OMSTRIDT: Klimaminister Vidar Helgesen (H) har skapt furore i deler av sitt eget parti etter at han sa nei til å felle 47 ulver. Helgesen mener det ikke er hjemmel for å skyte flere enn 15. Foto: Trond Solberg VG

Mener klimaministeren har bommet på jussen i ulvesaken

Klimaminister Vidar Helgesen (H) har ikke forstått loven riktig, ifølge 83 utmarkskommuner. De mener statsråden har mye å lære av Sverige i ulvesaken.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Ulven er ikke lenger truet i norsk natur. I en slik situasjon kan man ikke lenger bruke det gamle forvaltningsregimet. Likevel er det dét Helgesen har gjort, sier Stein Erik Stinessen.

Han er advokat i Advokatfirmaet Lund & Co, som representerer Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS). Organisasjonen har 83 medlemmer og jobber for å fremme utmarkskommunenes interesser.

I et brev til Klima- og miljødepartementet kommer USS med skarp kritikk av vedtaket om å redusere lisensfellingen fra inntil 47 til 15 ulv. Organisasjonen mener departementet har lagt en for snever vurdering til grunn for sin beslutning.

– Helgesen har vurdert rovviltnemndenes fellingsvedtak ut fra spørsmålet om hvor mange sau ulven kommer til å ta, og bare dét. Innenfor ulvesonen fins det knapt nok sau, og da sier det seg selv selv at man ikke kan begrunne felling av ulv utelukkende med sauetap, sier Stinessen.

Les også: Gir seg ikke før Helgesen gir opp – eller forsvinner

Ja til ulvejakt i Sverige, nei i Norge

Klimaministeren har måttet tåle sterk kritikk etter å ha opphevet rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv.

Onsdag kom i alt 15 busslaster til Oslo for å demonstrere mot Helgesens oppheving av rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv. Blant deltakerne var 22 ordførere og Høyre-representantene Gunnar Gundersen og stortingspresident Olemic Thomessen.

POLITISK BESTILLING: SP-leder Trygve Slagsvold Vedum mener klimaminster Vidar Helgesen bestilte ulve-freding fra justisdepartementet. Foto: Terje Bringedal VG

SP-leder Trygve Slagsvold Vedum mener at klima- og miljøminister Vidar Helgesen bestilte et ulve-nei fra juristene i Justisdepartementet.

– Helgesen tapte jo da Stortinget vedtok å felle ulvene, men har skjøvet lovavdelingen i Justisdepartementet foran seg for å oppnå et nei til ulvevedtaket. Han la premissene for lovavdelingen i sin bestilling, hevder SP-lederen.

Men Helgesen står på sitt: Avgjørelsen om ikke å skyte de 32 ulvene ligger fast. For å løse floken skal man nå se på naturmangfoldloven og senke terskelen for skadefellinger.

Foto: GRAFIKK: ANDERS BERGAN/INGRI BERGO

Uriktig forståelse av loven

Rett før nyttår avviste avviste svensk høyesterett et lignende krav om å nekte lisensjakt på ulv. Der kan 24 ulver nå felles. Utmarkskommunene mener problemstillingen som den svenske domstolen har tatt stilling, til har mange likhetstrekk med situasjonen i Norge.

Les også: 118 ordførere støtter protest mot ulvevedtak

– Både Sverige og Norge har nå en robust nok ulvebestand. Mens det norske Klima- og miljødepartementet utelukkende stiller spørsmål om beitedyr, gjør svensk høyesterett en langt bredere interesseavveining i sin vurdering, sier Stinessen.

Les også: Ap kan åpne for mer ulvejakt

Han viser til at Stortingets ulveforlik, som sier at når bestandsmålene er nådd, må ulvebestanden forvaltes ut fra flere hensyn enn bare sau. USS mener at klimaministerens vedtak bygger på en uriktig forståelse av naturmangfoldloven paragraf 18.

– Når vi er over den øvre bestandsgrensen satt av Stortinget, må vi vurdere ulven ut fra alle andre interesser i ulvesonen også. Folk som bor der, næring som drives og lokalsamfunn som er berørt. Dette har ikke departementet problematisert i hele tatt, sier Stinessen.

Les også: Ulvefrykten råder på Hedmark: Tora (72) tør ikke gå alene fra hjemmet

– Ikke tatt stilling til faktiske forhold

Klima- og miljødepartementet bygger sin avgjørelse på en uttalelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet. Den sier at det ikke er hjemmel verken i naturmangfoldloven eller i Bernkonvensjonen for å felle ulv i de fire revirene.

Utmarkskommunene mener klimaministeren etterlater et uriktig intrykk av at Lovavdelingen har tatt stilling til de faktiske forholdene i saken. Dét stemmer ikke, ifølge Stinessen:

– Lovavdelingen sier selv at de ikke har noen egen kunnskap om den faktiske situasjonen, og at de bare kan lene seg på det Klimadepartementet sier. Når departementet da utelukkende spør om sau, sier det seg selv at Lovavdelingen konkluderer med at det ikke er noe skadepotensial.

VG-kommentar: Varg i Vedum

– Tror du dette gjort med overlegg?

– Ja, dette er en villet beslutning basert på en kunnskap om hvilke interesser som skal avveies. Departementet har satt til side de interessene Stortinget har sagt man skal legge vekt på når man er over bestandssmålet, mener Stinessen.

Helgesen: Advokat i utakt med gjeldende rett

Klimaminister Vidar Helgesen mener på sin side at det er advokat Stinessen som er i utakt med gjeldende rett.

– Senest i september slo Høyesterett fast at det er naturlig å se hen til norsk rødliste – der ulv er vurdert som kritisk truet med ekstremt høy sannsynlighet for å dø ut, sier han.

Statsråden viser til at Ap, Høyre, Frp og KrF i vår ble enige om at forvaltningen av ulv skal skje innenfor rammen av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

– Vi er nå i en krevende situasjon der vi – på grunn av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven – ikke kan åpne for en så omfattende felling som rovviltnemndene la opp til, sier Helgesen.

Les også: Tora (72) tør ikke gå alene fra hjemmet

EU-konvensjon gjelder ikke i Norge

Ifølge klimaministeren er det ikke hjemmel for å åpne for lisensfelling basert på de interessene Stinessen viser til.

Han viser til at Lovavdelingen har trukket sin konklusjon på grunnlag av vurderinger fra flere hold: Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, nemndenes vedtak, sekretariatets innstillinger og Miljødirektoratets tilrådinger.

– Advokatens synspunkter om at vilkårene for felling skal vurderes på en annen måte når det fastsatte bestandsmålet er nådd, savner grunnlag både i naturmangfoldloven, forarbeidene til loven og Bernkonvensjonen, sier Helgesen.

– Og når det gjelder den svenske dommen, er den avsagt på grunnlag av svensk lovgivning og EUs arts- og habitatsdirektiv. Dette direktivet er ikke gjeldende i Norge.

VG mener: Galt å frede Hedmark-ulven

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder