HELSEMINISTER: Ingvild Kjerkol (Ap)

Helseministeren får kritikk etter gebyr-rapport: − Alle varsellamper bør på

Regjeringen vil øke gebyret for pasienter som ikke møter opp til legetime, selv om en ny rapport mener slike gebyrer utgjør en risiko for pasienter med dårlig råd.

Publisert:

– Vi vet at dårlig økonomi og dårlig helse hører sammen, sier stortingsrepresentant fra Rødt, Seher Aydar, om regjeringens økning.

– Vinteren kommer allerede til å bli dyr. Disse gebyrøkningene vil komme på toppen av alt annet og ramme utrolig skeivt, sier Aydar.

VG skrev forrige uke om Henrik (29) som tok sitt eget liv i 2017.

Henrik mottok i flere år behandling for depresjon og diabetes. Noen dager etter Henriks død oppdager hans familie en rekke ubetalte regninger, purringer og inkassovarsler.

Til moren Anitas Movings store sjokk var mange av kravene fra helsetjenesten.

HENRIK: Tok sitt eget liv etter å ha mottatt mange krav fra helsevesenet.

Av journalen går det frem at Henrik ved seks ulike anledninger fortalte om dårlig økonomi og gjeld. Behandlerne skriver at dette var utløsende faktorer ved tidligere selvmordsforsøk og depresjon.

Henriks mor spør i dag:

Hvordan kunne helsetjenesten fortsette å sende Henrik regninger og inkassokrav når de visste at økonomi var en viktig årsak til hans manglende livsglede?

MOR: Anita Moving mener helsetjenesten, som skulle hjelpe sønnen Henrik, gjorde situasjonen verre.

Fraværsgebyr

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UkomUkomUkom undersøker alvorlige hendelser og forhold i helsesektoren, basert på varsler fra pårørende, pasienter og helsepersonell.) har undersøkt helsegebyrer, med utgangspunkt i Henriks historie.

Undersøkelsen viser hvordan gebyrer fra helsetjenesten kan skape en ekstra byrde for sårbare pasienter med dårlig betalingsevne.

Et av gebyrene som Ukom har undersøkt er fraværsgebyr.

Det er et gebyr pasienter får om man ikke møter opp til oppsatt legetime, og lar være å melde fra tidligere enn 24 timer før.

Mange pasienter risikerer å opparbeide seg en stor inkassogjeld ved manglende betaling, da gebyret må betales uavhengig av frikort, skriver Ukom.

Størrelsen på slike «ikke-møtt»-gebyr avhenger av behandling:

  • I somatikk (fysisk helsehjelp) kan du bli krevd for 1125 kroner.
  • I psykisk helse- og rusbehandling er gebyret maks 375 kroner.

Regjeringen vil nå øke fraværsgebyret til 1500 innen somatikken.

Ingen kan svare på om gebyrordningen har ført til ønsket effekt om økt oppmøte, ifølge Ukom.

– Behovet for gjentatte gebyrhevinger kan i seg selv være en indikasjon på at gebyret ikke har fungert, står det i rapporten.

Egenandeler

Som pasient må du i dag ut med 2921 kroner før oppnår du «frikort», som gjør at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Neste år vil regjeringen øke frikort-taket til 3040 kroner.

En generell utfordring med egenandelsordningen er at pasienter med dårlig økonomi unnlater å oppsøke helsehjelp på nyåret og hente ut medisiner, før de har opparbeidet seg frikort, ifølge Ukom.

Det er ikke gjort noen unntak for de med dårlig råd i statsbudsjettet.

– Egenandelstaket gjelder for alle. Vi har ingen særskilte ordninger for pasienter som opplever dette som vanskelig, sier helseminister Ingvild Kjerkol til VG.

– Om vi skal gjøre endringer, må vi finne inndekning for det i budsjettet. Da må vi prioritere bort noe annet. Det er ikke noe vi vurderer nå, sier hun.

RØDT: Seher Aydar skjønner ikke hvorfor regjeringen vil øke fraværsgebyret før ordningen er evaluert.

Reagerer

En av de som reagerer kraftig på regjeringens forslag om økte helsegebyrer, er Seher Aydar i Rødt.

– Alle varsellamper bør på etter denne rapporten. Den sier tydelig at betalingsvansker utgjør en pasientrisiko.

– Jeg synes det er utrolig at en regjering som sier de ønsker å gjøre noe med helseulikheter og være der for folk flest, ikke bare viderefører – men forverrer en usosial og potensielt farlig praksis, sier hun.

Hun mener regjeringens rekkefølge er feil:

– Man kan ikke øke fraværsgebyret før man har evaluert ordningen. I mellomtiden burde man muligens kutte gebyrer.

Aydar har stilt et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren om økningen.

Vil se om økningene gir uheldige utslag

Rett etter at Ukom publiserte sin rapport gikk Helsedepartementet ut i flere medier med lovnader om at gebyrordningen skal evalueres.

På spørsmål fra VG om når og hvordan ordningen skal evalueres, svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at dette vil de komme tilbake til.

Regjeringen vil først følge med på effektene av de foreslåtte økningene.

– Vi vil følge med på konsekvensene av å øke fraværsgebyret for somatisk behandling. Vi ønsker blant annet å se på om det bidrar til bedre oppmøte og bruk av helseressursene, eller om det gir uheldige utslag, sier Kjekol.

På spørsmål om hvorfor regjeringen velger å øke beløpet før ordningen er evaluert, forklarer Kjerkol at det er fordi for mange pasienter som ikke møter til avtalt time.

– Et gebyr kan være med på å heve terskelen for å avlyse oppsatt time, sier hun.

De vil også se på hvordan de kan ivareta pasienter med sammensatte behov, forklarer Kjerkol.

– Det er ikke sikkert gebyrer er det virkemiddelet som treffer best for pasienter som både har somatiske plager og psykiske lidelser eller rusproblemer, sier Kjerkol.

Hun understreker at regjeringen ikke vil øke gebyret innen psykisk helsevern, da disse pasientene bør vernes.

– Psykisk syke, som også har underliggende fysiske plager, må fortsatt betale 1500 kroner om de ikke møter i somatikken?

Det handler om hvordan gebyret er innrettet, og er noe av det UKOM har påpekt at bør evalueres.

Her har også helsetjenesten mulighet til å ivareta den enkelte. Det håper vi blir gjort for den som har særskilte utfordringer, sier Kjerkol.

– Hvorfor velger man å øke, i stedet for å la gebyret stå på stedet hvil, når Ukom skriver at det er usikkert om ordningen bidrar til økt oppmøte?

– De som ikke møter til avtalt tid er stort sett pasienter med enkle, ukompliserte behandlinger. Vi mener det er riktig å prøve å bidra til at disse booker om, slik at vi bruker helsekronene bedre.

UKOM: Direktør Pål Iden

Behov for tilrettelegging

Man vet imidlertid lite om hvem pasientene som ikke møter opp egentlig er, ifølge Ukom.

Totalt ble nesten 400 000 konsultasjoner registrert som «ikke møtt» i 2019.

Omtrent halvparten av de som mottok gebyr hadde allerede fått tilsendt mer enn ett «ikke-møtt» gebyr tidligere, skriver Ukom.

Direktør i Ukom, Pål Iden, forklarer at pasienter som både sliter med fysisk og psykisk sykdom gjerne rammes dobbelt av ordningen.

Sykehusene har lov til å utvise skjønn og unnlate å ta fraværsgebyr, men dette gjøres nesten kun innen psykisk helsevern:

– For somatisk behandling er det i praksis nærmest automatikk i å sende ut gebyr uten å ta stilling til betalingsevne, sier Iden.

– Kunnskapen om pasienter som ikke møter og deres økonomiske situasjon må frem til behandlerne og tas med i helsevurderingen, sier han.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no