KrF-Ropstad vil kjøpe lærebøker: Ut mot overtro på nettbrett og PC
Skolepolitiker og elevpappa Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er troende. Men han advarer skolene mot overdrevet tro på nettbrett og PC-er som læremidler i skolen. Læreboken må få nytt liv, mener KrF-toppen.
Derfor foreslår han sammen med både partileder Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein at Stortinget ber regjeringen løfte en satsing på trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2024.
– Det er behov for oppdaterte læremidler til Fagfornyelsen, og for å sikre at trykte lærebøker får en større plass som det sentrale læremiddelet i skolen, sier KrF-toppene i forslaget som fremmes i Stortinget tirsdag.
Krav om bokinnkjøp
KrF-gruppen foreslår også at Stortinget ber regjeringen stille krav om at kommunene kjøper inn trykte lærebøker som det sentrale læremiddelet i skolen.
Satt på spissen så fortrekker Ropstad oppdaterte lærebøker med perm og papir fremfor det nyeste nye innen digitale nettbrett og tynne PC-er.
– Jeg mener den digitale skolen har gått for langt. Nye studier viser blant annet at lesing på papir gir elevene bedre leseforståelse enn lesing på skjerm, sier Ropstad.
Han er spesielt opptatt av elevene på de første årstrinnene i skolen.
– Spesielt de yngste barna kan med fordel veksle mer mellom lærebøker og digitale verktøy i læringsarbeidet, understreker Ropstad.
Han har selv barn både i skole og barnehage. Og etter tiden som partileder og statsråd har han funnet seg til rette som talsperson i skolesaker for KrF.
– Er det ikke mest effektivt å få læremidlene inn på nettbrettet, som mange elever bruker?
– Nettbrett kan ha en positiv effekt når elevene for eksempel jobber med prosjekter. Men parallelt må elevene ha tilgang til oppdaterte lærebøker som en del av den nye læreplanen Fagfornyelsen. Noen kommuner er kommet langt med denne vekslingen. Men det varierer veldig, sier Ropstad.
Gratis sanitærprodukter på skolen vil gjøre verden bedre
Han mener det må på plass en tydeligere nasjonal læremiddel-politikk. Nå varierer dette for mye fra skole til skole - og fra kommune til kommune, mener sørlendingen fra Evje.
Han får stadig tilbakemeldinger om elever som kommer hjem med flagrende kopiark og stiftede «papirlefser» i sekken fremfor egne bøker tilpasset Fagfornyelsen.
Foreldre, lærere og medier har satt fokus på læremiddel-situasjonen flere ganger. Blant annet sa leder Steffen Handel i Utdannningsforbundet i november 2021 at situasjonen var alvorlig.
– Tre av fire (76 prosent) tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler svarer at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av Fagfornyelsen, sa Handal til VG i november 2021.
Situasjonen er fortsatt ganske lik mange steder et drøyt år etter.
Marianne Homestad fra Kristiansand har vært lærer på barneskolen i 25 år.
– Både vi og elevene savner fysiske bøker hvor du kan bla opp og finne informasjon. I stedet må vi håndtere et konglomerat av nettsider som vi ikke vet om holder mål, sier Marianne Homestad til NRK.
– Det store skillet
Ropstad mener det også må til en grundigere kartlegging av hvordan IT-bruken i skolen fungerer. Kombinert med en mer kritisk tilnærming til alt det digitale.
– Nå er både fattige og rike hjem her i landet fulle av disse digitale enhetene og skolene har tatt dem i bruk over en lav sko. Det store skillet som fortsatt gjenstår er skillet i grunnleggende ferdigheter mellom elevene, mellom elever fra ressurssterke hjem med mange bøker i bokhyllen og elever fra ressurssvake hjem med få, skriver Ropstad og KrF-kollegene i forslaget sitt.
Skjerm barna fra skjermen
De minner om hva OECD skrev om saken allerede i 2015:
«å sikre hvert barn grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk, synes å gjøre mer for å skape like muligheter i en digital verden enn det som kan oppnås ved å utvide og subsidiere tilgangen til digitale hjelpemidler og tjenester».
