Natur og Ungdom om Støres klimaplan: – Ap må si nei til mer oljeleting

Natur og Ungdom mener at Jonas Gahr Støre (Ap) må lytte til unge som streiker for klimaet, om han vil forene industriarbeidere og miljøbevegelsen. Bellona-leder Frederic Hauge mener saken kan rive Ap i to.

Jonas Gahr Støre sier til Klassekampen at klima og omstilling blir en hovedsak for Ap frem mot stortingsvalget i 2021.

– Ap tar vår tids viktigste sak, sier Støre til Klassekampen.

Under Aps landsstyremøte tirsdag understreket partilederen at Ap vil utvikle, ikke avvikle, industrien, men at utslippene må ned. Han trakk frem at å sette en sluttdato for olje og gass, slik MDG gjør, er feil.

Natur og Ungdom mener Støre har skjønt det, når han gjør klima til hovedsak.

– Men spørsmålet er jo hvilke tiltak han mener skal følge med i praksis, sier NU-leder Gaute Eiterjord (23), som står i spissen for nær 8000 medlemmer.

Troverdighet avhenger av oljestopp

Eiterjord anbefaler Støre å lytte til kravene fra klimastreikerne:

1. Nei til mer oljeleting

– Ap må bli tydelige på at det ikke skal letes mer etter olje og gass. Hvis de ikke mener det, tar de ikke klimakrisen på alvor og er ikke troverdige som klimaparti. Dette betyr ikke at man skal stenge ned produksjonen i morgen, men sette i gang en omstilling og satse på grønne arbeidsplasser. Det blir dyrt og krevende, men hvis de skal fremstå ansvarlige, må det til.

2. Større utslippskutt i Norge

– Arbeiderpartiet er blitt bedre på at vi skal ta utslippskutt i Norge, men vi mener at hvis man skal sette seg et godt nok mål, må halvparten av utslippene kuttes innen 2030, i tråd med FNs klimapanels rapport. Natur og Ungdom mener vi må kutte 60 prosent.

3. Opptrapping av klimabistand

– Vi må ha en kraftig økning i finansieringen av klimatiltak og klimatilpasning tilde fattige landene som rammes hardest av klimaendringene. Norge har bidratt til å skape klimakrisen, og disse landene mangler penger til å håndtere det, sier Eiterjord i Natur og Ungdom.

AUF vil fase ut

– Jeg synes det er et bra signal at han løftet frem klimaet, for det er helt nødvendig. Men det må mer innhold til, sier AUF-leder Ina Libak til VG etter Støres tale.

– Man må berøre olje. Man kan ikke se på klimapolitikk som én ting og oljepolitikk som noe annet.

I motsetning til moderpartiet, så har AUF en sluttdato: De vil fase ut petroleumsindustrien innen 2035.

– Hva tenker du om at Støre mener det blir feil å sette sluttdato?

– For oss er det viktig å vise en tydelig retning. Jeg tar gjerne en debatt hver dag om 2035, men viktigere enn sluttdatoen, er det å si nei til nye felt. Det er også viktig at skattesystemet endres slik at det blir mindre fordelaktig å lete etter olje.

– Kan ikke være de siste som pumper opp olje

Libak sier at Norge ikke kan være det siste landet som pumper opp de siste dråpene med olje mens andre omstiller seg.

– Det er veldig usikkert om investeringene man gjør i dag vil være lønnsomme. Vi vet at det som treffer er en trend hvor etterspørselen etter olje og gass blir mindre.

Libak sier at hun tror at både Støre og de aller fleste i Ap tar innover seg at klima er den største saken.

– Politiske debatter fremover vil gå på hvordan man konkret kan løse klimakrisen. Jeg ser på dette som en mulighet for AUF til å spille inn konkrete forslag frem mot 2021.

– Det krangles en del i Ap nå om et eventuelt samarbeid med de Grønne – er det et samarbeid du er positiv til?

– Det blir helt feil rekkefølge, og nå må vi fokusere på de store politiske debattene, sier Libak.

– Motsetninger kan rive Ap i to

Støre snakket i talen om det går an å forene klimastreikende ungdom og industrien – og kalte temaet risikosport:

– Men risikosport skal man ikke vike unna. Da kan vi havner et sted hvor vi ikke blir gode nok for noen – hverken de som tenker på klima eller de som tenker på trygge jobber. Vi skal motiveres av risikoen, fremholdt Jonas Gahr Støre.

Bellona-leder Frederic Hauge (54) er i tvil om Ap kan bli et troverdig miljøparti.

– Indre motsetninger kan like gjerne rive partiet i to. Skal Ap skape en fornuftig industri- og miljøpolitikk, må de først være nysgjerrig på nye løsninger. I dag fremstår partiet som ekstremt konservativt, sier Hauge.

Han mener Ap må legge om oljepolitikken, stanse tildeling av nye leteområder i nord og fokusere på å utnytte installasjonene som er bygd best mulig.

Hauge viser til Bellonas forslag om å bruke gamle plattformer i Nordsjøen til lagring av europeisk CO₂ i oljereservoarene. SINTEF har anslått at karbonfangst og deponering kan gi 70 000 arbeidsplasser frem mot 2050.

– Vi har sett fint lite interesse fra Arbeiderpartiet for en slik løsning, sier Hauge.

Han mener også at Ap må snu i sin kvotepolitikk.

– Fremfor å kjøpe klimakvoter, må vi prioritere å ta klimakutt hjemme. Da får vi modernisert egen industri og skaper et hjemmemarked for norsk teknologi som kan eksporteres, sier Bellona-lederen.

– Ap og H må bli enige om letestans

Ansvarlig redaktør Anders Bjartnes (56) i Norsk Klimastiftelse mener at Ap og Høyre må bli enige om hvor streken skal settes for oljeleting i nord. Et slikt grep mener han kan være å verne Barentshavet Nord av klimahensyn.

– Ingen av partiene ønsker å bli sittende med svarteper når investeringene går ned og arbeidsplasser i leverandørindustrien rammes. Derfor er Ap og Høyre i et skjebnefellesskap. Det er stort behov for nye lønnsomme arbeidsplasser som kan erstatte jobber som blir borte, når oljen trappes ned, sier Bjartnes.

Han mener at Ap må slå tilbake mot dem i fagbevegelsen som kjemper mot EØS-avtalen:

– Vi klarer ikke omstilling uten at det skjer i et godt organisert handelssamarbeid. Det må Ap understreke. I alt fra kraft- til gasshandel er vi tett integrert i Europas klimapolitikk. Lykkes nabolandene våre, lykkes Norge, sier Bjartnes.

Han mener det grønne skiftet er en stor mulighet for norsk kraftkrevende industri, som med tilgang til vind- og vannkraft produserer grønnere enn mange andre. Norge har også en sterk maritim næring som skaper verdier med lave utslipp.

– Skal Ap klare å nå ungdomsgenerasjonen, må de finne hvordan de kan forene pragmatiske holdninger med mer idealistiske og etisk begrunnede standpunkter, sier redaktøren i Norsk Klimastiftelse.