Telenor-sjef Sigve Brekke: – Det har vært en tung høst

DAVOS (VG) Telenor-sjef Sigve Brekke sier han nettopp har begynt på en maraton for Telenor. Han sier de skal vinne, men hvis de ikke lykkes, kan de være borte om ti år.

I et relativt lite møterom i Hotel Belvedere i Davos sitter Telenor-sjef Sigve Brekke. Rommet er fylt til randen av folk, som er kommet for å høre noen av verdens ledende teleeksperter vurdere fremtiden. De er fra General Electric, Lloyds, Kaspersky Labs, Tradeshift og WiSeKey.

Og Telenor.

De forteller hvordan de etablerte teleselskapene mange steder er i ferd med å bli utkonkurrert, i nisje etter nisje.

– Eksperter sier 40 prosent av de etablere teleselskapene er borte om ti år, sier Brekke.

De andre nikker.

– Det er alvor, sier Brekke til VG etter møtet:

– Vi er aldri blitt truffet så kraftig av konkurranse som nå. Hvis Telenor ikke evner å lede an i fornyingen som må til, kan vi faktisk også være borte om ti år.

– Dere kan dø som selskap?

– Ja, men jeg er overbevist om at vi skal greie det. Men det kommer til å bli krevende.

Telenor-konflikten: Oppskriften på dårlig stemning

– Kan du forklare hva som møter dere?

– Hele businessmodellen til Telenor angripes. Hittil har vi kontrollert hele kjeden av tjenester, men nå utfordres vi av softwareløsninger og produkt for produkt dukker det opp konkurrenter som vil ta våre markeder. Tidligere kontrollerte vi tale, SMS og MMS. Nå kommer det stadig nye spennende løsninger og konkurrenter.

Her i Davos får han prate fag og han opplever det som befriende etter høstens styr.

– Det har vel vært styr hele tiden siden jeg begynte som Telenor-sjef for halvannet år siden, sier han.

Les også: Seks av åtte konserndirektører i Telenor er borte etter at Brekke kom

Han vet veldig godt at mediene stort sett hver gang han omtales, ramser opp cv-bråket, saken om manglende kvinner i ledelsen, Vimpelcom-korrupsjonen og høstens batalje hvor Telenor-styreleder Gunn Wærnes ville kvitte seg med Brekke.

– Noen annet: Du begynte med over 20 i toppledelsen og kuttet nå til 12. Tar du selvkritikk for å ha fylt opp med for mange da du tiltrådte?

– Nei, det var helt nødvendig. Jeg har planer om å bygge et av verdens ledende globale teleselskaper og det var helt nødvendig å få med alle delene av selskapet, slik at vi sammen kunne bygge en felles global strategi. Nå som vi har skapt den forståelsen og den plattformen, var det neste naturlige skrittet å kutte ned til tolv toppledere for de fire områdene vi skal satse på: Skandinavia, Europa/Øst-Europa og de modne og de fremvoksende markedene i Asia.

Les også: Dette er Brekkes karriere

Innrømmer India-flopp

– Nå har dere brent av 26 milliarder kroner i India og beste bud er på tre milliarder; dere risikerer å tape 23 milliarder. Hvor trådte dere feil?

Han blir stille. India-satsningen var hans baby, hvor han som daværende Asia-sjef la inn stor prestisje på å lykkes. Nå tar han selvkritikk.

– Det er to årsaker til at vi ikke lykkes: Konkurransen ble veldig tøff og inntektene falt dramatisk. Samtidig ble prisene på nye lisenser skyhøye. Det er en dårlig kombinasjon.

– Som gjør at dere taper penger og ikke har råd til å investere nok til å snu det: Dere må selge dere ut?

– Det er ubehagelig, men vi ser fortsatt etter løsninger. Det er ikke positivt at vi ikke kan tilby datatjenester til kundene, fordi vi ikke har råd til slike lisenser.

India-pluss

Men han sier det er en del av India-satsingen som ikke kan telles i penger.

– Vi har virkelig lyktes i Myanmar, fordi vi i stor grad overførte India-konseptet dit. Der har det blitt en suksess. Det skyldes blant annet at mange ble med fra India til Myanmar.

– Dere er involvert i en hittil ukjent sak, der Økokrim er koplet opp, hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet i et land dere er involvert i?

– Vi gikk til politiet i dette landet, med våre mistanker. Så får vi se hva som kommer ut av det. Vi har lovet politiet ikke å si noe, på grunn av etterforskningen, så det kan jeg ikke si noe om.

– Ikke bra i det hele tatt

– Selskapet deres i Bangladesh har sponset spesialstyrker som er brukt mot deres egne ansatte, som streiker for å kunne organisere seg?

– Jeg synes ikke det er bra i det hele tatt, men også det ble funnet gjennom egne undersøkelser som viste at det hadde foregått brudd på våre etiske retningslinjer.

Brekke vil kunne gå inn i historien for flere forhold, men han vil i hvert fall gå inn i historien som toppsjefen som nektet å gå av da styrelederen ville at han skulle gjøre det.

VGs Astrid Mæland kommenterte: Oppskriften på dårlig stemning

Slik kan skje i småselskaper, men Telenor er ikke en pølsebu: Feiden skjedde i den statlige dominerte telegiganten høsten 2016.

– Forstår du at folk stusser over at toppsjefen blir sittende når styrelederen ber deg gå av?

Stille igjen.

– Jeg erkjenner at det var krevende og at det var en tøff høst. Vi diskutere flere temaer gjennom den prosessen og jeg konstaterer at et samlet styre uttrykker full tillit til meg. Og: Vi har blitt enige om en meget god digital strategi som skal kunne gjøre oss til en global vinner.

Per Valebrokk kommenterte: Sigve Brekke må gå av

– Hva har du lært av denne prosessen?

– Å hele tiden ha full fokus på at vi skal bli bedre. Sørger du for det, så er det lettere å få folk med seg. Så er det slik at vi har hatt flere saker med brudd på våre retningslinjer, som vi kunne vært for uten. Men også der gjelder det å lede an for å unngå slike uheldige saker i fremtiden.

– Er det forhold som ikke er avklart, som gjør at du risikerer ny mistillit?

– Nei, vår gjennomgang har vært grundig og endte med at styret har full tillit til meg.

– Hvordan er ditt forhold i dag til styreleder Wærsted?

– Vi har et utmerket forhold. Vi har samarbeidet godt og jeg vet jeg har full tillit hos henne.

Wærsted om Telenor-feiden: Jeg sørger for å ha ryggdekning i styret

Intern støtte?

– Fire av tolv i den nye ledelsen er kvinner. Er det bra nok?

– Vi jobber målbevisst for å få opp dyktige kvinner i toppledelsen, men like viktig er det å få de inn i nivåene under toppledelsen. Blant våre topp-600-ledere er kvinneandelen 34-35 prosent. Den andelen er det viktig å få opp.

– Opplever du å ha tillit internt, blant de ansatte; det var mye murring i fjor, da fire av topplederne måtte gå etter Vimpelcom-saken?

– Flere av dem er ikke lenger med i konsernledelsen. Jeg er den første til å beklage at at det ble resultatet. Jeg vet at slikt ofte ikke bygger tillit på en god måte, men jeg tror vi har laget en plattform, ledelse og plan nå, som gjør at vi sammen skal vinne nye markeder og posisjoner.

Les også: Her er den nye Telenor-ledelsen