• Vil ikke ha kjønnspoeng

    På noen studier kan du få ekstrapoeng ved opptak, basert på om du er gutt eller jente. Den ordningen vil Anniken Elisenberg (17) og Elisabeth Tangen (17) skrote.

    Publisert 08. mars, kl. 20:04

  • Varin Hiwa (20), leder i AUF i Oslo er uenig.

    – Kjønnspoeng er et av få virkemidler vi har for å skape det mangfoldet alle fagmiljøer trenger, mener hun.

  • Hva som vil skje med kjønnspoengene er ennå ikke avgjort, men forsknings- og høyre utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier han har satt i gang en grundig gjennomgang.

Anniken Elisenberg (17) og Elisabeth Tangen (17) vil skrote kjønnspoengene. Varin Hiwa (20) i AUF er uenig.

For kjønnspoeng i utdanning: − Et av få virkemidler

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel

I en ny utredning har Universitets- og høgskoleutvalget i Norge foreslått å fjerne kjønnspoeng som inntaksfordel i høyere utdanning.

Utvalget omtaler det som betenkelig at det skal være anledning til å «drive slik radikal særbehandling ved opptak til høyere utdanning når det ikke er anledning til å gjøre lignende tiltak i arbeidslivet».

Anniken Elisenberg (17) og Elisabeth Tangen (17) er begge medlem av Unge Høyre, og har i en kronikk i VG tatt til orde for å skrote kjønnspoengene.

– Hva man har mellom beina burde ikke gi deg ekstra poeng, mener de.

– Fjerner vi kjønnspoengene, er det kun opp til det man klarer å prestere selv.

Jentene presiserer at de synes kjønnskvotering er utdatert og diskriminerende.

Uenig

Varin Hiwa (20), leder i AUF i Oslo er uenig.

– Kjønnspoeng er et av få virkemidler vi har for å skape det mangfoldet alle fagmiljøer trenger.

– Vi er for kjønnspoeng og likestillingsstipend på studier der et kjønn er representert med under 30 prosent over en treårsperiode, forklarer hun.

Hiwa mener veien mot et mer likestilt arbeidsliv starter i utdanningssystemet, og at en bedre kjønnsbalanse i studier vil gagne arbeidslivet.

De siste par årene har menn som søker seg inn på psykologistudier fått ett kjønnspoeng. På NTNU i Trondheim ga det ingen effekt. Faktisk gikk heller andelen menn ned.

Løsningen på problemet mener Hiwa er mer målrettet kvotering.

– Vi må informere om at det ønskes flere av det gitte kjønnet inn på studieprogrammet, sier hun.

– Finnes bedre løsninger

Elisenberg og Tangen fra Unge Høyre er ikke overbevist.

– Det finnes bedre løsninger som faktisk bidrar til likestilling.

– Vi kan ha holdningskampanjer som viser hvor kule de forskjellige yrkene er. Vi kan vise frem tøffe kvinner og menn i yrker som tradisjonelt sett er dominert av det motsatte kjønn. Vi burde også jobbe for å gi stipender til de som velger utradisjonelt, synes de. 

Universitets- og høgskoleutvalget foreslår også å bruke andre, målrettede grep enn kjønnspoeng for å bekjempe skjevhet i kjønnsbalanse.

Ikke avgjort

Hva som vil skje med kjønnspoengene er ennå ikke avgjort, opplyser forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Det kommer stadig forslag om å legge til eller fjerne tilleggspoeng, men det er ingen som har satt seg ned og sett på summen av alt dette. Derfor kaster vi nå alt opp i lufta, og tar en grundig gjennomgang, sier statsråden.

– Regjeringen har bestemt at det skal settes ned et utvalg som skal se på hele systemet for opptak til høyskoler og universiteter. Vi har fått et lappeteppe av ulike opptakskriterier, ikke minst med alle tilleggspoengene.

Blant dem som skal se på systemet er Unit, som står bak Samordna Opptak. De skal analysere effektene av bruken av kjønnspoeng. Analysen skal etter planen være ferdig i løpet av våren.

– Jeg vil ikke konkludere på forhånd med hensyn til hvilke poeng vi skal ha, og ikke ha i fremtiden, men ser fram til mange gode debatter, særlig etter at utvalget har kommet med sine forslag, sier Asheim.

Publisert: