LA FREM NY AVTALE: Trine Skei Grande (V), Marit Arnstad (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H), Harald T. Nesvik (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf) la onsdag frem avtalen som Venstre-lederen hevder vil gi Norge «Europas beste og mest humane flyktningspolitikk».
LA FREM NY AVTALE: Trine Skei Grande (V), Marit Arnstad (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H), Harald T. Nesvik (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf) la onsdag frem avtalen som Venstre-lederen hevder vil gi Norge «Europas beste og mest humane flyktningspolitikk». Foto: Frode Hansen ,

Her er den nye integreringsavtalen

Vil nekte oppholdstillatelse til «ekstreme imamer og religiøse ledere»

INNENRIKS

Asylsøkere med helsekompetanse bør ut i jobb

Det hviler en tung bør på skuldrene til Sylvi Listhaug (Frp). Seks politiske partier har gitt krystallklar beskjed om forventningene de har til den nye innvandrings- og integreringsministeren.

Publisert: Oppdatert: 16.12.15 22:23

I drøyt to uker har Ap, Høyre, Frp, Sp, KrF og Venstre forhandlet bak lukkede dører. Stemningen i Stortingssalen var høytidelig da de endelig fikk vise frem det 64 punkter lange resultatet: «Et felles løft for god integrering».

På tvers av partipolitiske skillelinjer og ideologiske spenninger, hadde partiene kommet frem til en felles enighet – en «arbeidsinstruks» – som de presenterte til den splitter nye innvandrings- og inkluderingsministeren, Sylvi Listhaug.

Her er de 64 forslagene: Slik skal asylsøkerne integreres

Side om side, presenterte de seks parlamentariske lederne stolt resultatet.

– Seks partier på Stortinget har nå samlet seg om en historisk avtale for å få til et felles løft for god integrering i Norge. Slik sender vi et tydelig budskap om at vi som samfunn skal lykkes med integreringen av flyktningene som nå skal starte sine liv her hos oss, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

– Det at vi kan være 161 av 169 representanter som står bak et sånt dokument, sier noe om Norges evne til å tenke sammen når det trengs, fortsatte han.

– Listhaugs viktigste oppgave

De seks politiske partiene var skjønt enige om at avtalen på 64 punkter legger klare føringer for arbeidet til Sylvi Listhaug (Frp), som bare timer tidligere ble utnevnt som landets nye innvandrings- og integreringsminister.

– At vi lykkes med gjennomføringen av denne avtalen blir den nye innvandrings- og integreringsministerens viktigste arbeidsoppgave, sier Støre.

– Hun har fått mye godt lesestoff å kose seg med i jula, sier Senterpartiets Marit Arnstad.

– Det er vel ingen statsråd som har fått en så klar marsjordre noen gang idet hun har tiltrådt, konstaterer Venstre-leder Trine Skei Grande overfor NTB.

Les også: Sandberg var aldri aktuell som innvandringsråd

Grande mener avtalen fører til at Norge får «Europas beste og mest humane integreringspolitikk».

– Utgangspunktet er at «lykkes dem, lykkes vi», sier Venstre-lederen.

Rask språkopplæring

I kapittelet som dekker elementene introduksjonsprogram, språkopplæring og kommunenes integreringskapittel, fremkommer det at norskkunnskap vektlegges som helt essensielt for en vellykket integrering.

– Språk er vesentlig for en effektiv integrering. Dernest er det viktig at alle skal få kartlagt sin kompetanse, for å ta bruk den i det norske samfunnet og bli en del av den på en skikkelig måte, sier Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik.

I avtalen står det blant annet:

«Forbedring i norskopplæring må prioriteres, å kunne norsk er det viktigste enkelttiltaket for å lette god integrering.»

Konkrete forslag for å sikre en rask språkopplæring innebærer blant annet å legge til rette for at lærerstudenter og pensjonerte lærere kan undervise i norsk.

– Regjeringen må videreutvikle språkopplæringen og legge til rette for at lærerstudenter og pensjonister i større grad kan bidra. Lokalsamfunnet og frivillige aktører skal i større grad involveres i integreringsarbeidet, sier Støre.

Asylsøkere ut i arbeid

Partene bak integreringsforliket på Stortinget vil at regjeringen skal legge til rette for at helsepersonell blant beboerne på asylmottak kan bidra i helsestellet, melder NTB.

I avtalen heter det at regjeringen skal «legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

De skriver videre at kommunene må vurdere tiltak som «i større grad involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter og lokalt næringsliv».

Dette er asylavtalen: Her er de 18 tiltakene som skal løse asylkrisen

Vil utdanne imamer i Norge

I et eget kapittel i avtalen dedikert til religion og kultur, åpner partiene for å utdanne imamer i Norge.

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner».

De ber samtidig om at regjeringen skal vurdere en ordning der kun stater som praktiserer religionsfrihet, skal kunne få lov til å bidra til å finansiere ulike trossamfunn i landet.

Det understrekes også at religiøse ledere som bidrar til å svekke integreringen, ikke bør få innvilget opphold i Norge.

– Avtalen innebærer at Saudi-Arabia og andre ekstreme islamiststater ikke kan spre hatideologien sin i Norge. Det har også vært et problem at utenlandske imamer med ekstreme holdninger har fått spillerom i Norge. Avtalen gir regjeringen et klart mandat til å nekte oppholdstillatelse til ekstreme imamer eller andre religiøse ledere, sier Nesvik i en pressemelding.

Les SV-Lysbakkens kronikk: «Stortingsflertallet har laget en avtale som vil ødelegge for integreringen»

Flere fosterfamilier

Neste år skal 4.400 enslige mindreårige asylsøkere bosettes i Norge, og kommunenes interesseorganisasjon har uttrykt sterk bekymring for at bosettingen går for langsomt.

I avtalen bes regjeringen om å «gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell».

Det skal også settes i verk tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier. Samtidig bes regjeringen sørge for et «bredt spekter av botilbud» og om å vurdere «ulike former for bofellesskap», eksempelvis fosterhjemsordninger og SOS-barnebyer.

Les mer: Dette er Ernas nye statsråder

Mottaksplasser må bli billigere

Partiene vil sikre bedre tilgang på mottaksplasser for å begrense at det tas ut store utbytter på drift av mottak.

I henhold til avtalen ber Stortinget regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre god tilgang på mottaksplasser «slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak».

Forliket krever også tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser.

Det kreves også av asylmottakene at de i større grad må legge til rette for at «beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold, involvering av beboere og aktivitetstilbud».

Les også: Nå skal tusenvis av asylsøkere flyttes

Bosetting

Forslaget er en konkret oppfølging av asylforliket som ble inngått 19. november. Da var det snakk om innstrammingstiltak og strakstiltak ved grensen.

Ved siden av tiltak for bedre integrering, er det bosettingssituasjonen og kommunenes rolle og ansvar som denne gang har vært gjenstand for forhandlinger.

– Kommunene spiller en viktig rolle både i mottaksfasen og ved bosetting, og denne høsten har kommunene vist at de er villige og i stand til å bidra. Nå er det viktig at vi sikrer at de kan intensivere arbeidet på en god måte, uten at det går utover andre oppgaver kommunen har, sier Hareide.

Blant tiltak som foreslås i avtalen er blant annet å «iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang på mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak».

Det fastlås også at det bør sørges for at «mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold, involvering av beboere, og aktivitetstilbud».

Les også: Rekordbosetting i år

Kjernetid i barnehage

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold».

– For KrF har situasjonen til barn på flukt som har kommet til Norge vært svært viktig. I denne avtalen ligger det blant annet tiltak for å gi disse barna en trygg og god omsorgssituasjon tilpasset det enkelte barn, og at ansvarsfordelingen rundt disse barna skal bli tydeligere slik at de får det de trenger helt fra starten, sier Hareide.

Under fremleggelsen av avtalen, omtaler Venstre-leder Trine Skei Grande barnehagesatsingen som noe av det aller viktigste i avtalen.

– Det å sikre disse barna barnehageplass tror jeg er det mest integrerende vi kan gjøre, sier hun til VG etterpå.

VG+: Barnebrudenes mareritt (krever innlogging)

– Riktig kvinne til jobben

Det ser ut til at det hviler en tung bør på den nye statsrådens skuldre. På spørsmål om hva som blir den nye statsrådens aller viktigste oppgave, svarer Skei Grande «alt!».

Frps Nesvik er imidlertid ikke i tvil om at regjeringen har valgt riktig kvinne til oppgaven.

– Er det en ting jeg ikke frykter, så er det at det legges press på Sylvi Listhaug. Dette kommer hun til å klare utmerket, sier han til VG.

Listhaug selv sier hun er enig i mye av avtalen – særlig delene som strammer inn kravene for integrering.

– Det er viktig at de som kommer blir skattebetalere og passive mottakere av støtteordninger. Regjeringen skal legge frem en integreringsmelding til våren. Der vil vi følge opp punktene i dagens integreringsavtale, skriver Listhaug i en SMS til VG.

Like etter at Listhaug hadde fått nøkkelen til sitt nye ministerkontor onsdag ettermiddag, varslet hun innstramminger i innvandringspolitikken:

– Vårt samfunn er ikke bærekraftig om vi får mange som lever på offentlige overføringer i stedet for å bidra. Det er en stor og viktig oppgave å ta fatt i. Vi må få ned antallet som kommer til Norge. Det handler om at vi skal greie å integrere de som kommer. Hvis tilstrømmingen til Norge er veldig stor, er det også svært krevende å integrere. Så i tillegg til å stramme inn og sørge for å få færre inn, må de som kommer inn bidra til samfunnet. Da må vi også stramme inn kravene til de som får opphold.

SV og MDG utenfor

Ettersom SV og MDG ikke støttet det forrige asylforliket, har de heller ikke deltatt i ytformingen av den nye avtalen.

SV var likevel til stede under fremleggelsen av avtalen, og uttrykker støtte til forslagene som den parlamentariske gruppen har kommet frem til.

SVs leder Audun Lysbakken sa blant annet på Dagsnytt 18 at han «ikke hadde funnet et eneste forslag han var uenig i».

(VG/NTB)

Her kan du lese mer om