Kvinne: – Noen voksne må ha visst om det som skjedde

– Noen voksne må ha visst om det som skjedde, men ingen
gjorde noe.

  • Thor Harald Henriksen
  • Eirik Linaker Berglund
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Hun stolte på den voksne mannen. Han var jo en bekjent.

– Overgriperen sa til meg «det er dumt hvis noen skal få vite om dette, og det er dumt hvis det skulle skje noe med mammaen eller broren din». Jeg husker at jeg tenkte mye på det han sa og hva som kunne skje, forteller den unge kvinnen til VG.

Mannen ble anmeldt, men saken henlagt på grunn av bevisets stilling.

– Jeg turte ikke å fortelle alt til politidamen. Det har jeg klandret meg selv for i mange år. Jeg følte meg ikke trodd av politiet. Jeg følte meg ikke trodd av pappa. Henleggelsen klandret jeg mamma for.

Da hun i tenårene fikk psykologhjelp, begynte hun å huske mer. Minnene og detaljene kom tilbake.

Bakgrunn: Slik jobbet VG med denne reportasjen

– Håper han får som fortjent

Hun forteller om det som begynte med beføling på ryggen eller rumpa når andre ikke så på - og ekle blikk.

Om den gangen hun ikke fikk sove på overnattingsbesøk. Hun sier at han kysset henne og befølte henne og seg selv mens han holdt henne fast.

Hun forteller om den gangen han satt barnevakt og skal ha forgrepet seg på henne.

– Jeg lå i senga og gråt etterpå. Lavt, så han ikke skulle høre meg.

Hun forteller om mange andre episoder hun husker som ekle. I 2014 anmeldte hun mannen på nytt. Saken ble imidlertid ikke gjenopptatt, på grunn av mangel på nye beviser.


– Jeg vil ikke at han skal tro jeg har glemt hva som skjedde. At han skal tro at han har vunnet. Jeg håper han får som fortjent, sier kvinnen til VG.

Moren anmeldte saken

Hun fortalte første gang om overgrepene etter at familien flyttet fra bygda.

– Jeg bare nevnte for mamma at jeg var glad jeg ikke skulle se ham flere ganger. Jeg visste ikke at det han hadde gjort var feil, men jeg visste at det føltes feil.

Det var moren som anmeldte saken første gang.

De senere årene har kvinnen fått vite at hun selv i barneårene på et tidspunkt fortalte hva overgriperen hadde gjort til en som var på besøk.

– Jeg har vært bitter for at vedkommende ikke tok det videre, men ikke nå lenger. Jeg forstår det på en måte. Kanskje var det redsel. Stedet det skjedde er en liten plass. Samtidig forstår jeg ikke hvorfor ikke hensynet til meg ble satt først, sier kvinnen.

Overgrepene hun mener seg utsatt for har ødelagt mye for henne. Hun forteller om skam. Om det å føle seg skitten.

– Ekkelt å komme tilbake

For to år siden hadde hun bestemt seg. Hun ville gjøre slutt på livet. Moren snakket henne fra det.

– Jeg gikk til psykolog, men følte ikke at det hjalp. Jeg tenkte at hvis det ikke går an å hjelpe meg, er det ingen vits i å være her, sier kvinnen.

I dag har hun det mye bedre. Tilbake til hjembygda reiser hun imidlertid kun hvis det er strengt nødvendig.


– Jeg synes det er veldig ekkelt å komme tilbake. Jeg tenker at lokalsamfunnet har mye av skylda for min situasjon. Noen voksne må ha visst om det som skjedde, men ingen gjorde noe.

– Det virker som om folk i bygda tenker mer på sitt eget rykte enn på helsa til sine egne unger, sier kvinnen til VG.

Hun er en av 11 menn og kvinner som i VG Helg lørdag fortalte sin historie om seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene i den nordnorske kommunen:

«Liv»: – Etter at pappa ble satt i fengsel, ble jeg fritt vilt i bygda

Karl Edvard Urheim: – Vi må utfordre fortielseskulturen

Kvinne: Fortalte predikant om overgrep – ble ikke hørt

Kvinne: – To av mine barn er utsatt for overgrep

Kvinne: Følte seg forpliktet til å tilgi overgriperen

Mann: – Man må ikke tie det ihjel, man må snakke det ihjel

Kvinne: – Når jentene ble 16, var det fritt frem

Marion Knutsen: – Ofrene har blitt påført skammen

Kvinne: – De lo mens det pågikk

Marlene Knutsen: – Folk må ikke la seg tvinge til taushet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder