KRITISK: Advokat Silje Grimseth Ullebust i Haavind mener anbudsprosessen politiet fulgte har store svakheter ved seg. Her foran en politibil av en større type.
KRITISK: Advokat Silje Grimseth Ullebust i Haavind mener anbudsprosessen politiet fulgte har store svakheter ved seg. Her foran en politibil av en større type. Foto: Odin Jæger VG

Eksperter om politianbudet: Kan ha brutt loven

Politiet: – Trygge på at vi har gjort riktig valg

INNENRIKS

Valget av BMW 520 skapte jubel i deler av politiet. Men anbudseksperter mener prosessen preges av «subjektiv synsing» og har så store svakheter at selve bilvalget kan trekkes i tvil.

Publisert: Oppdatert: 30.06.16 10:30

På oppdrag fra VG har flere advokater, bilkyndige og andre gått gjennom politibilanbudet. Advokat Marianne Dragsten i AnskaffelsesXperten og nemndmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, er kritisk etter sin omfattende gjennomgang av politiets kvalitetsevaluering:

– Evalueringen bærer preg av mye subjektiv synsing og når denne synsingen ikke er i overensstemmelse med objektive målinger av bilene, kan det absolutt settes spørsmålstegn ved om dette er en lovlig måte å evaluere på, konkluderer Dragsten.

Bakgrunn: VGs gransking av millionbilene

Hun får følge av anbudsekspert og senioradvokat hos advokatkontoret Haavind, Silje Grimseth Ullebust.

– Det svært uheldig at det foreligger flere kritikkverdige forhold som gjør at det er god grunn til å betvile om enkelte delkontrakter er tildelt rett leverandør, sier Grimseth Ullebust.

Hun har satt seg inn i anbudsdokumentene og er ikke imponert etter å ha gått gjennom papirene:

– Når det gjelder tildelingskriteriet «Kvalitet» er politiets evaluering i stor utstrekning basert på en svært skjønnsmessig «politifaglig vurdering» av hvordan bilen «oppleves». Det er i liten grad benyttet objektive målinger av eksempelvis støy, bilens størrelse og så videre. Mange av de politifaglige vurderinger som er foretatt avviker, så vidt vi er opplyst, fra andre tester som er foretatt av de samme bilene. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om politiets skjønnsmessige evaluering av «Kvalitet» er i samsvar med regelverket, sier Ullebust.

Politiets fellestjenester sier de føler seg trygge på at BMW er riktig bilvalg for politiet, selv om de brukte politifolks subjektive meninger fremfor mer objektive tester av bilene:

– En test kan man gjøre på mange måter, selvfølgelig. Du kan kjøre masse målinger og ta utgangspunkt i dem, eller du kan gjøre sånn som vi valgte å gjøre, der vi hadde få fysiske målinger, og så heller vektlegge brukerne, sier fagleder Andre Laskerud.

Les også: Her er de nye BMW politibilene

Sammen Nils Skulstad fra kjøretøygruppen ved Politiets fellestjenester (PFT) og kommunikasjonsrådgiver Bente Klæstad tar han imot VG for å svare på spørsmål om bilvalget. De innrømmer at de i liten grad har brukt målinger som grunnlag:

– Nei, vi har ikke gjort det, sier Skulstad.

– Burde dere gjort det for å bygge opp under egne vurderinger?

– Vi er trygge på at med måten vi har gjort det på, og med de politifolkene vi har støttet oss på, så har vi kommet til det riktige valget, sier Laskerud.

Bakgrunn: Gir full gass for tidenes kjøpefest i politiet

Ga testerende et støtteskriv

I intervjuet kommer det frem at de 15 politifolkene som kjørte bilene til og fra Rudskogen, og der testet dem i høy fart, ikke stilte med helt blanke ark om hva de skulle se etter:

– Alle instruktørene fikk et støtteskriv som de forholdt seg til nettopp for å være mest mulig unisone på vurderingen av de forskjellige punktene. Det omhandlet hva man skal se etter, prøve, teste og oppleve. Det kan være for eksempel B-stolpen, C-stolpen og utsyn. Støtteskrivet var laget for å sørge for en enhetlig vurdering, sier Skulstad.

Les også: Nå kan blålysene stå på, også når det ikke er utrykning

De opplyser at det var PFT selv som utarbeidet skrivet, og at det ikke var basert på noe internasjonale erfaringer:

– Nei. Det var ikke noe forskningsmessig skriv, det er ikke noe rakettforskning vi driver her, vi har tenkt rent politifaglig hele veien, sier han.

Totalt sett skal politiet kjøpe vanlige politipatruljebiler de neste fem årene for 400 millioner kroner. Prisen per bil er nærmere en million kroner.

I motsetning til tidligere avgjøres konkurransen i stor grad av at 15 polititjenestemenn kvalitetstester bilene gjennom testkjøring på Rudskogen motorsportsenter.

– Politiet har lagt opp til en konkurranse som har gitt dem betydelig skjønnsmessig frihet. Dette stiller store krav til leverandørene ved utforming av sine tilbud, og det kan bli noe mer tilfeldig hvilke leverandører som «treffer» i forhold til oppdragsgivers preferanser, sier anbudsekspert og senioradvokat, Silje Grimseth Ullebust.

Politiet skriver til VG etter å ha lest artikkelen at de er uenige i kritikken:

«Artikkelen gir overordnet inntrykk av at bilanskaffelsen bærer preg av tilfeldig skjønnsmessig vurdering av noen testkjørere. Det er ikke riktig.»

De mener prosessen har vær svært grundig:

« Dette har vært en strukturert anskaffelsesprosess over flere år i regi av PFT. Vi har fageksperter på bil med bred teknisk og politifaglig erfaring, samt juridisk og innkjøpsfaglig kompetanse. Vi har involvert en bredt sammensatt brukergruppe fra politietaten, og i tillegg har vi brukt kunnskapsrike og erfarne politifolk til testkjøring i den avsluttende fasen.»

Politiet: Kanskje litt uheldig formulert av oss

I avslagsbrevene til bilimportørene er det mange negative formuleringer om de andre bilene som dominerer, mens det positive trekkes frem hos BMW:

– I avslagsbrev fokuserer vi på hva man er trukket på. Også i tildelingsbrevet var det noen kritiske punkter. Men det var flere biler der som var omtrent like gode på flere områder, selv om det ikke går så godt frem i brevene, sier Laskerud.

– BMW får blant annet beskrivelse om at sikten oppleves som meget god, mens andre fikk beskjed om at de hadde dårlig sikt.

– Det er kanskje litt uheldig formulert fra oss på noen punkter, blant annet det du refererte der, sier Skulstad.

Kjøretøyekspert hos politiet: – Stusser på valg av asfaltracer

Eksperter på utrykningskjøring er også skeptiske til om den luksuriøse og lave kjøremaskinen BMW 520 egner seg til tøff politibruk på dårlige norske veier. I Follo sitter den erfarne politimannen Terje Tutturen. Han har i en årrekke hatt ansvar for politikjøretøy, og jobber fortsatt med trafikk i politiet på pensjonistvilkår. Nå reagerer han:

– BMW-en var sikkert suverent best å kjøre på banen på Rudskogen. Men jeg har jobbet 35 år i politiet, og jeg har ikke hatt et eneste oppdrag på Rudskogen, sier Tutturen til VG, og fortsetter.

– Jeg må si jeg stusset på resultatet over ny politibil. Først vil politiet ha firehjulstrekk for fremkommelighet, men det hjelper jo ikke med firehjulstrekk når man velger bilen med den laveste bakkeklaringen. BMW er jo det man kaller en «asfaltracer». Bilen er lav og mangler skliplate. Og vi har sett at mange politibiler slår ned i bakken i fartshumper og lignende, sier Tutturen.

UP-sjefen: Ikke blink med lysene for å varsle trafikkontroller

Politiet forklarer at valget at den lave BMW 520d som standard patruljebil må sees i sammenheng med at politiet også kan kjøpe SUV-en BMW X5 eller den store maje-bilen Mercedes Vito.

– I dette anbudet har vi tenkt segmenter, og høy bakkeklaring mener vi er dekket av biler i andre segmenter enn liten patruljebil. Vi har nå valgt SUV- til det, ressursbilen BMW X5 skal dekke det behovet, den ble også testet i terreng og glattkjøring, sier André Laskerud.

– Det er tatt ut veldig mange biler med høy bakkeklaring de senere år, men det gir ingen fordel i konkurransen nå?

– De har ikke fått noe fordel av det nei, vi vil ha tyngdepunktet lavest mulig. Hvis man leser konkurransegrunnlaget så er det ganske klart, det går på kjøreegenskaper, sikkerhet og videre, og det nevner ikke noe om bakkeklaring i det hele tatt, sier Laskerud.

Svensk politi: Vil ha firehjulstrekk og høy bakkeklaring

Svensk politi kåret også for tre år siden BMW til bilen med de best kjøreegenskaper, men der ble ikke det avgjørende: De kjøper likevel mest Volvo XC70 nettopp på grunn av bakkeklaringen, etterfulgt av Passat.

– Vi kjøper biler som har firehjulstrekk og har en høy bakkeklaring for et bedre arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er en veldig viktig faktor når vi kjøper biler. Volvo XC70 er den bilen som passer best til disse kravene, sier pressesekretær ved Rikspolistyrelsen, Malin Näfver til VG.

Tidligere politimann Nils Messelt har kjørt hundretusenvis av kilometer med blålys. Nå jobber han med sikkerhet og opplæring av blant annet utrykningssjåfører, og er blant de i Norge som vet mest om hvilke problemer nødetatene møter på i trafikken. Når VG tar kontakt med Messelt har han flere bilfaglige innvendinger mot bilvalget:

– Jeg mener at bilene må testes i en nødssituasjon, og i reelle situasjoner for hele landet. Det holder ikke å kjøre på en bane for å finne riktig bil til bruk i Finnmark og andre steder i innlandet med ulendt terreng. Politiets biler får atskillig mer «juling» enn vanlige familiebiler, sier Messelt.

Den erfarne kjøreinstruktøren, som selv har vært en del av tidligere politianbudsprosesser, har allerede advart om at valget av den lavere BMW 5-serien kan bli et dyrt valg på mange måter.

– 5-serien, som politiet har valgt er en lav bil uten at det er montert en aluminiumsplate under bunnpannen. I Distrikts-Norge er det nok av veier med telehiv, hull og fartshumper som kommer til å gjøre at bunnpannen smeller ned i bakken. Jeg har advart både BMW og politiet om at her kommer bunnpannene på bilene til å ryke, og da blir det dyrt, sier, Messelt.

Her kan du lese mer om