Listhaug frykter gettoer: Her vil hun si nei til alle nye flyktninger

Frp-nestleder Sylvi Listhaug slår getto-alarm. Hun foreslår at syv kommuner får flyktningstopp på grunn av for høy andel ikke-vestlige innvandrere.

– Vi kan ikke lenger tillate oss å ha en naiv tilnærming til den utfordringen innvandringen gir. Vi har kartlagt andelen innvandrere i Oslo og funnet at følgende områder ville vært definert som en getto i Danmark: Rommen, hvor 67 prosent har innvandrerbakgrunn, Haugenstua (66), Furuset (63) og Fossum (63). En rekke andre områder nærmer seg og om få år vil et område med 100 000 innbyggere nå grensen for hva danskene definerer som getto. Vi vil derfor fremme tre konkrete forslag til tiltak, sier hun.

– Kommuner som har 15 prosent eller høyere andel ikke-vestlige innvandrere skal ikke bosette flere flyktninger. Gjør de det, får de ikke en krone i støtte fra Staten. Det gjelder Oslo, Lørenskog, Drammen, Skedsmo, Rælingen, Ullensaker og Askim, sier hun.

Må vente i ti år på å flytte til Oslo

– Det andre er at fordi presset på Oslo og disse kommunene er så stort, så vil vi nekte flyktninger som ikke kan dokumentere at de er selvforsørget, å flytte til disse kommunene eller områdene. Flyktninger som bosettes vil ikke kunne flytte fra bosettingskommunen før det har gått ti år, med mindre vedkommende kan forsørge seg og sin familie, sier hun.

– Det tredje er at IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) skal nektes å overprøve en kommune, hvis kommunen ikke ønsker å motta flyktninger, sier Listhaug.

Frp har hentet tall fra SSB over hvor mange ikke-vestlige innvandrere det er i landets kommuner. I oppdraget er ikke-vestlige innvandrere definert som Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, samt land i Europa utenom EU/EØS. Begrepet innvandrer inkluderer her også norskfødte der begge foreldre er utenlandskfødte.

Listhaug leder Frps innvandrings- og integreringsutvalg.

– Vi skal levere en innstilling i vår, som skal ut på høring i partiet. Arbeidet skal munne ut i innspill til partiprogrammet før stortingsvalget i 2021, sier Listhaug.

Hun sier de i sin vurdering av hva som er getto, ha lagt til grunn den danske regjeringens definisjoner i deres «Gettoplan», som definerer et område som en getto dersom det består av mer enn 1 000 innbyggere og befolkningen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn utgjør over 60 prosent.

– Danskene har gått foran i arbeidet mot oppbygging av gettoer. Vi ser klare tendenser til gettoer og begynnende «svenske tilstander» også i Oslo, sier hun.

– I tillegg til de områdene i Oslo med over 60 prosent ikke-vestlige innvandrere, ligger delbydelene Bjørnerud, Bjørndal og Vestli svært nær denne grensen.

– Grunn til å slå alarm

– Vi et stort, sammenhengende byområde i Groruddalen og Søndre Nordstrand, som har en befolkning på hele 82 400 personer som ville kunne blitt definert som en getto, ifølge den danske gettoplanen, sier Listhaug.

– Dere bruker ordet getto og har delt opp innvandrere i grupper og opererer med ikke-vestlige innvandrere. Det vil provosere mange?

– Vi legger til grunn den danske definisjonen av getto, så får vi se hva tilbakemeldingene i høringsrunden vil være.

– Er ikke getto et område hvor enkeltgrupper samles – og ikke folk fra ulike land som Polen, Pakistan, India og Somalia?

– Når over 60 prosent har innvandrerbakgrunn, som er det grunn til å slå alarm, fordi det norske språket og den norske kulturen da ofte er under press.

– Hvorfor bare ikke-vestlige innvandrere?

– Fordi det er her integreringsutfordringene er størst. Det er ofte stor forskjell på kultur og verdier i Norge kontra disse landene som gjør det mer utfordrende å bli integrert. Vi regner med at det kan vekke debatt og den er vi innstilt på å ta: Vi har blitt kalt rasister før for forslag og politikk som senere har blitt norsk politikk, sier hun og legger til:

– Vi gjør dette for å sikre at de som kommer til Norge kan bli raskt integrert og komme i jobb. Det er for dem vi fremmer disse forslagene, fordi vi ser at integrering går saktere når gettotendensene øker.

– På oppdrag fra Frp

VG møter henne og utvalgets nestleder, Jon Helgheim. Han er fra Drammen.

– I hvor mange andre byer er det ifølge dere gettoområder?

– Det er noe vi ønsker en kartlegging av. Målet er at det lages et integreringsbarometer, men masse ulik statistikk. I Drammen er eksempelvis Fjell et slikt område, hvor innvandrerandelen er veldig høy.

Han sier de har tatt utgangspunkt i statistikken fra SSB for ikke-vestlige innvandrere, som er definert som første generasjon innvandrere og norskfødte med to utenlandsk fødte foreldre.

– SSB lager nasjonal statistikk over ikke-vestlige innvandrere. Den kommunale oversikten har de laget på oppdrag fra Frp, sier Helgheim.

– I Danmark er mye mer lett tilgjengelig statistikk, blant annet som viser bakgrunnen til kriminelle. I Norge og Sverige synes de fleste politikere at slike fakta er for ubehagelige, det er enklere å se en annen vei. Dette er en oppskrift på økte integreringsproblemer og full fart på vei mot svenske tilstander også i Norge, dersom det ikke vises politisk mot og handlekraft, sier han:

– Frp sørget for opphopning

Byrådsleder Raymond Johansen (A) tar utspillet fra Listhaug med stor ro:

– Dette er fullt og helt opp til regjeringen å bestemme. Oslo kommune forholder seg til anmodningen vi får fra regjeringen på hvor mange flyktninger de vil at vi skal bosette. I år har vi sagt ja til regjeringens ønske om å bosette 250 flyktninger, men vi har tidligere sagt nei til ønsket om å bosette 3000 flyktninger i en brakkelandsby på Stovner.

Han mener at Ap-styrte Oslo har endret hvordan flyktninger bosettes:

– Da Frp og Høyre styrte Oslo, ble det en opphopning av flyktninger i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Oslo indre øst. Vi har dreid bosettingen mot områder med få innvandrere og høy integreringsevne. Det øker sjansene for at vi lykkes med integreringen, sier Johansen.

Oppdatert grafikk: I kategorien «innvandring» inkluderer SSB personer som har innvandret til Norge og norskfødte med to innvandrede foreldre. I en tidligere versjon i denne saken, var disse to kategoriene slått sammen til en felles kategori kalt «innvandrere». I en oppdatert versjon har VG vist de nedbrutte tallene, altså både den samlede innvandringskategorien, personer som har innvandret og norskfødte.

Den oppdaterte grafikken ble lagt inn 03.05.2019 klokken 19.35.