KAMPSAK: På kontoret til Hanne Bjurstrøm i Mariboes gate i Oslo er behandlingstilbudet for transpersoner i Norge ofte et tema.
KAMPSAK: På kontoret til Hanne Bjurstrøm i Mariboes gate i Oslo er behandlingstilbudet for transpersoner i Norge ofte et tema. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Vil ha slutt på at transseksuelle betegnes som psykisk syke

INNENRIKS

I dag er transseksualisme en psykiatrisk lidelse i Norge. Uholdbart, mener likestillings- og distrimineringsombudet.

Publisert: Oppdatert: 01.07.17 08:54

I disse dager feires Pride-dagene i Oslo. De avsluttes med en parade gjennom hovedstadens gater på lørdag, hvor mangfold innenfor kjønnsuttrykk og identitet er en viktig kampsak. I Norge er det slik at transseksualisme er betegnet som en psykiatrisk diagnose.

Det er for Hanne Bjurstrøm, som er likestillings- og diskrimineringsombud i Norge, helt uforståelig.

– Det er ikke en psykiatrisk lidelse. Transseksualisme har ikke noe med psykiatrien å gjøre, sier hun i et intervju med VG.

Ser til Danmark

I den norske diagnosemanualen står nemlig «F64.0 - transseksualisme» oppført som en psykatrisk lidelse hvor pasienten opplever såkalt kjønnsdysfori - altså smerte eller ubehag ved ens kjønn.

– Det mener jeg er helt feil og det samsvarer overhodet ikke med tiden vi lever i, sier Bjurstrøm.

Hun viser til vårt naboland Danmark, hvor de fra og med 1. januar 2017 flyttet transseksualisme bort fra de psykiatriske diagnosekodene, skriver Politiken.

I Norge ble homofili fullstendig fjernet fra diagnosesystemene i 1977. I 2010 skjedde det samme for fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisme. I dag er diagnosen «transseksualisme» oppført under kapittelet for psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser i den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, som lages av WHO.

Helsedirekoratet: Vi er helt enig!

– Imidlertid er det bred faglig enighet om at transseksualisme ikke kan regnes som en psykisk lidelse. Dette er en oppfatning Helsedirektoratet deler, sier fungerende avdelingsdirektør i folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, til VG.

– Det oppleves som ekstremt stigmatiserende og det understreker gamle fordommer om transpersoner, tordner Bjurstrøm.

Se et av høydepunktene fra fjorårets Pride-parade i Oslo under:

Bjurstrøm mener det ikke burde være noen stor sak å flytte transseksualisme-diagnosen ut av psykiatrien.

VG+: Født i feil kropp

Det bør fortsatt være en diagnose, mener hun, ettersom det er en forutsetning for å få tilgang til behandling i det norske helsevesenet.

Helsedirektoratet opplyser at Verdens helseorganisasjonen (WHO) arbeider med en revidering av de internasjonale diagnosemanualene. I dette arbeidet er «transseksualisme» foreslått fjernet og erstattet med en samlediagnose for «kjønnsinkongruens», som betyr manglende samsvar mellom det biologiske og opplevde kjønnet.

Planen er at den reviderte utgaven skal stå klar i første halvdel av 2018, får VG opplyst.

– Har det vært aktuelt å flytte transsekualisme ut av de psykiatriske diagnosene før WHOs arbeid er ferdig?

– Vi har ikke gjort en grundig vurdering av akkurat det i påvente av endringen som vi forventer skjer i ICD 11 (de nye diagnosemanualene til WHO journ. anm), sier Myrberg i Helsedirektoratet.

– Vi kan gjøre en nasjonal endring om ICD 11 trekker veldig ut. For vi støtter jo at det ikke bør oppfatttes som en psykisk lidelse eller adferdsforstyrrelse, legger han til.

VG har den siste tiden skrevet om behandlingstilbudet for transpersoner i Norge. På den eneste stedet som tilbyr kjønnskorrigerende behandling i form av hormoner og kirurgi - Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet - har de tillitsvalgte slått alarm om arbeidsmiljøet.

I en rekke skriftlige varsler til Fylkesmannen i Oslo og Akershus beskriver de en situasjon med høyt sykefravær og mange oppsigelser, i såpass stor grad at de mener det er fare for pasientsikkerheten. Avdelingen har siden gjennomgått en større omorganisering.

- Helt uakseptabelt

En rekke transpersoner forteller til VG at de på Rikshospitalet blir møtt av utsettelser på timene sine, lange utredningsløp, mye usikkerhet omkring behandlingen og nye behandlere ved nesten hver time.

Avdelingsledelsen har vedgått at de i det siste har opplevd noe forsinkelser og at det er høyere sykefravær på denne avdelingen enn på andre avdelinger på Rikshospitalet.

Bjurstrøm er kjent med kritikken mot Rikshospitalet. Hun etterlyser et bedre behandlingstilbud for transpersoner i Norge - både på Rikshospitalet og hos fastlegene som gjerne er de første til å møte pasientgruppen.

– Folk må få tilgang til en kontinuerlig og god behandling. De må ikke være usikre på utredningsløpet sitt og folk må få komme i mål med det behandlingsløpet de har fått, sier hun.

VG+: Luca er transperson – ble sparket ned på gaten

Transmennene Nicolas (29) og Martin (30) fortalte til VG at de etter langvarig utredning hos Rikshospitalet til slutt mistet tålmodigheten. I stedet for å vente på behandling med hormoner og kirurgi der, oppsøkte de til slutt behandling i privat regi.

Nicolas og Martin om Rikshospitalet: – Møter aldri samme behandler

– Vi har mange saker hvor folk oppsøker det private helsevesenet og det er helt uakseptabelt. Behandlingen til transpersoner skal skje i regi av det offentlige, sier Bjurstrøm.

Hun etterlyser nasjonale retningslinjer for helsetilbudet til transpersoner, slik at både pasienter og helsepersonell vet hva de har krav på. Helsdirektoratet er i gang med et arbeid om slike retningslinjer.

– Arbeidet er påbegynt, men det er for tidlig å si når det blir ferdig, sier Myrberg.

I tillegg ønsker Bjurstrøm, i likhet med en gruppe helsepersonell som VG har snakket med, at det i større grad skal gis behandling til transpersoner i førstelinjetjenesten hos fastleger og helsestasjoner.

Bakgrunn: Vegrer seg for å sende pasienter til Rikshospitalet

– Folk må få tilgang til hormonbehandling i et desentralisert tilbud. Så kan man få tilgang til kirurgien sentralt, sier Bjurstrøm.

Her kan du lese mer om