FUGLEDØD: Fugleinfluensaen brer seg til flere og flere land. Mens man i Kina sier at man ikke kan stenge himmelen, bør man vel likevel gjøre alt man kan for å hindre smitte fra fjærfe til villfugl, skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters.

Fugleinfluensa og smitte

I en artikkel om fjærfeinfluensa i National Geographic (oktober 2005) intervjues virologen Yi Guan ved Hongkong-universitetet.

ARTIKKELEN ER OVER 13 ÅR GAMMEL

Det er slett ikke så opplagt at spredningen av fugleinfluensa skjer via ville trekkfugler, skriver John Stenersen.Han forteller hvordan det dødelige viruset har skyllet i bølger over det meste av Øst-Asia i forbindelse med fjærfe importert fra Kina gjennom flere år. M

en kineserne forsøkte å legge lokk på saken, og var lite villige til å innrømme at deres egen landbruksindustri var arnested for katastrofen. Da spredning via trekkfugler ble antydet som en mulig årsak, adopterte kinesiske styresmakter ideen. Ifølge Yi Guan har dette siden vært omkvedet fra det offisielle Kina hver gang et nytt utbrudd inntreffer; «Det er ville fugler. Vi kan ikke kontrollere det. Vi kan ikke stenge himmelen!»

Siden har dette vært et mantra for forskere og interesseorganisasjoner innen landbruket. Etter at det ble funnet infiserte døde svaner og andre andefugler flere steder i Europa - nå sist så nær som på Rügen i Østersjøen - har det vokst fra påstand til sannhet: Det er med trekkfuglene vi vil få det fryktede viruset! Snart kommer det, og det er ingen ting vi kan gjøre, annet enn å vente og ta våre forholdsregler.

Mye står ubesvart

Jeg er blant de første til å dele bekymringen over funnene av smittede, ville fugler. Men det som skremmer meg like mye, er den manglende viljen og evnen til å stille spørsmål, blant forskere, medier og folk flest. Her står mye ubesvart, men vi får aldri svarene hvis vi ikke stiller de rette spørsmålene! For det er mange faktorer som gjør at det kanskje ikke er så opplagt at spredningen av det fryktede H5N1-viruset skjer via ville trekkfugler.

- Mellom 50000 og 100000 tilsynelatende friske fugler er sjekket for H5N1. Kun i Kina er viruset funnet ved slike undersøkelser, der 6 av totalt 13115 fugler var infisert. Ellers er H5N1 hos ville fugler kun påtruffet hos døde og døende individer. Hvorfor nevnes aldri disse tallene i utredninger og risikovurderinger?

- I Asia er møkk og slakteavfall fra fjærfe hyppig brukt som fôr i fiskedammer, og slik kan viruset lett overføres til våtmarkssystemer med store konsentrasjoner av vannfugler. Dette har trolig også skjedd i Øst-Europa. Hønsemøkk er også mye brukt som gjødsel i jordbruk. Hvorfor går ingen grundig inn i denne problemstillingen? WHO har nylig advart mot smittefaren som ligger i at H5N1-viruset kan overleve mange uker i hønsemøkk i kaldt klima!

- Alle funn av H5N1 hos ville fugler er gjort innefor tre grupper:

Vannfugler, som kan bli smittet gjennom infiserte vannsystemer. Rovfugler, som kan ha spist infisert fugl. Fugler som spiser avfall rundt gårder (kråkefugler, duer, spurv).

Overført fra fjærfe

Dette indikerer tydelig at ville fugler som er funnet med H5N1, har fått det overført fra fjærfe og fjærfeprodukter i landbruket. Hvorfor fokuseres det kun på smitte den andre veien - fra ville fugler?

- Hvis hovedspredningen skjer med ville trekkfugler, burde det være langt flere funn av infiserte fugler jevnt fordelt langs de viktige trekkrutene. Og det burde ha vært massive utbrudd ved «endestasjonene» i Afrika, India og Australia allerede tidlig i vinter. Hvorfor bare de flekkvise utbruddene hos ville fugler som vi ser i dag?

- Funnene fra f.eks. Rügen er konsentrert i et lite, tilsynelatende isolert område. Alle funn - også i Rügen - tyder på at fuglene dør meget raskt etter at de er smittet, og at de ikke transporterer viruset over større avstander. Hvorfor antar man uten videre at dette viruset er kommet til Rügen med ville fugler, uten å stille spørsmålet om det kan finnes en lokal smittekilde?

- Japan og Sør-Korea fikk H5N1 med smittet fjærfe fra Kina i 2004. Etter strenge rutinetiltak innenfor landbruket klarte begge land å bli kvitt influensaen etter kort tid, og har siden vært fri for sykdommen. Disse landene ligger midt i hovedtrekkruten for en rekke trekkfugler i Øst-Asia, hvorfor er de ikke raskt blitt gjeninfisert?

Slik det er i dag, må vi forholde oss til unøyaktig og feilaktig informasjon fra fagfolk innenfor matforskning og veterinærmedisin, som dessverre ikke har like mye kunnskap om ville fugler.

Kriseplaner

Som når Vitenskapskomiteen for matsikkerhet nylig i en risikovurdering slår fast at «Flere utbrudd av fugleinfluensaen har vært sett langs hovedtrekkruten for ville fugler». Det finnes ikke noen slik hovedtrekkrute fra Kina gjennom sentrale deler av Russland til Øst-Europa og Tyrkia. Plotter man funnene inn på kartet, ser man imidlertid at de følger handelsveiene - med hovedveinett og jernbaner - mellom øst og vest!

Enda verre blir det når Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet i fellesskap skal lage kriseplan, der de ved funn av smittet fugl vil etablere en sone rundt den smittede fuglen med en radius på tre kilometer, og skyte ned og fjerne all fugl, så langt det er mulig, innenfor sonen. Dette er avvist som helt uaktuelt i alle andre europeiske land, fordi man vet at når det første skuddet er løsnet, vil fuglen - eventuelt med smitte - spre seg for alle vinder!

Heller ikke mediene kjenner sin besøkelsestid, og er mest opptatt av å holde frykten ved like ved hjelp av ukritisk bruk av «faglig» informasjon. Som når en lokal leder for mattilsynet i Namdalen kommer med helt feil informasjon om trekkfuglenes ruter eller en smittevernoverlege går ut med ønske om å utrydde duene i Bergen i fugleinfluensaens navn.

Ulovlig import

Hvor er den kritiske pressen vi hører om i festtalene? Hvorfor er de ikke ute og spør hvorfor alle landbruksinstanser verden over - med et minimum av belegg - er så opptatt av å fastslå at ville fugler er en viktig smittespreder av H5N1? Hvilke økonomiske og næringsmessige føringer ligger bak den ensrettingen av informasjon som kommer fra landbruket og myndighetene?

I oktober i fjor stoppet tollere i Italia en ulovlig transport fra Kina som inneholdt flere tusen egg og levende og døde høns og ender.

Nylig stoppet en miljøorganisasjon i Serbia en fiskeoppdretter med et parti fiskefôr av hønsemøkk importert fra Kina.

Hvorfor settes ikke søkelyset på smittefaren ved tvilsomme handelsforbindelser og ulovlig import?

Og hvorfor letes det ikke med lys og lykte på Rügen etter en mulig lokal smittekilde? Å finne den ville etter min mening være en god journalistpris verdig, og mitt tips er at sjansene er ganske gode!

I mellomtiden sitter nordmenn flest med hendene i fanget og fôres med informasjon om at fugleinfluensaen trolig allerede er på vei til landet med ville trekkfugler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder