FORFALL: - Det er to yrkesgrupper som vi ikke burde tillate å begå skrivefeil: Lærere og journalister. De burde være språkets og språklighetens frontkjempere i samfunnet, skriver Sanna Sarromaa Foto:Roar Hagen,

Hvor god er du i norsk? Test deg selv!

Finner du feilene i denne artikkelen?

I en kronikk i VG slakter Sanna Sarromaa nordmenns språkkunnskaper. Jo flere som skriver, jo flere feil må man regne med, sier språkvitere.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Finner du skrivefeilene i denne artikkelen...? Skal vi tro forsker og blogger Sanna Sarromaa florerer det av feil i offentlige skriv, avisartikler å i skolene.

«Mengden av skrivefeil i offentligheten og hos tilsynelatende utdannede mennesker er horribelt stor», skriver hun i kronikken som ikveld hadde blitt delt i overkant av 16.000 ganger i sosiale medier.

KRONIKK:Det norske språkets forfall

I følge forfatter og språk viter Helene Uri er dette en naturlig konsekvens av at flere uttrykker seg skriftlig. En demokratisering av språket, kaller hun det.

- Det er en forklaring men det er ikke noen unnskyldning, sier hun til VG.

«Er det så nøye?»

For det betyr ikke at vi ikke bør skjerpe oss. Som forhenværende medlem i Språkrådet, har Uri et tydelig budskap til det norske folk:

- Man kan ikke stille like høye krav til alle som ytrer seg skriftlig, men det er synd at mange har en holdning om at det ikke spiller noen rolle om man skriver riktig, sier hun.

FASITEN:Denne artikkelen - forhåpentligvis uten språkfeil - kan du lese her!

I likhet med Uri, er Språkrådet-direktør Arnfinn Muruvik Vonen ikke overrasket over de mange skrivefeilene ettersom så mange flere har fått et offentlig talerør i for eksempel sosiale medier.

SPRÅKSJEF; Arnfinn Muruvik Vonen ble direktør i Språkrådet i 2011. Foto:Thomas Winje Øijord,NTB scanpix

- For et par generasjoner siden var det mange som ikke brukte skriftspråket særlig mye. De som gjorde det, hadde kanskje hatt anledning til å modnes som rettskrivere mer enn enkelte av de som i dag utfolder seg med skriftspråket, sier han.

Tillitsvekkende?

Som en del av sin kronikk lister sarromaa opp en rekke feil begått av lærere. «Hver gang jeg ser læreres skrivefeil, gnager det kraftig på min tillit til hva de holder på med i klasserommet», lyder kronikken. Men hverken Uri eller Vonen tror at lærerstanden mangler fundamentale språkkunnskaper.

- Jeg tror det handler mer om en litt for misforstått oppmuntrende pedagogikk. I mange år er det blitt lagt litt for mye vekt på kreativitet og tekstglede som har gått på bekostning av formelle ferdigheter. Det har kanskje vippet litt over, sier Uri.

PROTOKOLL:Hvilke skrivefeil irriterer du deg mest over?

- Det har nok vært en tendens til at Norskfaget har måttet romme mye, slik at grunnleggende ferdigheter som rettskrivning har måttet kjempe om plassen med andre ting. Jeg synes likevel norske elever kan bli flinkere, og skolen kan godt jobbe mer systematisk med å lære elevene rettskrivning, sier Vonen.

Korrektur

En annen yrkesgruppe som får gjennomgå i kronikken, er norske journalister. Sarromaa går i bresjen for at journalister, sammen med lærerne, «burde være språkets og språklighetens frontkjempere i samfunnet».

DEBATT:Fortreffelig språk, overtramp mot student

Men her går både Uri og Vonen langt i å forsvare den fjerde statsmakt. De forklarer journalistenes skrivefeil med nedskjæringer i korrekturavdelingene.

- Jeg synes faktisk at vi ikke skal glemme alle de gode språkforbildene vi har blant journalister. De er som regel dyktige, så da er det trist om det blir en ny sannhet at de ikke kan norsk, sier Uri.

- Jeg har møtt mange journalister som er svært språkbeviste, som har et aktivt forhold til det norske språk. Samtidig er det jo dumt at vi ikke har korrekturlesere i norske aviser som man hadde før, og at man stoler på automatiske korrekturprogrammer, sier Vonen.

FORFATTER: Helene Uri under den årlige hagefesten til Aschehoug forlag. Foto:Trond Solberg,VG

Språkspaltisten Per Egil Hegge sier seg enig i at mye gikk tapt med kuttene i korrekturavdelingene, men at problemet ligger i utdanningsbakgrunnen til dem som jobber i redaksjonene.

- Den holdningen at det ikke er så nøye, har fått gjennomsyre for mye av lærer- og journalistutdanningen de siste 30 årene, sier han.

- Problemet er at det er tillitsundergravende å skrive dårlig, legger han til.

- Hold dyslektikerne utenfor

Avslutningsvis spør Sarromaa seg om vi burde betegnes som dyslektikere hele gjengen:

«Hele nasjonen kan ikke bestå av dyslektikere, selv om det ser slik ut.»

Dette reagerer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på:

– Hun blander dysleksi inn i dette. Det har ikke noe med dette å gjøre, sier han til VG.

Likevel vil Røe Isaksen understreke viktigheten av rettskrivning og godt språk.

– Tanken om at skrivelyst kommer foran alt, er jeg ikke enig i. Man skal alltid bestrebe å skrive riktig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder