TOPPMØTER: Erna Solberg er i Reykjavik på Nordisk Råd og andre nordiske toppmøter. Her står hun sammen med statssekretær Sigbjørn Aanes (H). Foto: Alf Bjarne Johnsen , VG

Regjeringen venter 66 000 flyktninger: Erna Solberg: – Vi kan ikke lenger bruke like mye penger alle steder

REYKJAVIK (VG) I dette intervjuet varsler Erna Solberg (H) ny asylpolitikk og store innstramninger for å dekke milliardregningen som kommer i kjølvannet av flyktningstrømmen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Vi budsjetterer for 33.000 ankomster i år, og ytterligere 33.000 i 2016. Det er, bare i år, tre ganger så mange som de 11.000 vi la til grunn i sommer. Tallene for kostnader og hvordan det skal dekkes inn, vil vi vise klokken 12 fredag, sier Solberg til VG.

9,5 milliarder kroner er den anslåtte kostnaden ute i mediene nå. VG meldte at beløpet var åtte milliarder kroner i forrige uke.

Dette har regjeringsapparatet jobbet med dag og natt de siste ukene.

Les også: Kapasiteten sprengt på nytt mottakssenter i Østfold

– Innstramning

Men for få dager siden kom det nye anslag, som gjorde at behovet for inndekning ble et par milliarder høyere enn før sist helg.

– Dette er en formidabel oppgave og veldig kostnadskrevende. Vi kan ikke lenger bruke like mye penger alle steder. Det vil være behov for å gjøre noen innstramninger, sier Solberg.

Samtidig sier statsministeren at hun tenker like mye på hvordan kuttene regjeringen må gjøre skal unngå å ramme omstillingen og nyskapningen:

– Vi må møte folk med forventningen om at de må se på seg selv som jobbskapere og bidragsytere. Mye av dette handler om hvor raskt de kan være klare for arbeidsmarkedet med norskopplæring og kvalifisering.

DISKUJOSN: Norges statsminister Erna Solberg og hennes danske kollega Lars Lokke Rasmussen på scenen i Reykjavik. Foto: Sigtryggur Johannsson , Reuters

Hun beskriver imidlertid flyktningebølgen som «den største krisen Europa har stått overfor på veldig mange år».

– Den økonomiske krisen har vært stor, men dette utfordrer grunnstammen i samarbeidet i Europa, og prinsippene bak asylinstituttet. Det var aldri laget for at man skulle velge hvilket land i Europa man ville til. Det systemet har brutt sammen, og den interne solidariteten i EU har brutt sammen.

Flyktningsituasjonen: Regjeringen har satt ned kriseråd

– Vi må tenke nytt

Hun legger til at Norge på ingen måte er hardest rammet, men at vi heller ikke er blant landene som kommer lettest ut av det. Norge har tidligere håndtert store grupper av flyktninger fra Kosovo og Bosnia. Men dette er annerledes:

– Det som kommer nå er en miks fra mange land. En tredel er syrere, mens flyktningene fra Afghanistan og Eritrea som utgjør til sammen en tredjedel. Så kommer ytterligere noen fra land det er vanskelig å returnere til. Det betyr at alle neppe kan få opphold på samme måten. Vi har ikke alle svarene, men vi må se over om dagens regler eventuelt må endres.

– Vil regjeringen fastsette en grense for midlertidig opphold for de som kommer nå?

– Nei det er ikke mulig. Det er heller ikke mulig å gi alle fra et land beskyttelse, fordi det kan hende at ikke alle fra for eksempel Syria kvalifiserer for opphold.

– Så må vi tenke nytt i integreringspolitikken. Vi gjorde mye bra da jeg var kommunalminister. Vi gjorde en stor omlegging. Vi laget nye ordninger med introduksjonsordning, rett og plikt til norskopplæring og vi laget IMDI. Men nå er regelen, snarere enn unntaket blitt at de fleste får to års introduksjonsordning. Det var aldri meningen. Vi må få folk raskere i jobb, bli bidragsytere i stredet for å være mottagere. Det er vi nødt til å sette oss som mål.

UDI: Flere enn 30.000 asylsøkere i år

– Vil dere tillate asylsøkere å jobbe tidligere?

– Det norske systemet må ikke adskille seg for mye fra andre land, for å unngå en «pull-effekt». Landene rundt oss trekker nå ned sine ytelser. Om du raskere kan komme ut i jobb, så kan det også bidra til at det blir lettere å velge Norge, foran andre land sitter på et mottak og venter på en beslutning,

– Hva er det som trekker flyktninger til Norge, som regjeringen kan gjøre noe med?

– Den største faktoren er om du har nettverk, familie eller venner i landet. Det har Sverige store utfordringer med en mangeårig liberal politikk som nå gjør at mange vil til bekjente i Sverige. Men også forhold hjemme kan bidra til om du legger ut på flukt Jeg vil nevne at Eritrea som har mange menneskerettsbrudd og er et krevende land, men det er ikke til å legge skjul på en systematisk interesse fra landets ledelse til at folk forlater landet og sender penger tilbake. Det så vi også i Somaliland, hvor det var fred, som i stor grad var finansiert av penger som borgere sendte hjem.

– Vi må skape jobber

Erna Solberg vil ikke snakke om hvordan asylregningen skal finansieres, men går langt i å antyde at regjeringens arbeid med omstilling av økonomien blir skjermet:

– Vi kan ikke bare håndtere flyktningene, men vi må også sørge for at innovasjon og nyskapning ikke stopper opp. Vi må skape de jobbene som ikke bare flyktningene skal ha, men som også mange nordmenn skal over til.

– Er det en risiko for at svake grupper settes opp mot hverandre når regningen skal betales?

– Det er et av dilemmaene som regjeringen har hatt. Og svaret på det får du fredag. Vi må kutte i utgifter. Men med store endringer i budsjettet må man passe på at ingen kan si at «det var vi som måtte betale» – syke, eldre eller andre. Det kunne jo skape enda større grobunn for konflikt.

– Blir det stopp for Solberg-regjeringens øvrige satsinger i denne stortingsperioden?

– Vi får se hva som skjer i budsjettarbeidet nå og neste år, men det blir ikke plass til mye nytt, nei. Dette tar handlingsrom, og vi må være tydeligere i prioriteringene.

Les også: Skjerper sikkerheten ved ankomstsenter i Råde

– Og da ryker kanskje skattelettelsene som regjeringen lovet i statsbudsjettet for få uker siden?

– Det får du se i morgen. Men jeg vil si at skattelettelser er begrunnet i omstilling, og vi må klare å holde to tanker i hodet på en gang. Faren er at vi i 2022 sitter med mange som ikke er i jobb, fordi de ledige jobbene er de ikke kvalifisert for. Det må vi for all del unngå.

– Vil disse flyktningene noen gang kunne bli ansett som en ressurs som kan bidra positivt på noe vis?

– Ja, det tror jeg er mulig. Men da må vi jobbe med jobbskaping. Det handler blant annet om å kvalifisere dem til å klare seg i det norske arbeidsmarkedet. Men mange må også skape seg sine egne jobber. På kort sikt vet vi at andelen barnefattigdom vil gå opp, og migrasjon isolert vil bidra til noe høyere ledighet. Men i et generasjonsperspektiv kan dette bli en ikke-byrde, og en kilde til å bidra positivt. Ja det tror jeg. Absolutt, sier statsminister Erna Solberg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder