Høyre sa nei til mobilforbud i skolen etter heftig debatt
GARDERMOEN (VG) Redaksjonskomiteen i Høyre prøvde å få med seg partiet på en uttalelse om mobilfri skole. Det var det sterk uenighet om – og motstanderne fikk til slutt forkastet hele uttalelsen.
– Kjære landsmøte, dere mener ikke dette, sa Høyre-topp Sveinung Stensland fra Rogaland, som var en av flere som oppfordret partiet til å forkaste en uttalelse om mobilbruk i skolen.
Slik ble det også: Partiet var sterkt uenige om det meste av innholdet.
Mobilforbud
I uttalelsen redaksjonskomiteen foreslo, problematiseres barns bruk av mobil og sosiale medier. Den viser til at det er dokumentert at økt skjermbruk og bruk av sosiale medier påvirker barn negativt, og blant annet bidrar til psykisk uhelse, svekket konsentrasjonsevne og dårligere leseferdighet.
Et flertall i redaksjonskomiteen mente at skolen bør være mobilfri, men at skoleeierne skal ha ansvar for å regulere dette.
Et mindretall mente det var nødvendig med en nasjonal regel om at grunnskolen skal være mobilfri - både i undervisningen og friminuttene - og at videregående skole skal ha mobilfri undervisning, med mindre mobilen brukes til undervisningsformål.
Begge disse forslagene ble først stemt ned - før Høyre-landsmøtet også til slutt vedtok å droppe hele uttalelsen.
Høyre-leder Erna Solberg stemte mot mobilforbudet og er glad for at det gikk som det gikk:
– Jeg mener at man skal begrense skjermbruk, men jeg mener at vi som foreldre, og kommunene, er nærmere til å bestemme hvordan dette skal fungere i praksis, sier hun til VG etter voteringen.
– Skal ikke umyndiggjøre
– Denne resolusjonen reiser viktige problemstillinger, og det er en diskusjon som går rundt kjøkkenbordet, på lærerværelset, og blant foreldrene. La diskusjonen være der, oppfordret Jan Tore Sanner, tidligere Høyre-nestleder og kunnskapsminister, under debatten
Han advarte mot å ta ordensreglementet inn i stortingssalen.
– Dette handler ikke om et ja eller nei til mobiltelefon, det handler om vi skal ansvarliggjøre eller umyndiggjøre skolen og foreldrene.
Høyre-topp Mathilde Tybring Gjedde tok til motmæle - og sa hun selv hadde tvilt seg frem til at det bør være nasjonale retningslinjer.
– Jeg har tvilt meg frem til at det bør være nasjonale retningslinjer. Det handler egentlig om hvor alvorlig man mener distraksjoner med sosiale medier og avhengigheten det er laget for å skape er, sa hun.
Fullt gjennomslag for kystopprør
Et enstemmig Høyre-landsmøte vedtok også lørdag å si «nei til regjeringens skatt på havbruk». Veien til dette vedtaket vedtak var lang:
Først brygget det til et kystopprør fra de som mente partiet ikke var tydelige nok mot lakseskatten. Så foreslo ledelsen å «si nei til regjeringens skatt på havbruk, som er sendt på høring».
Det førte til enda en runde: Kystfylkene samlet seg om å be partiet om å stryke siste setning, fordi de mener den var et smutthull. Ved å ta den bort, mente de at man ville fjerne all tvil om at Høyre sier nei til regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk - også hvis de skulle vri til en ny variant, og foreslå den.
Men før Høyre rakk å stemme over forslaget, kom kystfylkene til enighet med redaksjonskomiteen om å sette punktum før siste setning, for å gjøre den tydeligere. Dermed fikk de fullt gjennomslag.
– Vi har opplevd at Høyre ikke har vært tydelige nok og holdt døra åpen for forhandlinger. Men vi har merket en endring i kommunikasjonen de siste dagene, sier Monica Molvær, Høyre-ordførerkandidat i Ålesund.
Hun sier det har vært vanskelig for Høyrepolitikere langs kysten å forsvare partiets standpunkt.
– Den nasjonale debatten har handlet om store laksebaroner - men dette handler om helt vanlige mennesker.
Nå mener hun Høyre er tydelige.
Høyre har tidligere vært kritiske til lakseskatten regjeringen har foreslått å innføre, men de har lenge sagt at de vil ta endelig stilling til regjeringens forslag om en slik skatt når den blir lagt frem.
Skog-drama
Dagen før skapte et skogvedtak forvirring på landsmøtet: Rogaland Høyre ville tå ta med følgende formulering om å regne med skog i klimaregnskapet:
«Høyre vil inkludere CO2-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør i sitt klimaregnskap og justere Norges klimamål slik at ambisjonsnivået opprettholdes», het det i formuleringen - som fikk flertall, og ble vedtatt.
Så gikk Høyre-leder Erna Solberg på talerstolen og advarte kraftig mot det. Hun og energi- og miljøpolitisk talsperson Nikolai Astrup mente det kunne rokke ved klimamålene, og at landsmøtet ikke hadde tenkt over disse konsekvensene. Deretter stemte landsmøtet en gang til, og forslaget fikk ikke flertall.
I etterkant sa fylkesleder Ane Mari Braut Nese til Stavanger Aftenblad at Erna ikke fulgte spillereglene.
– Jeg tror landsmøtet visste akkurat hva de først vedtok, sa hun