SKYLDER PÅ HØYREVELGERNE: Valgforsker Frank Aarebrot mener årets lave valgdeltakelse skyldes misfornøyde velgere på høyresiden.

SKYLDER PÅ HØYREVELGERNE: Valgforsker Frank Aarebrot mener årets lave valgdeltakelse skyldes misfornøyde velgere på høyresiden. Foto: Berit Roald , NTB scanpix

Aarebrot mener lav valgdeltakelse skyldes Høyre-svikt

Høyre: – Skivebom

Det går mot den laveste valgdeltakelsen i kommunevalget siden 2003. Det skyldes misfornøyde velgere på høyresiden, mener valgforsker Frank Aarebrot.

Geir Molnes
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Torsdag morgen var valgdeltagelsen beregnet til 59,9 prosent i kommunevalget, og litt over 55 prosent i fylkestingsvalget. Så lav har ikke deltagelsen vært siden 2003. Selv om valgforsker Frank Aarebrot gjerne skulle sett at flere brukte stemmeretten, ser han ikke på tallet som en bekymringsverdig trend.

Resultater: Sjekk valgresultatene for alle kommunene her

Den lave oppslutningen er situasjonsbestemt, og det er misfornøyde sofasittere på høyresiden som trekker deltagelsen nedover, mener han.

– Reaksjonen til mange misfornøyde velgere er å sette seg på gjerdet. For mange er det lettere å vise misnøye ved ikke å stemme, enn å bytte til et annet parti. Når så mange er velgere er misfornøyde med et stort parti som Høyre, må du forvente lavere valgdeltagelse. Tilbakegangen både for Høyre og Frp må ses i sammenheng med dette, sier Aarebrot.

Les også: Frp mister nesten alle ordførerne sine

– Burde reversert politikken

Valgforskeren, som selv er medlem i Arbeiderpartiet, peker særlig på regjeringens forslag om å myke opp arbeidsmiljøloven som en viktig grunn til misnøye blant høyresidens velgere.

Har du spørsmål om valget? Prøv VGs valgstudio

– Det var et greit tiltak i en periode med oljepriser på over 100 dollar fatet. Da var problemet å få flere syke mennesker i jobb. Men når 12 prosent av befolkningen er redd for å miste jobben sin, blir ikke den frykten beroliget av tilbudet om en midlertidig stilling. De forventer å få nye beskyttede stillinger tilbake igjen, sier han.

Professoren mener regjeringen burde reversert forslagene om å myke opp arbeidsmiljøloven da oljeprisene begynte å falle.

– De mangler musikalitet og blir straffet for det med lavere valgdeltagelse. Akkurat det samme gjelder Frps utspill om Syria-flyktningene. De klarte ikke å fange opp at det hadde skjedd en voldsom holdningsendring.

Høyre: – Skivebom

Generalsekretær Lars Arne Ryssdal i Høyre mener Aarebrot bommer med sin analyse om oppmykningen av arbeidsmiljøloven.

– Det er en skivebom. Det er nå som bedriftene er redde for å ansette folk at slike tiltak har noe for seg. Men vi har merket at LO gjør en ekstrem mobilisering av sine medlemmer i valgkampen, og det kan kanskje skremme noen av medlemmene deres på høyresiden til å sitte hjemme, sier Ryssdal.

Hagen om valgkampkritikken: Vi skulle lyttet til Hagen

Han tror også bildet av den synkende valgdeltagelsen er mer sammensatt enn det Aarebrot hevder, men gir også professoren delvis rett.

– Deltagelsen har vært nedadgående i kommunevalgene, med unntak av 2011, der det skjedde en voldsom mobilisering etter Utøya-terroren. Men det er nok også riktig at de partiene som går tilbake ikke nødvendigvis taper velgere til andre partier, men taper på at man ikke mobiliserer egne velgere.

Frp-leder Siv Jensen avviste tirsdag at det er noen krise i partiet etter at de havnet under ti prosent.

Mener deltagelsen er for lav

Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har tidligere sagt til studentavisen Universitas at ikke alle bør stemme ved valget. Han mener likevel at årets valgdeltagelse er i laveste laget.

– Jeg tror ikke det er så mange som har gode grunner til ikke å delta. Men om det betyr stor misnøye eller stor tilfredshet hos velgerne er ikke godt å vite, sier Malnes.

Les også: Slik kan landets store byer bli styrt

At den lave valgdeltagelsen er et demokratisk problem vil ikke professoren gå med på. Han fremhever at valgdeltagelse ikke er den eneste indikasjonen på politisk engasjement.

– En forklaring på at enkelte sitter hjemme i Norge er at de ikke kan bestemme seg. At det ikke er noen alternativer som peker seg ut som riktige. Da kan man bli rådvill og ubesluttsom, sier Malnes.

Frykter du at for mange i Norge har hørt på dine råd om ikke å stemme?

– Nei, ikke i det aller minste. I likhet med det meste professorer sier, så ble det nok gjenstand for humring, eller så gikk det hus forbi. Noen kolleger har bitt seg merke i det jeg sa, og jeg har fått passet mitt litt påskrevet. Men jeg tror overhodet ikke mine uttalelser setter dype spor.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder