RUSSERBARN: Laila Abusland (74) og Anne Lise Floden (75) ble født av norske mødre og fedre som var sovjetiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig. Foto: Marianne Furuberg/Lindesnes Avis for VG/Stian Eisenträger, VG

Russerbarna etterlyser anerkjennelse: – Har statsministeren glemt oss?

Fire måneder etter at de sendte brev til statsministeren med et ønske om å bli anerkjent, venter de norske russerbarna fremdeles på svar.

Det er nå halvannen uke siden 75-årsdagen for frigjøringen av Finnmark ble høytidelig markert i Kirkenes. Statsminister Erna Solberg (H) takket veteranene, hyllet sovjetrussiske frigjørere og ba om at historien ikke blir glemt i sin tale under frigjøringsjubileet.

– Tidsvitnene er fortsatt blant oss, men blir naturligvis færre. Deres fortellinger må bevares og gjenfortelles. Norske og russiske historikere samarbeider tett om å vinne ny kunnskap om denne tiden, sa statsministeren i sin tale.

Nå reagerer de norske russerbarna Anne Lise Floden og Laila Abusland, som i begynnelsen av juli sendte et brev til Statsministerens kontor, hvor de etterlyste at norske myndigheter burde gjøre mer for å anerkjenne og sikre kunnskap om den lite kjente gruppen krigsbarn, som ble unnfanget av norske mødre og fedre som enten var sovjetiske krigsfanger eller frigjøringssoldater i Den røde armé.

Ikke interessert i penger

– Jeg har ikke engasjert meg på egne vegne, men jeg ble helt sjokkert da jeg leste om hvordan andre russerbarn har hatt det. Jeg har et sterkt engasjement for dem som fortsatt lider, og det er det noen som gjør, sier Anne Lise Floden til VG.

– Jeg tror ingen av oss i vår alder er ute etter noen pengeerstatning, det er for sent. Det viktigste for meg er at russerbarna blir anerkjent og blir tatt inn i den norske historiefortellingen, fortsetter hun.

– Har statsministeren glemt oss? lurer hun på.

Laila Abusland sier også at de ikke er interessert i penger til seg selv.

– Vi ønsker bare en anerkjennelse av det vi har gått igjennom, og at det norske folk skal kjenne vår historie, sier hun.

les også

Russerbarna og jakten på fedrene som forsvant

Pluss content

HEDRET: Den norske krigsveteranen Alf Rafaelsen og den russiske veteranen Valentin Soldatov ble tildelt Regjeringens minnemedalje i anledning markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg applauderer. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Ukjente historier

Historiker Michael Stokke ved Narviksenteret har oversikt over 40–50 såkalte russerbarn fra hele landet. Historiker Marianne Neerland Soleim ved Norges arktiske universitet i Tromsø, tror det kan være store mørketall.

– Med tanke på det store antallet krigsfanger i Norge, og at de sovjetiske frigjøringssoldatene sto i Øst-Finnmark i nesten et år, er jeg overbevist om at det finnes mange flere, uttalte hun til VG tidligere i år.

I en serie artikler kunne VG fortelle om historiene til en rekke norske russerbarn. Flere av dem fortalte at både de selv og deres mødre var blitt utsatt for stigmatisering og diskriminering under oppveksten – og noen langt opp i voksen alder.

les også

– Mor ble skamklipt da freden kom

Pluss content

«Mange av russerbarna opplevde en oppvekst som var preget av at noen ’visste at de var annerledes’, og barna ble naturlig nok preget av dette. Ikke minst fordi de forsto at ’noe var galt’, selv om mange av barna ikke fikk vite noe om sine fedre før lenge etter krigen. Mange levde i mange år med en skam over å ha ukjent og utenlandsk far», skriver russerbarna Anne Lise Floden og Laila Abusland i brevet til statsministeren.

«Vi håper at våre myndigheter nå kanskje kan gjøre noe med dette, slik at vi norske russerbarn kunne få en oppreisning og en unnskyldning for at intet ble gjort med våre saker», konkluderer de to kvinnene.

les også

75 år siden frigjøringen av Finnmark: Viktig å takke russerne

FESTIVITAS: 75-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark ble markert 25. oktober. Fra venstre statsminister Erna Solberg, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Russlands ambassadør i Norge Tejmuraz Otarovitsj Ramisjivili og ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger. Foto: Gisle Oddstad, VG

Diskriminert som gruppe?

Michael Stokke er usikker på om denne relativt ukjente gruppen med krigsbarn kan ha krav på erstatning eller unnskyldning fra staten fordi de var russerbarn.

– Mødrene til russerbarna fikk, som andre enslige mødre, hjelp fra staten. Tyskerbarn ble bevisst diskriminert, det skjedde ikke med russerbarna som en gruppe, sier Stokke til VG.

Han påpeker imidlertid at stemningen som rådet under Den kalde krigen kunne bidra til å lage sterkere fiendebilder.

– At flere mødre med barn opplevde enkeltepisoder av diskriminering fra statlige eller kommunale etater har skjedd, men da må eventuell oppreisning til dem skje som enkeltpersoner, ikke som en gruppe, sier han.

– At enkelte har fått problemer fra enkeltmennesker i samfunnet er forferdelig trist. Tidligere var det et problem at man var enslig mor, samme hvilken nasjonalitet faren hadde. Nå er heldigvis det stigmaet borte. Jeg vet ikke helt om samfunnet kan gjøre noe mer spesifikt for dem, sier Stokke.

Han mener likevel at russerbarna fortjener å bli anerkjent som den glemte gruppen krigsbarn de er, og at det haster å skaffe mer kunnskap om dem før det er for sent.

Laila Abusland og Anne Lise Floden foreslår at staten for eksempel kunne gitt penger til forskningsprosjekt eller et stipend med formål om å få frem historien til russerbarna.

Statsministeren skal svare

Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor forsikrer at russerbarna skal få svar.

– Laila Abusland og Anne Lise Floden sendte oss et sterkt og viktig brev. Brevet skal besvares, men det har dessverre tatt noe tid. Deres historier viser at andre verdenskrig fortsatt kaster lange skygger over mange menneskers liv. VGs dekning viser at mange i kjølvannet av krigen opplevde hevn og reaksjoner. Det var blant temaene statsministeren tok opp da hun i Kirkenes åpnet en kunstutstilling om krigen, sier Alstadsæter til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder