STORT: Egge frukt og grønt i Lier dyrker på store områder. Foto: Privat

Her jobbet arbeidsinnvandrere fra Portugal for 63 kroner timen

Det er halvparten av den lovpålagte minstelønnen i norsk jordbruk.

  • Martin S. Folkvord

45 arbeidsinnvandrere kom fra Portugal til en gård i Lier utenfor Drammen for å jobbe med å plukke jordbær og epler denne sommeren.

De fleste av sesongarbeiderne er bangladeshiske statsborgere som er bosatt i Portugal. De jobber for et portugisisk firma som igjen er leid inn av Egge frukt og bær, driftet av bonde Marius Egge.

I kontrakten de bangladeshiske mennene signerte før de kom til Norge, står månedslønnen oppgitt til 1000 euro, rundt 10.000 kroner.

LØNN: I denne kontrakten på portugisisk står det at de ansatte skal tjene 1000 euro i måneden og få utbetalt lønnen den 5. hver måned. Foto: Privat

Arbeider om lønnen: – Følte jeg måtte takke ja

VG har snakket med to av mennene som jobber på gården. De ønsker å være anonyme, siden de frykter at arbeidsgiveren deres vil sanksjonere dem om de står frem med fullt navn i media.

Den ene mannen har jobbet godt over 100 timer i juni, ifølge sin egen timeliste.

Utbetalingen hans for måneden er på seks euro per time. VG har sett bankkontoutskriftene til mannen.

For juli fikk han utbetalt enda litt mindre per time enn måneden før. I tillegg fikk han utbetalingen 20 dager etter datoen som er fastsatt i kontrakten.

I Norge er det ulovlig å lønne sesongarbeidere i jordbruket mindre enn 123 kroner i timen.

Tidligere denne sommeren har andre jordbærplukkere fortalt om enda lavere lønninger enn 63 kroner timen:

les også

To uker som jordbærplukker: 1807 kroner

Den andre av mennene, som er i 40-årene, sier han kjente til den norske minstelønnen etter å ha gjort research på nett før han kom til Norge. Likevel valgte han altså å signere en kontrakt som ga ham langt mindre lønn enn dette.

– Jobbene i Portugal forsvant med corona. Jeg har en familie å forsørge, så jeg følte jeg måtte takke ja til kontrakten, sier han.

Dermed forlot han kone og barn for å jobbe i Norge i tre måneder på en ulovlig lav lønn.

FRUKT OG BÆR: De bangladeshiske ansatte har plukket både jordbær og epler denne sommeren. Foto: Privat

Advokat mener gårdeieren er ansvarlig

Flere titalls av de ansatte har gått til advokat Preben Askø ved Askø advokatfirma i Drammen for å få hjelp. De har bedt ham uttale seg på deres vegne, forteller advokaten.

Askø har ennå ikke kommet til bunns i alle fakta i saken, og understreker at han uttaler seg på grunnlag av det han kjenner til foreløpig.

– Men basert på det, virker dette som et forsøk på å underbetale utenlandsk arbeidskraft. Ut fra dokumentasjonen vi har fått, ser det ut som at det er brudd på tariffbestemmelser, arbeidsmiljøloven og antagelig også brudd på straffeloven, sier Askø.

Advokaten har varslet politiet om at det som har skjedd med de bangladeshiske arbeidsinnvandrerne kanskje faller innenfor det straffeloven definerer som menneskehandel, forteller han.

ADVOKAT: Preben Askø representerer flere titalls av de 45 arbeiderne som kom fra Portugal til Lier. Foto: Askø advokatfirma

I slutten av august sendte advokaten brev til gårdeieren og ba ham rydde opp. Hvis ikke vil han ta rettslige skritt på vegne av de ansatte.

– Slik vi vurderer med det vi vet om saken nå, er gårddriveren solidarisk ansvarlig for at de ansatte får betalt som de skal, siden han har leid inn det portugisiske firmaet. Det vil si minst 123 kroner i timen og en fulltidsstilling, som kontrakten deres gir dem krav på. I tillegg har en del krav på overtidsbetaling og alle har krav på lønn for hele kontraktens arbeidsperiode, eventuelt i oppsigelsestiden, sier advokaten, før han legger til:

– De som er i jordbruksbransjen, kjenner svært godt til reglene. Da er det trist å se at store, etablerte gårddrivere tilsynelatende forsøker å omgå minstelønnsbestemmelsene, sier Askø.

les også

Ba polske bærplukkere betale 7500 i måneden for å bo i køyeseng

Firmaets representant: – Sjokkert da jeg fikk vite det

Det portugisiske selskapet som har ansatt plukkerne, heter Carlos Teixeira Nogueira Unioessoal. På gården utenfor Drammen har de en representant ved navn Rui Silva.

Da VG tar kontakt med ham i slutten av august, bekrefter han at de ansatte har fått betalt seks euro per time.

– Dette er en portugisisk kontrakt, sier Silva.

– Men hvis man jobber i Norge skal man få lønn etter norsk lovverk, selv om det er et portugisisk firma?

– Vi kjente ikke til at det var en minstelønn i norsk jordbruk da vi kom hit. Det fant vi ut først forrige uke.

Bonden som driver Egge frukt og bær AS, Marius Egge, sier imidlertid til VG at han fra første kontakt med det portugisiske selskapet gjorde det helt klart at de måtte forholde seg til norsk lovverk.

DÅRLIG TUR: Omgivelsene er idylliske, men sesongarbeiderne VG har snakket med har ikke hatt et godt opphold i Norge.

Likevel hevder altså Silva at det først i midten av august ble klart for selskapet at de ikke kunne følge portugisiske regler med ansatte som jobbet i Norge. De har vært i Norge siden starten av juni.

– Jeg ble sjokkert da jeg fikk vite det. Vi vil gjøre alt lovlig, sier Silva.

I slutten av august har flere av de ansatte fått oppsigelsesbrev de bes om signere, selv om kontraktene deres slår fast at de skal ha arbeid lenger. I oppsigelsesbrevet står det at de ved å signere aksepterer at all lønn er utbetalt og at firmaet ikke skylder dem noen penger.

TERMINERING: I denne kontrakten som flere av de ansatte har blitt bedt om å signere, står det at kontrakten termineres og at arbeidstakeren erklærer at han har fått betalt alt han skal fra det portugisiske selskapet – selv om de ikke har det. Foto: Privat

Ikke fått D-nummer

Arbeiderne har heller ikke fått D-nummer, som tilsvarer fødsels- og personnummer for arbeidsinnvandrere. Dette trengs både for å få skattekort og for å få helsehjelp i Norge.

Det portugisiske firmaets advokat, Daniel Nogueira Teixeira, skriver i en e-post at det ikke er nødvendig med D-nummer når de ansatte bare er i Norge i tre måneder.

Skatteetaten skriver imidlertid at alle som arbeider i Norge må ha D-nummer og skattekort. Teixeira har ikke besvart VGs oppfølgingsspørsmål om dette.

Teixeira bekrefter videre at firmaet har bedt ansatte om å reise hjem før kontraktene deres ender, men sier det er på grunn av manglende arbeidsvilje, ubegrunnet fravær og manglende respekt for lederen deres. Han har ikke besvart VGs oppfølgingsspørsmål om dette er noe de ansatte har fått varsel om før de ble bedt om å dra hjem og om de kan legge frem disse varslene.

les også

Arbeidsministeren om jordbærplukkere: – Åpenbart hull i lovverket

Bonden: – Har vært litt redd dette

Da VG snakker med bonde Marius Egge første gang, sier han at han ikke kjente til at de ansatte fikk betalt halvparten av den norske timelønnen før VG tok kontakt med ham.

– Jeg er glad for å få informasjon om det nå. Jeg har vært litt redd for dette. Jeg hadde en mistanke om at det ikke var helt etter boka, sier han.

– Hvis du var redd for dette, burde du ikke ha sjekket det?

– Jeg var ikke redd i starten. Jeg hadde en prat med advokaten min før hun dro på ferie og sa at vi bør få dobbeltsjekket dette. Så tok hun tak i det da hun kom tilbake fra ferie. Nå skal vi sørge for å få oversendt bankkontoutskrifter av lønnskjøring til firmaet, så vi kan se at de betaler ordentlig, sier Egge.

Han har ikke besvart VGs spørsmål om når dette kommer til å være gjort.

VIL BETALE: – De som jobber her skal få den norske tarifflønnen, sier bonde Marius Egge. Her fra 2017. Foto: Therese Alice Sanne

I et annet intervju med VG sier han at hvis noen ikke har fått betalt det de har krav på, skal han betale det selv.

Da VG så tar kontakt med bonden på nytt etter å ha snakket med advokaten til arbeiderne, bekrefter han å ha mottatt brevet fra de ansattes advokat.

– På generelt grunnlag understreker jeg at vi har inngått en avtale om kjøp av tjenester, vi har ikke leid inn arbeidskraft. Vi har hele tiden vært tydelige på at arbeidstakerne skal betales i henhold til norske minstelønnssatser, og det forventer vi at har blitt gjort, sier Egge.

Når denne saken publiseres, er det gått over to uker siden de ansatte ved gården tok kontakt med advokat for første gang.

De har fortsatt ikke fått lønn i henhold til norsk tariff, og ikke fått lønn for august som skulle vært utbetalt 5. september. I helgen fikk de mat fra Kirkens bymisjon i Drammen.

De ansatte VG har kontakt med sier de er nervøse og usikre. De får ikke jobbe, men ønsker heller ikke å dra hjem.

– Jeg tror ikke vi får pengene våre hvis vi drar til Portugal nå. Jeg tør ikke å dra før jeg har pengene på konto, sier en av dem.

Mer om

  1. Arbeidsinnvandring
  2. Jordbruk
  3. Jordbær
  4. Lønn
  5. Portugal
  6. Bangladesh
  7. Lier

Flere artikler

  1. Underbetalte arbeidsinnvandrere bekymret for familien hjemme: – Jeg er redd og har angst

  2. Jordbærplukker jobbet for 63 kroner timen – nå får han 80.000

  3. Ber politiet etterforske menneskehandel av utenlandske arbeidere

  4. Ber om voksenopplæring til norske bønder

  5. Polske jordbærplukkere: Fikk 1807 kroner etter 14 dager

Fra andre aviser

  1. Bemanningsbyrået skyldte 81 ansatte millioner i lønn. Fagforbund kaller det et grovt lønnstyveri.

    Aftenposten
  2. Slik fikk PwC betalt for å planlegge arbeidet de senere skulle få statlig kontrakt på

    Aftenposten
  3. Direktoratet lot PwC-partner lede arbeidet med prestisjeprosjekt. Så fikk selskapet kontrakt verdt 75 mill.

    Aftenposten
  4. Slik blir den nye koronahverdagen

    Aftenposten
  5. PwC fikk hundretusener for å videresende legefakturaer til Direktoratet for e-helse

    Aftenposten
  6. Mangemillionærer på flyttefot til liten nordlandskommune

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no