OMSTRIDT: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) fotografert under årets Arendalsuke. Han får mye av "æren" for det høye konfliktnivået med arbeidstakerorganisasjonene. Foto: Petter Emil Wikøren , VG

YS-måling: Mener regjeringen svekker fagforeningene

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson må igjen tåle fokus på at han ikke er på linje med landets ansatte og organisasjoner.

Artikkelen er over fire år gammel

Mange mener Solberg-regjeringen har bidratt til å svekke fagforeningenes innflytelse og øke konfliktnivået i arbeidslivet. Det kommer frem i YS sitt ferske arbeidslivsbarometer, der 3099 ansatte og lederne er spurt.

Her er noen av hovedfunnene:

** 43 prosent av de spurte mener regjeringen har bidratt til å svekke fagforeningenes innflytelse i arbeidslivet. 21 prosent er uenig (36 prosent har ingen mening/vet ikke).

Når man bryter opp tallene, viser det at 44 prosent av de ansatte mener regjeringen svekker fagforeningene, mens 42 prosent av lederne mener det samme.

Det er spesielt blant de ansatte i offentlig sektor at dette er holdningen: Her svarer 49 prosent at regjeringen svekker fagforeningene, mens 18 prosent mener det er feil.

Aktuelt: Fellesforbundet med klare krav på pågående landsmøte

Eldre-reaksjon

Og jo eldre man er, desto mer ansvar får regjeringen: 29 prosent av de under 30 år mener regjeringen svekker fagforeningene, mens 52 prosent av de over 60 år mener det samme.

** 38 prosent mener regjeringen har bidratt til å øke konfliktnivået i arbeidslivet, mens 26 prosent er uenig i påstanden.

Også her er det de ansatte i offentlig forvaltning som er klarest i sin tale: 43 prosent mener regjeringen har økt konfliktnivået, mens 20 prosent er uenig.

Uorganiserte ikke så kritiske

Målingen har også skilt mellom de som er organisert og de som ikke er det.

Det viser et ganske stort skille:

** 50 prosent av dem som er organisert mener regjeringen har bidratt til å øke konfliktnivået i arbeidslivet (19 prosent er uenig), mens bare 28 prosent av dem som ikke er organisert i noen fagforening, mener regjeringen har økt konfliktnivået og 27 prosent av de uorganiserte mener regjeringen ikke har bidratt til å øke konfliktnivået.

Det ble i valgkampen trukket frem at arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har bidratt til å øke konfliktnivået; helt siden han tiltrådte for to år siden har han utfordret LO, YS og de andre arbeidstagerorganisasjonene. Det har han blant annet gjort gjennom forslag som organisasjonene mener svekker arbeidsmiljøloven og jobbtrygghet.

Han opplevde blant annet å få en streik mot seg og sin politikk.

Kritisk YS-sjef

YS-leder Jorunn Berland liker ikke det hun ser.

– Dette viser at mange har fått med seg uroen som har vært i norsk arbeidsliv det siste året. Det var jo massiv kritikk fra organisasjonenes side når det gjaldt endringene i arbeidsmiljølovgivningen tidligere i år. Vi var spesielt kritiske til hvordan regjeringen håndterte dialogen og prosessen med partene.

– Vi hadde håpet at regjeringen skulle leve opp til lovnadene som ble gitt når de kom inn i 2013. Da ble det sagt at trepartssamarbeidet og dialogen skulle fortsette, og til og med styrkes. Vi kan ikke se at det er blitt gjort, sier Berland og legger til:

– De fleste lederne som vi spør i YS Arbeidslivsbarometer ser på fagbevegelsen som en konstruktiv bidragsyter. Vi blir ikke vurdert som en bremsekloss. Det betyr at vi fortsatt er en legitim partner i arbeidet med å utvikle norsk arbeidsliv. Jeg håper regjeringen i større grad vil erkjenne verdien av vår rolle som samarbeidspartner.

Les også: – Eriksson; for mange innvandrere går på trygd

– Påvirket valget i høst

Lederen i LOs største forbund, Mette Nord i Fagforbundet, organiserer ansatte i kommunene.

– Jeg ser ikke bort fra at regjeringens angrep på arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsmiljøloven bidro til at venstresiden gikk frem og høyresiden tilbake under kommunevalget. Vi ser at innføringen av mer midlertidighet har bidratt til større usikkerhet og mindre jobbtrygghet blant de ansatte.

Hun fremholder at de i tillegg opplever at stadig flere kommunale oppgaver blir overtatt av private bedrifter og at det gir så mange flere ledd og parter å forholde seg til, at det også skaper stor usikkerhet og utrygghet.

– Ikke veldig overrasket

Arbeidsminister Robert Eriksson selv er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

– Store deler av de tillitsvalgte i de tre største arbeidstagerorganisasjonene markedsførte behørig sin politisk begrunnede motstand mot enkelte av de endringer regjeringen la frem og fikk vedtatt i Stortinget tidligere i år.

– Det er de ansatte som er målt her?

– Ja, og 57 prosent mener regjeringen ikke har bidratt til å svekke fagforeningenes innflytelse eller ikke har noen mening i spørsmålet. Det at de ikke har noen mening kan jo også være et uttrykk for at de ikke ser noen reell forskjell på dagens og den forrige regjeringen.

– Det er politikken din mange reagerer på?

– Det har vært en stor sak som de spesielt har kjørt på: Regjeringens oppmykning av muligheten for midlertidige ansettelser. Jeg mener det er et forsiktig skritt, hvor en arbeidstager under sterke begrensninger i ett år skal få prøve seg i en jobb. Jeg mener det er viktig, for å gi de som står utenfor arbeidslivet en sjanse til å komme inn, sier han og legger til:

– Vi har endret reglene slik at man ikke lenger kan være midlertidig ansatt i fire år. Vi har kuttet til tre år, men det er det få som snakker om. Jeg er opptatt av å behandle alle arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner likt.

Han viser til at han også har fremmet tiltak etter å ha lyttet til arbeidstagersiden.

– Jeg kan nevne kort: Tiltak mot arbeidskriminalitet, tiltak for å bekjempe ledighet og hvilke tilknytningsform vi skal ha i arbeidslivet. Jeg lytter, men det betyr ikke at jeg er enig i alt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder