LØSER SOMMER-MATTE:  Stephanie Page (20) har tatt fagbrev som kokk, men trenger en matematikk-eksamen for å ha endelig fullført kokkeutdannelse. Derfor svetter hun over matematikkoppgavene på sommerskolen mens andre unge soler seg eller jobber i sommerferien.
LØSER SOMMER-MATTE: Stephanie Page (20) har tatt fagbrev som kokk, men trenger en matematikk-eksamen for å ha endelig fullført kokkeutdannelse. Derfor svetter hun over matematikkoppgavene på sommerskolen mens andre unge soler seg eller jobber i sommerferien. Foto:Hallgeir Vågenes,VG

Svakeste matte-eksamen noensinne

Mattekrisen på langt nær over i norsk skole

INNENRIKS

Vil ta minst ti år før pilene peker oppover, mener ekspert

Stephanie (20) løser matteoppgaver på sommerskole

Den ene skolestatsråden etter den andre ville løse mattekrisen. Men parallelt ble resultatene bare dårligere og dårligere.

Publisert: Oppdatert: 02.07.15 09:05

Vårens eksamen i matematikk ga det svakeste resultatet som er målt, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Noe kunne tyde på at norske elever hadde snudd en nedadgående trend da norske elever viste størst fremgang av alle i matematikk-faget i den internasjonale TIMSS-testen som kom i 2012.

Men vårens eksamens-resultater som kom sist uke, styrker ikke den teorien.

For nå viser Utdanningsdirektoratets egen statistikk at avgangselevene i 10. klasse aldri tidligere har kommet ut med en dårligere snittkarakter i matematikk enn i vår.

Les også: Her strøk over halvparten

Et karakter-snitt på 2,9 på eksamen i matematikk i 10. klasse, er første gangen det er registrert en snittkarakter på 2-tallet.

Samtidig viser matte-karakterene etter eksamen i videregående at andelen som får karakteren 1 eller 2 også er høy. I de praktiske matematikkfagene får over 50 prosent av elevene karakteren 1 eller 2.

Taggere bommet på rettskrivningen: «Fuck schoul!»

Bekymret igjen

Avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet, legger ikke skjul på at hun er uroet.

– De svake eksamensresultatene i matematikk, bekymrer oss. Vi vet også fra internasjonale undersøkelser at norske elever ikke presterer veldig høyt i matte. Hvert år evaluerer vi noen bestemte eksamener eller temaer. De svake resultatene gjør at vi trenger å undersøke eksamensoppgavene i matematikk nærmere med tanke på arbeidsmengde og vanskegrad. Det er vi allerede i gang med, sier hun til VG.

Inghild (19) skulket et halvt semester og droppet ut: Kom tilbake med åtte seksere

Les også: Tredjeklassingen som aldri har hatt svømming på skolen

– Hva må til for å snu trenden etter at en rekke utdannings-statsråder har uttalt at nå skal vi styrke utdanningen i matematikk?

– Det finnes ikke et enkelt svar på hva som skal til for å øke elevenes ferdigheter i matematikk. Det er satt i gang flere satsinger for å øke kompetansen til både elever og lærere. En av de siste er satsingen på realfagskommuner. Vi har valgt ut 34 kommuner som forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole, svarer Skillinghaug.

Les mer: Denne superklassen fikk 85 seksere!

Svetter over matteoppgaver

På Bergen katedralskole sitter Stephanie Page (20) og løser matematikkoppgaver mens andre ungdommer nyter sommerferien eller skjøtter sommerjobben. Hun er en av mange som har slitt med matematikk-faget siden ungdomsskolen. I vår tok hun fagbrev som kokk, men mangler matte-eksamen for å ha en fullverdig yrkesutdannelse.

– Huff. Jeg har slitt med det meste som ikke er pluss og minus, sier Stephanie åpent. Hun mener bestemt at matematikk er relevant både i kokkeyrket og i andre yrker. Men hun trenger påfyll og repetisjon for å bestå eksamen.

Derfor bruker hun deler av sommeren på Røde Kors og Hordaland fylkeskommunes sommerskole. 250 elever har tatt eksamen de åtte årene skolene har drevet. 174 har bestått, noe som gir en beståttprosent på 70.

Lærer: Kast PC-en ut av skoletimene

Knekker selvtillit

Tilbake til matteresultatene på ungdomsskolen. Der er det hele sju av ti elever som får karakteren 1, 2 eller 3.

Mangeårig mattelærer i ungdomsskolen, Magnus Skrunes, mener det må bli slutt på at elevene selv får skylden for de svake karakterene i matematikk. Han mener alle politiske partier må få øynene opp for at matematikk-faget fortsatt er inne i en langvarig, dyp krise.

– Jeg forstår ikke at sentrale politikere år etter år kan sitte og se på at matte-karakterene bare synker mens tusenvis av elever sitter igjen med knekt selvtillit og veldig negative opplevelser av å mislykkes i matematikk, sier Skrunes, som selv har hovedfag i matematikk.

Northug-trener: – Vås å kombinere toppidrett og utdanning

– Det er ren uforstand å legge ansvaret for resultatene over på elevene. Her må det gjøres endringer i stoffet som skal læres og i tiden som brukes på matematikkundervisningen for å skape mer mestring, mener lærerveteranen.

Mangler matte-forståelse

Leder for det regjeringsinitierte Matematikksenteret, Kjersti Wæge, velger å se mest fremover.

– Matematikkundervisningen dreier seg ofte om at elevene lærer seg regneregler – og kommer frem til et svar. Det er en utfordring at mange norske lærere hverken har den matematikk-faglige kompetansen eller den matematikk-didaktiske kompetansen som skal til, sier Wæge.

– Hva gjør det med selvtilliten til unge som får så lave karakterer i matematikk?

– Jeg tror at når så mange elever mangler den grunnleggende forståelsen i matematikk og får så lave karakterer, så er det med på å knekke selvtilliten deres. Samtidig er det dessverre godtatt at foreldre kan si at «jeg var heller ikke så god i matte, men jeg har da klart meg bra likevel.» Den holdningen må vi endre. Vi må legge mer vekt på forståelse i matematikk-faget og mindre på pugging, svarer mattesenter-lederen.

Husker du? Slik ble de toppstudenter

Kulturendring

– Hvordan har så mange både utdanningsstatsråder, lærere og elever ha kunnet famle i mørket så lenge?

–Vi merker faktisk en endring hos lærerne nå. Det er blitt interessant å undervise matematikk med sikte på forståelse fra elevene. Vi snakker om en kulturendring.

– Når vil resultatene vise seg på elevenes eksamensresultater?

– Vi trenger nok ti år, minst. Det tar tid mellom tiltak og resultater i skolen. Det vil nok ta fem år eller mer før lærerne får satt i gang dette på bred front. Og resultatene blir nok ikke synlige før noen år etter det igjen, svarer Wæge.

Les også: - Karakterpresset gjør oss syke

Dette sa skole-statsrådene:

«Dette at jenter sakker etter i matematikk, er noe vi må se nærmere på.» Undervisningsminister Jon Lilletun (KrF) til VG i 1998.

«Vil gjøre faget mer spennende og konkret - spesielt med sikte på å få flere jenter interessert og engasjert.» Utdanningsminister Trond Giske (Ap) til VG i 2001.

«Dette er veldig, veldig dårlig! Dette er dramatisk.» Utdanningsminister Kristin Clemet (H) til VG om at hver tredje lærerstudent strøk i matte i 2002.

Les tipsene: Her er ekspertenes beste studieråd

«De må raskt kunne lære å uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, regne og ikke minst mestre en PC.» Kunnskapsminister Øystein Djupedal til VG i 2007.

«Vi skal sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan matematikkfaget undervises.» Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til VG i 2009.

«På fjerde trinn i matematikk er Norge det landet i hele den internasjonale undersøkelsen som har sterkest framgang.» Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til VG i 2012 etter TIMSS-undersøkelsen.

«Etter ti år med skolegang skal du ha fått med deg den verktøykassen du trenger for å klare deg resten av livet.» Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i VG 2015.

Ekspert: Dette bør du tenke på når du velger utdanning

Her kan du lese mer om