KVINNENS OPPGAVE: I de norske hjem er det fortsatt kvinnen som står for det meste av klesvask og matlaging. Men menn tar stadig større ansvar for husarbeidet. FOTO: NTB SCANPIX
KVINNENS OPPGAVE: I de norske hjem er det fortsatt kvinnen som står for det meste av klesvask og matlaging. Men menn tar stadig større ansvar for husarbeidet. FOTO: NTB SCANPIX

Vi deler mer og mer av husarbeidet: Menn holder seg unna klesvasken

Stadig flere deler på husarbeidet

INNENRIKS

Menn gjør fortsatt mannsoppgavene

(VG Nett) Norske par deler mer og mer på arbeidsoppgavene i hjemmet. Men de tradisjonelle mannsoppgavene er fortsatt forbeholdt menn.

Publisert: Oppdatert: 12.02.16 20:55

Norske menn gjør stadig mer i hjemmet, men klesvasken vil de ikke ta. Samtidig tar ikke kvinner over de tradisjonelle mannsoppgavene. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Se statistikken nederst i artikkelen!

Blant de tradisjonelle kvinneoppgavene i undersøkelsen, er det klesvask menn i størst grad fortsatt holder seg unna. I 8 av 10 tilfeller tar fortsatt kvinner det meste eller alt av klesvask og stryking av klær. Matlaging er også i stor grad kjønnsdelt, kvinner lager fortsatt det meste av maten i norske hjem.

Samtidig er trenden entydig, menn gjør mer av det tradisjonelle kvinnearbeidet.

Menn gjør manneoppgaver

Manneoppgavene gjøres imledertid fortsatt av mannen. Det overrasker ikke professor ved Markedshøyskolen, Runar Døving. Han har tidligere gått hardt ut og ment at likestilling i for stor grad handler om feminisme.

- Når min kone spør om jeg vil vaske trappen, så svarer jeg at jeg vil vaske bilen. At bilen ikke er med i husarbeidet er en feministisk skylapp, sier Døving til VG Nett.

Hvordan fordeles oppgavene i hjemmet ditt? Fortell det her!

I undersøkelsen fra NOVA deles husarbeid opp i seks kategorier. I de fem kategoriene som tidligere har vært tradisjonelle kvinneoppgaver, går tendensen entydig i samme retning: menn tar mer ansvar. Når det gjelder den siste kategorien, vedlikehold og reparasjoner, er tendensen derimot ikke like tydelig. Der gjør fortsatt menn i all hovedsak det meste av arbeidet, også blant de yngste parene.


Døving vil understreke at deling av husarbeidet er både legitimt, praktisk og hyggelig. Samtidig mener professoren at debatten om likestilling i for liten grad handler om å dele på alle husets oppgaver.

- Personlig synes jeg det er et ideal å gjøre omtrent like mye. Men hvis man samler husholdningsarbeid og lønnsarbeid, har menn gått forbi kvinner og jobber mest. Da er på tide å slutte og mase om kjøkkengulvet og heller fokusere på arbeidet menn gjør med bilen, sier Døving.

Flere skilsmisser

VG skriver i dag at faren for skilsmisse øker jo mer av husarbeidet som deles likt. Når mannen gjør like mye husarbeid som kvinnen, er sannsynligheten for å bli skilt over de neste fire årene 50 prosent høyere enn når kvinner på tradisjonelt hvis gjør det meste.

Forsker Thomas Hansen ved NOVA står bak rapporten. Han sier til VG i dag at skilsmisser på grunn av deling av husarbeidet henger sammen gamle verdier.


- Vi kan ikke utelukke at det handler om forutsigbare og avklarte roller hjemme. I mer likestilte hjem, hvor oppgavene deles, er det kanskje lettere å legge merke til partnerens manglende innsats. Hvis rollene er mindre avklarte, setter man mer pris på når partneren tar i et tak, sier Hansen.

Professor Runar Døving ved Markedshøgskolen har sett på rapporten, og er overrasket over NOVAs konklusjoner.

- Jeg tror det er en tilfeldig sammenheng mellom arbeidsdeling og skilsmisser. Det er mer vanlig med likedeling i middelklassen, og der er det også slik at karriere er viktig både for menn og kvinner. Man kan ikke si at likedeling fører til flere skilsmisser, sier Døving.

I det Døvingske hjem deles det på oppgavene, og professor følger tendensen i samfunnet med å ta på seg de tradisjonelle mannsoppgavene.

- Min kone er flinkest med barna, og tar ansvar for barnas klær og mat. Jeg er vaktmester og ellers deler vi ganske mye. Min kone tar også ansvaret for den sosiale avtaleboken, sier Døving.

Her kan du lese mer om