Politiet på Mortensrud: Noen barn kaller seg «utebarn»
Da landet stengte våren 2020, forsvant nesten alle møteplassene mellom politiet og ungdommene. Det har skapt store konsekvenser.
– Det kan se ut som at det skal mindre til før det blir voldelig der man før kunne løst det med diskusjon, sier Hans Magnus Gjerlaug, avsnittsleder for kriminalforebyggende seksjon i enhet øst i Oslo politidistrikt
Han har lenge jobbet tett med ungdommene i de bydelene i hovedstaden som har særlige utfordringer knyttet til kriminalitet, trangboddhet og fattigdom. Særlig gjelder det bydel Søndre Nordstrand, Alna, Grorud og Stovner.
Etter pandemien ser Gjerlaug store forskjeller i hvordan ungdommene kommer overens med både politiet og hverandre.
Sønnene har lang historikk med politiet: – Jeg har gjort alt for barna mine
Corona-stengt
Gjerlaug blir engasjert når han snakker om ungdommene øst i byen.
– Det er våre ungdommer, understreker han.
Men arbeidet med å bygge relasjoner til ungdommene og forhindre rekruttering til de kriminelle nettverkene ble kraftig satt tilbake da corona-pandemien inntraff våren 2020.
– Jeg føler at vi har mistet nesten to år med relasjonsbygging. Men andre ord to årskull, sier Gjerlaug.
Det ble færre muligheter for å kalle ungdom og foreldre inn til samtaler, og politiet fikk ikke deltatt på arenaer som fotballbanen, klasserommet eller fritidsklubben.
– Da fikk vi ikke gitt trygghet til de som var spesielt utsatt, vi fikk ikke jobbet med endring hos ungdommene og vi fikk ikke bygget tillit, forklarer han.
– Oftere konfrontasjon
Politimannen blir alvorlig.
– Jeg tror det har gjort at vi oftere får konfrontasjoner mellom politiet og grupper av ungdom. For 3-5 år siden var det sjeldent støy eller opprør mot politiet på den måten vi ser i dag, sier Gjerlaug.
Han sier det skal langt mindre til før de møter opposisjon hos ungdom nå.
– De kjenner ikke lenger de politifolkene som møter opp og de har ikke tro på at vi vil det beste for dem. Når de ikke kjenner oss, så kjenner de heller ikke hensiktene våre, sier Gjerlaug.
Han tror også at det har blitt flere konfrontasjoner mellom ungdommene etter pandemien.
Politiet: 13–14-åringer går med kniv
Utebarn
Ungdommene Gjerlaug snakker om, er de som er særlige sårbare for å bli rekruttert av kriminelle nettverk.
Mange av dem lever i små leiligheter med store familier.
Det er flere år siden Gjerlaug for første gang hørte at noen av ungdommene omtalte seg selv som «utebarn».
– Det handler om at boligene er så små at foreldrene må prioritere at småsøsken skal få ro til å sove, forklarer Gjerlaug.
Utetid
Spesielt ett begrep har brent seg fast hos politimannen.
– De hadde «utetid». De måtte vente med å dra hjem fordi det var for mange hjemme. Jeg fikk klump i magen første gang jeg hørte det, forteller han.
Nå jobber politiet målrettet for disse ungdommene og familiene deres.
– Arbeidet med å gi følelsen av trygghet er noe av det viktigste arbeidet vi gjør for at ungdom skal kunne leve livene sine uten kriminalitet, fortsetter Gjerlaug.
Bruker oppholdsforbud
Et tiltak for å forhindre rekruttering er bruk av oppholdsforbud.
På Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand gjelder dette to av til sammen 12 personer.
– Når vi har mange ungdommer som ikke opplever det greit hjemme på kveldstid, så er man et lettere bytte for å bli rekruttert. Da har vi gitt oppholdsforbud til de kriminelle forbildene, sier Gjerlaug.
Dette er de kriminelle nettverkene på Oslo øst
– Noe må snu
VG har tidligere snakket med en mor og hennes sønn på Mortensrud som forteller om manglende tillit til politiet. Sønnen har fortalt at lojaliteten er knyttet til vennegjengen og følelsen av å ikke kunne stole på andre enn kameratene er sterk.
– Jeg er ganske usikker på hvordan vi skal jobbe best mulig med ungdommene. Vi må finne ut av hva de trenger av hjelp så vi ikke gjør mer av det som ikke virker, sier Gjerlaug.
Han er bekymret for voldsutviklingen og situasjonen i de utsatte bydelene.
– Noe må snu før jeg kan bli optimist. Ungdommene må ha noe å håpe på, de må kunne håpe på en framtid.
