BLOGGER: Forfatter Karsten Alnæs skriver om «mirakelåret» 1814 for VG. Foto:

Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

Mens konger og fyrster gjenerobret makten i land etter land, ble den norske Grunnloven en enslig, liberal svale i Europa.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Vår grunnlov var faktisk bare en av de siste i en rekke av cirka 170 grunnlover som ble vedtatt fra 1770-årene av og til 1814. Den skilte seg lite ut fra de andre, og inneholdt de bestemmelser vi finner igjen i de fleste grunnlover i tiden:

En nasjonalforsamling som gir lover og bevilger penger, stemmerett for flere grupper av folket, regler som sikrer rettssikkerheten, en konge med utsettende veto og begrenset makt, en utstrakt grad av trykkefrihet, og etter endringer i november 1814 også en kongemakt som bare i begrenset grad råder over krig og fred. I november-grunnloven oppstår også en selvstendig norsk regjeringsmakt.

Dersom vi skal trekke frem noen spesielle trekk som skiller den norske grunnloven ut fra andre grunnlover, må det være at adelen blir avskaffet, at bøndene får gjenkjøpsrett til jorda i kraft av sin odel, at stemmeretten omfatter brede grupper av befolkningen, og at jødene blir utelukket fra riket.

Som mange av de andre grunnlovene bygger den norske på tanken om at makten alltid har sitt grunnlag i, og springer ut av folket. Det er med andre ord en folkesuverenitets-lov.

Prins Christian Frederik.

Det originale er imidlertid, som Ola Mestad har pekt på i en artikkel i Historisk tidsskrift, at utgangspunktet for Christian Frederik når han utlyser valg i februar 1814, er bestemmelsene i Kongeloven fra 1665 og Enevoldsregjerings-akten fra 1661. Begge bygger på tanken om at konge og folk har inngått en kontrakt med hverandre. Nå er avtalen brutt, det norske folk er løst fra den ed det ga den danske kongen i 1661: Nå er det opp til folket selv å bestemme sin fremtid. Først på Eidsvoll under grunnlovsarbeidet fikk Rousseaus frihetstanke kjøtt og blod.

Spesielt for den norske Grunnloven i 1814 er også den første paragrafen, som er en uavhengighetserklæring, vedtatt den 16. april 1814, som slår fast at Norge er et fritt, uavhengig og udelelig rike.

29 eidsvollsmenn stemte imot denne formuleringen fordi de mente den ville stå i veien for en union med Sverige. Det gjorde den ikke. Unionen ble vedtatt 20. oktober 1814, og bestemmelsen lyser også i november-grunnloven.

Les også: Da eneveldet raste sammen

Ikke nok med det. Erklæringen ble gjentatt ordrett i Riksakten, den egentlige unionstraktaten mellom Sverige og Norge, som ble vedtatt enstemmig av det norske Stortinget og den svenske Riksdagen i 1815. Den svenske Riksdagen sluttet seg med andre ord unisont til tanken om at Norge skulle være et fritt, uavhengig og udelelig rike. I tillegg kom også betegnelsen «uavhendelig» inn i rekken av barske ord som skulle forsvare Norges selvstendighet.

Så langt 1814 og Grunnloven. Tiden etter 1814 og frem til 1830 ble imidlertid skjebnesvanger for vårt og verdens syn på vår egen konstitusjon. Da ble nemlig de aller fleste av de andre grunnlovene som var bygd på folkesuvereniteten avskaffet!

Etter Wienerkongressen i 1814 krøp reaksjonen over Europa. De gamle fyrstehusene i Frankrike, Spania, Nederland og de tyske statene inntok sine gamle troner, og nye grunnlover, bygd på fyrstesuvereniteten, erstattet de gamle.

Det betydde ikke at eneveldet ble gjeninnført, det innskrenkede monarkiet levde videre, men makten var mer balansert mellom de ulike styrende organer, og sprang nå ut fra fyrsten, og ikke fra folket. Kongene fikk vetorett i forhold til nasjonalforsamlingen, stemmeretten og trykkefriheten ble innskrenket.

En mørk bølge veltet over Europa. I flere land der revolusjonære og/eller nasjonale grupper gikk til opprør, grep stormakter som Frankrike og Østerrike inn med militære styrker, slo ned oppstandene, og gjeninnsatte de gamle fyrstehusene.

Den norske Grunnloven levde imidlertid videre i god helse og kom etter hvert til å bli betraktet som en enslig svale, en radikal og liberal grunnlov som ble et ideal for demokratiske bevegelser i mange land.

Dette er bakgrunnen for at Carl Johan forsøkte å forandre både Grunnloven og lovverket. Hans holdninger til den norske Grunnloven reflekterte de gjengse synspunktene blant ledende politikere ute i Europa, og forslagene han kom med, kopierte egentlig bare det som var felles for de fleste andre grunnlover på det tidspunkt, for eksempel absolutt veto for kongen i lovsaker og rett til å oppløse nasjonalforsamlingen.

I 1818 truet han med å oppheve Grunnloven og gi landet en ny forfatning som ga større makt til kongen. Han fremmet et grunnlovsforslag om å innskrenke trykkefriheten, ikke minst fordi han mislikte kritikk mot regjeringen og styresmaktene. Dette forslaget fremmet han på nytt i 1821.

Da hevdet han at dersom Stortinget vedtok å oppheve den eksisterende adel i lovs form for tredje gang, ville det krenke stormaktene i Europa og øke risikoen for en invasjon. Carl Johan fryktet en aksjon fra stormaktenes side. I 1821 foreslo han derfor at man skulle endre Grunnloven slik at kongen fikk absolutt veto i lovsaker og naturaliseringssaker, at embetsmenn kunne tilsettes og avsettes av kongen, at Stortinget bare skulle møtes hvert femte år, at kongen skulle ha rett til å oppløse Stortinget og utnevne presidenter, og at Stortinget først og fremst skulle behandle saker som ble fremmet av kongen. Dette til sammen ville gi kongen betydelig kontroll over Stortinget.

Disse forslagene kom samtidig med at Carl Johan ville presse nordmennene til å betale en større del av den felles statsgjelden som hopehavet med Danmark hadde ført med seg enn det Stortinget fra først av var gått med på.

Han sendte en svensk flåteavdeling til Christiania i slutten av juli 1824 og samlet tropper på Etterstad utenfor byen for å sette makt bak kravene. Men også denne gangen sto nordmennene imot presset og holdt vakt om Grunnloven som var blitt dem mer dyrebar enn noensinne. Ut fra dette kan vi med god grunn si at den norske Grunnloven beholdt sin radikalisme.

Karsten Alnæs

MER OM GUNNLOVSJUBILEET HER

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder