FRIVILLLIG DELTAGER: Europaminister Vidar Helgesen, her på besøk hos Norges Røde Kors i forrige uke. Foto: Jan Petter Lynau , VG

Norge kan bli med i ny 
EU-kvoteordning for flyktninger

Splittet EU holder krisemøte i kveld

Europaminister Vidar Helgesen (H) varsler at Norge kan bli med i et fast system som fordeler flyktninger fra landene hvor presset nå er størst, og til andre europeiske land.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Ifølge Helgesen kan en permanent mekanisme for omfordeling av flyktninger landene imellom, bli pliktig for Norge å delta i, fordi Norge deltar fullt ut i Schengen-samarbeidet og er part i Dublin-avtalen som regulerer asylansvaret i Europa.

Forslaget er omstridt, men får tung støtte fra Sverige.

– EU-kommisjonen vil komme tilbake neste år med forslag til felles asyl- og flyktningpolitikk. Hvis en slik permanent mekanisme for relokalisering blir en del av Dublin-avtalen, så blir den bindende for Norge, sier Helgesen til VG onsdag formiddag.

VG snakket med Helgesen noen timer før EUs stats- og regjeringssjefer holder ekstraordinært toppmøte om flyktningekrisen i Brussel onsdag kveld.

Norge skal delta - frivillig

Samtidig besvarer Helgesen kravet fra Venstre og KrF, om at Norge må ta imot flyktninger gjennom EUs akutte byrdefordeling, og ikke «kjøpe seg fri» fra EUs flyktningedugnad:

– Det er litt for tidlig å si hva EU endelig kommer fram til, før etter kveldens toppmøte. Toppmøter hamrer sammen kompromisser, så vi får avvente det. Men det er interessant at man ville kjøre et flertallsvedtak i denne situasjonen, sier Helgesen.

– Men skal Norge binde seg til det som flertallet i EU nå er på vei til å beslutte?

– Det vi har sagt, er at vi har en intensjon om å delta på frivillig basis. Bidrag på frivillig basis er det Norge kan bidra med nå, fordi vi ikke er bundet av vedtaket formelt.

Bakgrunn: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

Krf-leder Knut Arild Hareide og KrF-nestleder Dagrun Eriksen på til femte etasje i Stortingets komitehus for regjeringssonderinger. Foto: Therese Alice Sanne Foto: Therese Alice Sanne , VG

Europaministeren går dermed langt i retning av å innfri kravet fra KrF og Venstre – noe mere tydelig enn pressemeldingen som Justisdepartementet la ut etter at justisminister Anders Anundsen (Frp) delok på EUs justisministermøte tirsdag:

«For å få gjenopprettet kontrollen på Schengens yttergrense har Norge som intensjon å delta i EUs relokaliseringsinitiativ. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med de konkrete forslagene.»

Den kjipe beboeren

Trine Skei Grande (V) og Dagrun Eriksen (KrF) fastholder overfor VG onsdag at Norge må delta i den europeiske byrdefordelingen, og at det konkret betyr å ta imot flyktninger som har kommet til Sør-Europa:

– Vi kan ikke betale oss ut av dugnaden, og fremstå som den kjipe beboeren i borettslaget, sier Grande.

Styrket grensekontroll

– Vi hadde et innlegg på møtet i går. Men det dreide seg ikke bare om relokalisering, men om helheten. Det er en veldig ensidig oppmerksomhet på relokalisering. Men man må være klar over at det henger nært sammen behovet for å styrke kapasiteten til grensekontroll og registering i førsteland for å få Schengen-samarbeidet til å fungere igjen, sier Vidar Helgesen.

Tirsdag sluttet EUs justisministre til forslaget om å opprette såkalte «hot spots», mottakssentere i EU-regi, i Italia og Hellas, der presset nå er størst. Disse sentrene skal ha kapasitet til å motta og registrere store antall flyktninger, før de sendes videre til mottak i førstelandet eller i andre EU-land.

Les også: Øst-Europa raser mot asyldugnaden

Støtter «hotspots»

Dette er nødvendig for at Dublin-avtalens vilkår om at flyktningene skal søke asyl i det første landet de kommer til, igjen skal fungere.

– Hvordan ser Norge på vedtaket om å opprette «hotspots» i de landene som har det største presset?

– Vi ser på det som veldig viktig, og som en forutsetning for at det skal bli en reell ansvarsfordeling. Det er landene som må registrere først, som skal avlastes, med unntak av Ungarn som har sagt at de ikke ønsker å la seg omfatte av vedtaket, sier Helgesen.

Sverige: Presser på

Helgesen har onsdag morgen orientert Stortingets Europautvalg om flyktningekrisen i Europa.

Omtrent samtidig møtte Sveriges statsminister Stefan Löfven utenrikskomiteen i den svenske Riksdagen og sa at Sverige vil være en pådriver for en permanent byrdefordeling:

– Det må bli en jevnere fordeling av asylsøkerne internt i EU. Derfor trenger unionen en tvungen, permanent omfordelingsmekanisme, sa Löfven.

Omstridt

Men forslaget er uhyre omstridt. Flere av EU-landene stritter imot et slikt permanent system. Det gjelder spesielt de fire landene som stemte imot den midlertidige byrdefordelingen på møtet tirsdag: Tsjekkia. Slovakia., Ungarn og Romania.

Forslaget om en permanent mekanisme var et av flere kulepunkter fra EU-toppmøtet 9.september, og det er høyst uklart om det lar seg gjennomføre med så stor motstand fra enkeltland.

Giverlandsmøte

Det har vært betydelig enklerte å få bred støtte for Solberg-regjeringens initiativ om å holde en giverlandskonferanse for å hjelpe FNs høykommissær med finansiering av flyktningarbeidet i Syria og i nabolandene:

– Det haster å få gjennomført giverlandskonferansen, og nå har Norge, FN og Tyskland alle sagt seg villige til å påta seg et felles lederskap. Bakgrunnen for at det må skje raskt, er FNs presserende behov for å få finansiering til sine humanitære operasjoner i Syria og i nabolandene, og som nå er kraftig underfinansiert, sier Vidar Helgesen.

– Vil konferansen bli holdt i Oslo?

– Om det blir Oslo eller Berlin, Brussel eller andre steder, har vi et helt avslappet forhold til, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder