Historien om Norges laksekonsesjoner som skulle gå til de små - men endte opp hos de store

REAGERER: Håkon Kristian Tombre eier Tombre Fiskeanlegg i Hordaland. Han mener selskapet betalte en for høy markedspris for 2009-konsesjoner som de kjøpte. Foto: WENCHE MARIE ERIKSEN/OS & FUSAPOSTEN

Fiskeoppdretter: «Jeg kjenner selskap som fikk konsesjon, som var dødsdømte»

Fiskeoppdretter Håkon Kristian Tombre mener de har betalt en blodpris for flere lakse-tillatelser.

Artikkelen er over seks år gammel

- Vi har ikke fått noen konsesjon på mange år, heller ikke i 2009. For å være ærlig er nok noe av årsaken at vi ikke har jugd nok i søknaden: Vi har vært ærlige og ikke «pyntet» søknaden.

- Resultatet har blitt at vi ikke har fått og at vi derfor har måtte kjøpe av de som har fått konsesjoner, skyhøyt over det konsesjonen kostet, sier Tombre i Tombre Fiskeanlegg AS i Hordaland.

VG skrev torsdag at 20 av 65 konsesjoner som ble fordelt i 2009, er solgt videre - i stor grad fra mindre aktører, til større.

Det ble lagt en politisk føring for tildeling av 2009-konsesjonene: De skulle gis til mindre selskap.

- Slike politiske føringer er ikke mye verdt, så lenge loven fastslår at kvotene er omsettelige. I 2009 fikk mindre selskap, som knapt hadde livets rett, konsesjoner.

- Jeg kjenner selskap som fikk konsesjon, som var dødsdømte: De fikk konsesjonen for åtte millioner, solgte den videre, fikk betalt gjelden og satt igjen med en pen fortjeneste, sier Tombre til VG.

Fiskeriministeren slakter laksetillatelsene

Må løse «miljøutfordringer»

- Det illustrerer at de politiske føringene har ført til at noen har tjent grovt på konsesjonene - men vi og mange andre større aktører, har betalt prisen. Det fremstår som totalt unødvendig at vi må betale en slik overpris, sier Tombre.

Han forteller at deres selskap har syv konsesjoner.

- Seks av dem er kjøpt.

I 2013 ble det for første gang siden 2009 lagt ut en ny konsesjonsrunde, som skal avgjøres i løpet av 2014.

HAR DU BILDER, VIDEO, TIPS ELLER INNSPILL?2200@VG.NO || SMS/MMS til 2200 || 22000000

Konsesjonene koster denne gangen ti millioner kroner og gis til de som forplikter å redusere risikoen for rømning fra mærene, samt at de må forsikre at det er færre enn 0,25 hunnlus pr. fisk (eller 0,1 hunnlus for en strengere type konsesjon).

For de fleste av de 45 nye konsesjonene må de som får dem, også omgjøre en av sine eksisterende konsesjoner, til grønne konsesjoner.

Frithjof Jacobsen kommenterer: Gladlaksene ler hele veien til banken

Også denne gangen er det lagt klare politiske føringer: Grønne konsesjoner.

I betingelsene må søkerne legge vekt på at de skal løse følgende «miljøutfordringer»:

- Her er det SV-profilen som rakk å slå inn før den rødgrønne regjeringen gikk av. Det er vel og bra at man ønsker mer miljøvennlige anlegg, men jeg tror ikke det er veien å gå, til det er det for mange uklare forhold knyttet betingelser og drift av disse lisensene.

- Skal departementet frata konsesjonen hvis de finner fisk med mer hunnlus? Her ligger det an til tunge rettssaker, sier Tombre.

- En samlet vurdering gjorde at vi valgte ikke å søke denne gangen. Hvis man skal bygge slike grønne anlegg, vil kostnaden raskt komme opp i 40-50 millioner kroner med risiko for inndragning. Da er det bedre å sitte og vente.

- For å kjøpe fra de som får de grønne konsesjonene?

- Ja, det er ingen tvil at det vil være et marked for det. Hvis du kjøper en slik konsesjon, forplikter du i utgangspunktet å drive etter det grønne konseptet. Det kan bli utfordrende, da eksisterende eiere kan ha problem med grønne betingelser og få økonomi i dette.

- Betalte høy markedspris

Han tror mange andre store selskaper søker.

- Ti av de 45 konsesjonene er utformet slik at du bare forplikter at 20 prosent skal være grønne. Det gjør dem attraktive.

- Opplevde du at dere betalte en kraftig overpris for 2009-konsesjonen dere kjøpte?

- Det kjøpet gjaldt et helt selskap med to konsesjoner, fisk og anlegg, hvor konsesjonen bare utgjorde en del. Vi betalte en høy markedspris.

Selgerne var shipping og investeringsselskapet EGD Holding i Bergen (60 prosent) og CIT Holding i Fedje (40 prosent).

- Vi gikk inn i oppdrett da markedet lå nede midt på 2000-tallet og bygde opp selskapet. Det var gunstig å få den konsesjonen, men den var en av flere. Vi solgte oss ut da vi fikk en god pris, sier eier Espen Galtung Døsvig i EGD Holding.

- Vi kjøpte og solgte oss ut og inn av Fjord Drift, uavhengig av konsesjonen vi fikk i 2009, rundt halvannet år tidligere. Vi har ønsket å forbli i oppdrett, men største eier ønsket å selge, så da ble vi med, sier Idar Tangen, 70-prosenteier i CIT-Holding.

- CIT økte eiendelene sine fra 1,4 millioner kroner til 31 millioner kroner fra 2009 til 2010, da dere solgte?

- Riktig nok satt vi igjen med noe da vi solgte, men konsesjonen utgjorde bare en del: Vi hadde en god del av både fisk, utstyr, konsesjon og lokaliteter fra før, som vi solgte samlet. Dette var verdier som vi hadde bygget opp over mange år.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder