REDDET: 22.juli 2011 befant Jannike Arnesen (23) seg på Utøya. Hun satt på brygga før skytingen startet og ventet på å bli hentet av en båt som skulle til land. Etter bomben i Oslo ønsket hun å reise hjem til sin lillesøster, som var alene. Derfor var hun en av de første som kom seg fra øya. Foto: Kyrre Lien VG

Lever med overlevelsesskyld etter 22.juli: Jannike (23): – Det har vært tøft å være en av de virkelig heldige

KRISTIANSAND (VG) Jannike Arnesen (23) var en av de første som kom seg trygt fra Utøya. For henne ble skyldfølelsen vanskelig å leve med.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Jeg syntes det har vært tøft å være en av de virkelig heldige, sier Arnesen til VG.

Hun var en av ni som berget livet ved å komme seg vekk fra Utøya på fergen MS «Thorbjørn». For henne har det vært vanskelig å skille mellom lykken over å ha overlevd, og følelsen av at man skulle byttet plass med noen av dem som mistet livet.

– Jeg var livredd for å dø, men var heldig. Det har jeg tenkt mye på i ettertid. Vi mennesker er jo sånn – vi tenker at vi burde ha byttet plass med noen, eller at det er urettferdig at andre måtte dø, sier Arnesen.

Les også: Minnes datteren Synne (18) med rosehav fra hele verden

Ikke uvanlig at man bebreider seg selv

Overlevelsesskyld er ikke uvanlig blant terrorofre forteller forskere VG har snakket med.

FORSKER: Helene Aakvaag er doktorgradstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress Foto: Pressebilde

– Fra studier av folk som har vært utsatt for traumatiske hendelser vet vi at skyldfølelse kan vedvare i lang tid, noen ganger i mange år. Vi mennesker er lagd sånn at vi forestiller oss hvordan ting kunne ha blitt, «hva om jeg hadde løpt den andre veien? Kunne venninnen min overlevd?». Det kan være veldig vonde tanker å ha, sier Helene Aakvaag.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Senteret står bak en rekke studier i forbindelse med 22. juli. Blant annet en undersøkelse av skyldfølelse.

– Den gangen oppga nesten halvparten (44 prosent) at de følte skyld. Det var omtrent fire måneder etter angrepet, altså ganske kort tid etterpå, men andelen var høy, sier Aakvaag.

Hun legger til at det ikke finnes nyere studier og mener det trengs mer forskning på området.

22/7: Døgnet som forandret Norge

Kritikken raste

Jannike Arnesen var sammen med daværende AUF-leder Eskil Pedersen på MS «Thorbjørn». I tiden etter 22. juli har han blitt beskyldt for å ha stukket av fra ansvaret. I kommentarfelt og i innboksen, raste kritikken. Pedersen ble anklaget for å være feig, at han lot andre i strikken for å redde seg selv.

– Jeg var veldig opptatt av at jeg ikke skulle la det definere hverdagen min. Hvis du lar det gå inn på deg, blir det veldig vanskelig å stå opp om morgenen. Det var viktig for meg at de som hetset og drapstruet ikke skulle få vinne, sier Pedersen i dag.

Jannike var leder av Kristiansand AUF og ble rammet av kritikken.


– Det har vært utrolig vondt. Det er vanvittig at folk skal stille spørsmål ved om vi kunne gjort noe annerledes. Det er vanskelig å tenke seg at en annen 19-åring ville gjort noe annet i samme situasjon.

To av de seks som reiste sammen med Arnesen til Utøya, kom aldri hjem.

– Jeg har opplevd å få kommentarer fra nett-troll, som ikke skjønner at hvor du befant deg på Utøya var tilfeldig. Jeg har spurt meg selv hvorfor han ikke begynte å skyte med en gang? Hvorfor gikk han forbi meg opp bakken? Hvorfor skjøt han meg ikke? Jeg har vært heldig, og det er jeg takknemlig for, men kritikken har vært tøff.

Jannike Arnesen etter 22. juli: – Det handlet om å komme seg vekk

SKYLDFØLELSEN: Liv Tørres befant seg i Regjeringskvartalet da bomben gikk av 22. juli. Hennes kollega og gode venn, Hanne Løvlie, ble drept. Foto: Kyrre Lien VG

Har kjent overlevelsesskyld

Liv Tørres (55) overlevde angrepet mot regjeringskvartalet. Hun hadde siste dag som politisk rådgiver i arbeidsdepartementet 22. juli. På plassen foran høyblokka sto kollega Hanne Løvlie (30) og ventet på at Liv skulle kjøre opp fra parkeringskjelleren for å levere inn nøkkelkortet sitt.

Så smalt det.

KRISEPSYKOLOG: Atle Dyregrov har behandlet mange som sliter med overlevelsesskyld. Foto: Hallgeir Vågenes VG

– Jeg har ofte tenkt at hadde det ikke vært for meg, så hadde ikke Hanne stått der, sier Tørres.

– Lignende ting har nok mange av dem som var tett på den dagen, kjent på. Enten tenker man at «hadde det ikke vært for meg, så hadde ikke den eller den personen vært der», eller så kjenner man skyld over hvor tilfeldig alt er. Det er terrorens karakter.

Sett denne? Slik skjedde angrepene 22. juli

Mange bebreider seg selv

Psykologspesialist Atle Dyregrov har behandlet flere at de overlevende etter 22. juli. Han sier det ligger i menneskets natur og stille spørsmålet «hva hvis?».

– Ofte bebreider vi oss selv for det vi ikke gjorde eller gjorde. Kunne jeg hjulpet, bare jeg hadde handlet annerledes?

Dyregrov advarer. Hvis enkelte fremdeles kjenner at skyldfølelsen tar mye plass bør de søke hjelp.

– Kanskje er det ikke nok forståelse for slike tanker i samfunnet? Mange kan nok bli avfeid med «du kan skjønne at du ikke må tenke slik».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder