen; å akseptere det, men likevel stå imot. Vi aksepterer det jo ikke. Men vi får noen verktøy av psykologen for å komme gjennom dagene, uten å gå i kjelleren, sier Sandvik.

Håpet er fortsatt at ingen vindmøller skal reises. Aksjonslederen tar avstand fra brann og skadeverk, men er ikke ferdig med aksjoner.

– Jeg kan gjerne sitte på glattcelle flere ganger for saken, og det kan hende dere får se etterhvert.

– Hva hinter du til nå?

– Nei, jeg kan ikke si så mye mer, men dere får se.


Utenfor byggeområdet i Nessadalen møter VG en av de siktede, Geir Nekstad.

Foto: Andrea Gjestvang

Han ble pågrepet hjemme og ransaket, og satt nesten to døgn på glattcelle.

Den andre siktede kommer fra samme familie. Ingen av dem har gjort noe galt, mener han:

– De har ingen bevis. Det er kameraer over hele området, og likevel har de ikke ett bilde av oss, sier Nekstad.


Motstanden mot vindkraft er blitt så aggressiv at mange politiske partier er redde for å si ja, mener Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Man defineres som fiende dersom man ikke er imot alle prosjekter. Det blir vanskelig å finne gode kompromissene mellom natur og klima, sier han.

Zero mener at vindkraften er den som er lettest tilgjengelig når Norge skal bort fra alt som i dag drives av olje, gass og bensin:

Vi trenger alle andre løsninger også. Men vindkraft har størst evne til å levere store mengder kraft, til en forholdsvis lav pris, sier Marius Holm.

Organisasjonen Motvind Norge ble stiftet på Frøya i november. En av de lokal motstanderne, Hans Anton Grønskag, ble nestleder.


Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

– Motstanden mot vindkraft i Norge kan dere nok takke oss for. Beskjedent sagt. Vi kjemper ikke bare for oss selv mer, vi kjemper for alle motstandere i Norge, sier aksjonsleder Sandvik.

Motvind Norge tapte nylig rettssaken for å stanse vindparken på Vardafjellet i Sandnes. På Haramsøya har politiet nå fjernet demonstranter med makt.

– Tapet av natur i Norge og globalt er en vår tids største utfordringer, sier generalsekretær Rune Haaland i organisasjonen.

– Vindkraft blir markedsført som klimaløsning, men skaper bare nye problemer,

Klima kan ikke reddes gjennom å ødelegge naturen, sier Motvind-sjefen.

Hendelsene har satt spor hos prosjektleder Ragnhild Remmen Bull.

Bilen fulgte etter henne i nærmere 20 minutter.

– Jeg fryktet for livet mitt da jeg så ham komme midt imot meg. Det å vite at folk er villige til å gå så langt, det er tøft, sier Bull.

Arbeidsgiveren har satt overvåkingskamera i alle bilene. De må være to som kjører sammen.

– I lang tid har jeg opplevd at politikere og alle rundt oss har heiet på vindkraft. Nå har det snudd.

De som jobber på anlegget, bidrar til å redusere klimagassutslipp. Det er en av vår tids viktigste utfordringer, mener hun.

Men nå har Bull begynt å tenke over om jobben i et lokal-eid kraftselskap er trygg for henne og familien:

– Jeg må spørre meg selv «hvorfor jobber jeg med dette?» Jeg har alltid vært veldig stolt av jobben min, sier Bull.

Mer om

  1. Vindkraft
  2. Fornybar energi
  3. TrønderEnergi
  4. Frøya
  5. Utbygging
  6. NVE
  7. Stadtwerke

Flere artikler

  1. Seks kjappe punkter om vindkraft-bråket

  2. Laksemilliardær slutter å støtte vindkraftmotstand

  3. 20 nye vindparker ligger i områder NVE mener er uegnet

  4. Dette er regjeringens innstramminger for vindkraftutbygging

  5. Tina Bru: – Første gang i årene mine som politiker at jeg har følt meg utrygg

  6. Mari Agathe (53) får vindturbin 800 meter unna huset: – Bråket vil bli helt grusomt

Fra andre aviser

  1. Laksemilliardær slutter å støtte vindkraftmotstand

    Aftenposten
  2. Aksjonister hindrer vindkraftutbyggere på Haramsøya

    Bergens Tidende
  3. – Trekk dere ut med verdigheten i behold

    Bergens Tidende
  4. Sa ikke ifra om mulig utbygging på nabotomten

    Aftenposten
  5. Bru varsler «historisk innstramming» i vindkraften

    Aftenposten
  6. Slik vil Equinor halvere utslipp på norske skip innen 10 år

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder