22. JULI: Hvordan den norske rettsstaten møtte Anders Behring Breivik etter terrorangrepet 22. juli ble ett av temaene da riksadvokat Tor-Aksel Busch gjestet podkasten til VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Foto: MAGNE ANTONSEN, VG

Riksadvokaten om 22. juli-angrepet: Mener rettsstaten Norge besto prøven

Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener rettsstaten Norge møtte Anders Behring Breivik på en akseptabel måte, som man i fremtiden ikke kommer til å se negativt på.

  • Hilde Sandvær
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Hvordan man skulle håndtere oppgjøret med gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, etter 22. juli-angrepet, ble en prøve for den norske rettsstaten.

I et podcastintervju med VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit forteller Riksadvokat Tor-Aksel Busch om etterforskningen og rettssaken etter 22. juli-terroren, og hvordan han mener rettsstaten Norge besto prøven.

Les også: Anders Behring Breivik har skiftet navn

Hadde ikke troen

IKKE VÆR NAIV: Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener tiden hvor vi tror at terror skjer alle andre steder enn i Norge er forbi. Foto: MAGNE ANTONSEN, VG

– Vi var veldig forberedt på at det ville komme en terrorhandling før eller senere, og at vi skulle gjøre hva vi kunne med at rettsstatsprinsippet skulle opprettholdes, sier Busch.

Før terroren 22. juli 2011 hadde riksadvokat Tor-Aksel Busch liten tro på at rettsstaten Norge kom til å møte terror på en god måte. I dag er han overbevist om det motsatte:

– Om Utøya er det nok mange som tenker: «Hvorfor i all verden skjøt ikke politiet ham, så hadde vi blitt ferdig med det?»

– Men jeg tror at vi som nasjon skal være veldig glad for at vi har et profesjonelt politi som ikke skjøt han, og at vi møtte han på en akseptabel måte som man i fremtiden ikke kommer til å se negativt på, sier Busch.

Les også: Bare halve befolkningen får plass i tilfluktsrom

Dette sa Kong Harald 22. juli 2011:

Var redd for høy politisk føring

Riksadvokaten mener det er en rettsstat verdig at man stiller folk til ansvar gjennom domstolvesenet.

– Det å få hans historie gjennom etterforskningen og rettssaken var veldig bra for oss. Det bidrar til at vi ikke får så mange myter rundt Breivik, som hvorvidt han var alene eller ikke. Jeg tror også det var bra for å lege noen sår, sier Busch.

Les også: Utvalg mener norsk politi ikke skal bære våpen

Han hadde forutsett at det ville bli høy politisk føring i etterkant av et terrorangrep i Norge, slik som i Sverige etter drapet på statsminister Olof Palme.

– Men det skjedde ikke slik som andre steder. Det at politikerne opptrådte klokt, og at kommentarene i det offentlige rom var gode, bidro til at storsamfunnet møtte terroren på så bra som vi gjorde.

Stoltenberg dagen etter terrorangrepet:

Blir stilt overfor nye utfordringer

PST oppjusterte trusselbildet i Norge i begynnelsen av april etter terrorangrepet i Sverige og, og pågripelsen av en 17-åring med en bombelignende gjenstand i Oslo sentrum.

– Dess flere varebiler som kjører inn i folkemengder i Europa, jo flere unge mennesker som blir tatt med IS-videoer på mobilene sine, jo større blir presset for mer kontroll og flere tiltak. Hvordan ser du på de avveiningene vi må foreta oss?

– Vi er nødt til å foreta denne type avveininger. Vi snakker om når, og ikke hvis, terroren slår til. Vi kommuniserer internt og eksternt at vi må ta høyde for at det kan skje, men det å tro at det ikke skjer, det vil gjøre oss naive, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Busch peker på at politiet dermed har blitt stilt overfor nye utfordringer, som for eksempel ved årets 17. mai-tog hvor det ble iverksatt ekstra sikkerhetstiltak.

Det samme gjelder myndighetenes utøvelse av kontroll.

– Den alminnelige kvinne og mann tillater ganske vidtgående kontrollregimer, og på ett eller annet tidspunkt vil det utfordre tillitsperspektivet. For vidtgående hjemler vil før eller senere lede til tillitskriser, og det gjelder derfor å finne balansen, sier Busch.

Brende: – Vi må dele mer etterretningsinformasjon

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder