PRAKTBYGNING: Den canadiske ambassadørboligen på Bygdøy eies nå av eiendomsinvestor Tore Eiklid. Før Eiklid flyttet inn, fikk ambassaden enøk-tilskudd fra Oslo kommunes klimafond.

PRAKTBYGNING: Den canadiske ambassadørboligen på Bygdøy eies nå av eiendomsinvestor Tore Eiklid. Før Eiklid flyttet inn, fikk ambassaden enøk-tilskudd fra Oslo kommunes klimafond. Foto: TROND SOLBERG

Eiendomsinvestor Tore Eiklid fikk enøk-støtte for to boliger: – Skal jeg si nei til barnetrygd også, fordi jeg ikke trenger det?

Eiendomsinvestor Tore Eiklid mener det ikke ville vært særlig smart av ham å si nei til energitilskudd fra Oslo kommunes klimafond.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Eiklid er kanskje mest kjent som kjøperen av den staselige canadiske ambassadørboligen på Bygdøy i 2014. Da han kjøpte boligen for rekordhøye 70 millioner kroner, hadde Oslo kommune allerede brukt over hundre tusen kroner på å gjøre eiendommen mer miljøvennlig.

Bakgrunn: Miljøpenger til Oslos rikeste

Men det var ikke første gang eiendomsutvikleren direkte eller indirekte fikk støtte fra klimafondet.

– Dagens teknologi

For sin enebolig i Orreveien i Holmenkollen fikk Eiklid drøyt 48 000 kroner for å sette inn en varmepumpe og et vannbårent distribusjonssystem for energi.

VG mener: Miljøstøtten må ha effekt

– Jeg mener at hus skal ha dagens teknologi, slik at den dagen jeg selger det så kan jeg selge med det som gjaldt da jeg renoverte huset. Folk er veldig opptatt av vannbåren varme når de kjøper bolig, sier Eiklid til VG.

Gjennom sitt selskap Orre Invest fikk også Eikelid i 2001 151 000 kroner for å sette inn det samme i en annen bolig i Orreveien i Holmenkollen.

VGs gjennomgang av listene over hvem som har fått tilskudd fra Oslo kommunes klimafond, viser at minst 80 personer med en formue på over 49 millioner kroner har fått støtte fra fondet. Et flertall av disse sier støtten ikke var utløsende for at utførte tiltaket i egen bolig.

Eiklid står ikke på listen over de 80 rikeste tilskuddsmottakerne.

– Dråpe i havet

I dag bor han selv i den canadiske ambassadørboligen på Bygdøy. I mai planlegger han å starte byggingen av flere leiligheter i eiendommens hage. Eiklid er tidligere meglersjef i Carnegie. Ifølge Finansavisen håper han å selge leilighetene i hagen for en samlet verdi på 500 millioner kroner.

Pengene han fikk utbetalt i tilskudd, var ikke avgjørende for at han utførte tiltaket, sier Eiklid.

– Jeg hadde utført disse tiltakene uavhengig av om jeg fikk støtte eller ikke. Tilskuddet er en dråpe i havet, og jeg tror ikke noen utfører tiltak på grunn av tilskuddene.

– Hvorfor benytter du tilskuddene når du har råd til å betale selv?

– Det hadde ikke vært smart av meg å ikke ta med meg det jeg får. Skal jeg si nei til barnetrygd også, fordi jeg ikke trenger det, spør Eiklid.

Bakgrunn: Slik forsvarer Nikolai Astrup ordningen

«Liggesår»

I utgangspunktet var det 1200 kvadratmeter store herskapshuset fra 1913 med 16 mål stor parkmessig tomt på Bygdøy i Oslo ganske så tungsolgt.

Da den canadiske ambassaden i Oslo la eiendommen ut for salg i 2012, var prisen 120 millioner kroner.

EIENDOMSINVESTOR: Tore Eiklid, her foran et bygg han eier i Frognerveien 21 i Oslo. Foto: Pål W. Hagesæther, Aftenposten Aftenposten

Men ingen ville kjøpe til den prisen, og det som ble omtalt som prakteiendommens "liggesår" ble en stor snakkis i Oslos meglermiljø.

I februar 2013 ble prisen kuttet til 110 millioner kroner. Heller ikke det satte fart på salget.

– Jeg tror ambassaden rett og slett gikk lei hele prosessen, sa Eiklid til E24 atter at han kjøpte eiendommen med en rabatt på 50 millioner kroner, to år etter at eiendommen først ble lagt ut for salg.

Med på kjøpet, fikk Eiklid, som kjøpte eiendommen sammen med flyarving Erik Braathen, en ti år gammel varmepumpe og noen etterisolerte vinduer og dører, støttet med drøyt 143 000 kroner fra Oslo kommunes klimafond.

Ifølge ligningen for 2015 hadde Eiklid 0 i inntekt, skatt og formue.

– Vannbåren varme gir en behagelig varme i boligen. Men det er store investeringer. En kan jo diskutere om det er noe å spare på å sette det inn med dagens lave strømpris, sier Eiklid.

Hvilke nabolag som har fått tilskudd, kan du finne ut ved å søke i dette kartet.

– Herskapelig eiendom

Ambassadørboligen på Bygdøy er en av de virkelig store eiendomsoverdragelsene i Oslo de siste årene. Eiendomsmegler Nils Nordvik, i Nordvik&Partners, beskriver den som intet mindre enn et fantastisk sted.

– Det er en herskapelig gigaeiendom, som typisk for en slik eiendom var varmet opp med oljefyr, sier Nordvik til VG.

Men den tidligere ambassadeboligen på Bygdøy, er ikke den eneste av de virkelig store og dyre privateiendommene i Oslo som har fått støtte til å bli varmet opp mer miljøvennlig.

• I 2010 kjøpte Rema 1000-eier Ole Robert Reitan en 775 kvadratmeter stor bolig i Eilert Sunds gate på Briskeby i Oslo. Da hadde allerede klimafondet støttet installasjon av et vannbårent distribusjonssystem for energi og en varmepumpe i bygget med drøyt 133 000 kroner.

Mottaker for støtten var tidligere derivatsjef i SEB Enskilda, Bjørn Sellæg. Han solgte senere byvillaen til Reitan for 40 millioner kroner. Boligen hadde opprinnelig en prisantydning på 70 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

SALG: Eiendomsmegler Nils O. Nordvik utenfor den kanadiske ambassadeboligen på Bygdøy i forbindelse med en sak VG gjorde på salget av boligen i 2012. Foto: TROND SOLBERG

• Haakon den Godes vei 2 var en av de aller dyreste eiendommene som ble tinglyst i 2015, ifølge en gjennomgang gjort av Finansavisen. Samme år ble eneboligen på Vinderen solgt for 25 millioner kroner, en av de dyreste eiendomsoverdragelsene det året.

Der var det fjernet en oljefyr, og satt inn en varmepumpe, med støtte på 46 000 kroner fra Oslo kommune.

• Ivar Aasens vei 1 ved Blindern i Oslo, ble solgt for 35 millioner kroner i 2015. Oslo kommunes klimafond hadde da støttet eier, eiendomsinvestor Bjarne Samuelsen med 78 000 kroner, for å skifte ut oljefyr og sette inn en varmepumpe i bygget.

Hotell-milliardær Petter Stordalen: – Jeg har ikke behov for offentlige subsidier

– Høyeste pris i Oslo

– Dette er alle svært gode adresser på Oslo vest, som alle selges til svært gode priser. Dette er eiendommer som har priser som ligger på det høyeste nivået man oppnår for eneboliger i Oslo, sier Odd Kalsnes, advokat hos Privatmegleren Aveny.

GRÅKAMVEIEN: Denne eneboligen på Slemdal i Oslo ble omtalt som årets trolig dyreste enebolig, da den ble solgt i 2011. Foto: Mattis Sandblad VG

En av de aller største eiendomsoverdragelsene i 2011, var eneboligen i Gråkamveien 1 på Slemdal i Oslo. Eier, Harald Høegh, mottok i 2009 mottok drøyt 85 000 kroner for å fjerne en oljefyr, sette inn en varmepumpe og et vannbårent distribusjonssystem for energi i eneboligen. Høegh solgte den ifølge Dagens Næringsliv senere for 45 millioner kroner, noe avisen omtalte som årets trolig dyreste boligkjøp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder