Jaglands tale

OSLO RÅDHUS (VG Nett) Leder i Nobelkomiteen Thorbjørn Jaglands tale under seremonien i rådhuset.

Artikkelen er over ti år gammel

Deres Majesteter, herr President og Nobels fredsprisvinner, Deres Kongelige Høyheter, eksellenser, mine damer og herrer,

Den Norske Nobelkomite annonserte den 9. oktober i år at Nobels fredspris for 2009 skulle tildeles president Barack H. Obama «for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.»

I sin kommentar til prisen sa Barack Obama at han ikke fortjente å være blant de mange kvinner og menn som har mottatt Nobels fredspris, og som har inspirert verden gjennom sin modige innsats for fred. Men han la til at han også var kjent med at Nobelprisen ikke bare har vært brukt til å honorere konkrete prestasjoner, men også til å fremme spesielle saker. Prisen kunne således være "a call to action."

Talen på engelsk følger nedenfor den norske oversettelsen.

President Obama har forstått Den Norske Nobelkomite helt riktig. Vi gratulerer han med årets Nobels fredspris!

Årets prisutdeling må sees i lys av den situasjonen vi har hatt i verden med betydelig spenning, en lang rekke kriger og uløste konflikter, konfrontasjon på mange fronter. Og, ikke minst, er faren for spredning av atomvåpen, miljøforringelser og global oppvarming overhengende. Faktisk har tidsskriftet Time Magazine nylig beskrevet det tiåret som nå ebber ut som det verste siden slutten på andre verdenskrig.

Fra første stund i sitt presidentskap har Barack Obama forsøkt å skape et bedre samarbeidsklima som kan bidra til å snu dagens trend. Han har allerede "redusert temperaturen i verden", slik tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu formulerte det.

Komiteens utgangspunkt er alltid Alfreds Nobels testamente. Vi skal tildele Nobels Fredspris til den som i det "foregående år", altså i dette tilfellet siden forrige utdeling i desember 2008, har virket mest og best "for brorskap mellom nasjonene, for avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt for avholdelse og fremme av fredskongresser" - slik det står i testamentet.

Spørsmålet var egentlig ganske enkelt: Hvem har gjort mest for fred i verden i det siste år? Dersom spørsmålet blir stilt slik Nobel gjorde det, blir svaret forholdsvis enkelt: Det måtte bli USAs president Barack Obama. Det er sjelden en person i den grad dominerer internasjonal politikk og i løpet av så kort tid tar initiativet til så mange og så store endringer som det Obama har gjort. Spørsmålet for komiteen var heller om den skulle tørre å utpeke denne person når han er verdens mektigste mann, med det ansvar og de forpliktelser som hviler på enhver amerikansk presidents skuldre.

Men komiteen kom til at Fredsprisen fortsatt må kunne tildeles en politisk leder. Vi får ikke verden på et tryggere spor uten politisk lederskap. Det kan fort være for sent. Mange har fremholdt at prisen kommer for tidlig. Men historien er dessverre så altfor full av tapte muligheter.

Det er nå vi har muligheten til å støtte opp om President Obamas ideer. Årets pris er uten tvil "a call to action" for oss alle.

Komiteen vet at mange vil teste hans idealer opp mot det han virkelig gjør. Det skal vi være glade for. Men hvis kravet er at enten oppfyller man idealene til punkt og prikke og det straks eller så må man slutte å ha idealer, så får vi et svært uheldig skille mellom realpolitikkens krav og idealistiske mål. Da forvandles politikk til ren kynisme. Politiske ledere må kunne tenke ut over realpolitikkens ofte snevre grenser. Det er bare det som kan bevege realpolitikken i riktig retning.

Obama har oppnådd mye. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan spille. Tidligere generalsekretær Dag Hammarskjøld sa at "the UN was not created to take humanity to heaven, but to save it from hell." USA betaler nå sine regninger, går inn i ulike komiteer, tiltrer viktige konvensjoner. Internasjonale standarder respekteres igjen. Tortur forbys; presidenten gjør hva han kan for å stenge Guantanamo. Menneskerettigheter og internasjonal folkerett legger føringene. Derfor hylles årets prisvinner av dem som leder disse internasjonale institusjonene. Nye muligheter er skapt.

Deres Majesteter, herr President, Deres Kongelige Høyheter, mine damer og herrer,

Visjonen om en verden uten atomvåpen har på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll. FNs Sikkerhetsråd, under Obamas ledelse, sluttet seg enstemmig til visjonen om en verden uten atomvåpen. Den nye administrasjonen i Washington har revurdert utplasseringen av det planlagte anti-rakettforsvaret i Øst-Europa og ser heller på andre multilaterale løsninger for å sikre regionen. Dette har bidratt til at forhandlingene mellom USA og Russland om de strategiske atomvåpnene foregår i en forbedret atmosfære. En ny avtale mellom USA og Russland ligger forhåpentlig snart på bordet.

Vi ser hvordan visjonen om en verden uten atomvåpen stimulerer også de mindre atommaktene til å foreta nedskjæringer. Vi kan heller ikke forhindre spredning av atomvåpen til nye makter dersom ikke de etablerte atommaktene oppfyller sine forpliktelser. Dette var den klare forutsetning for Ikke-spredningsavtalen; den samme forutsetning gjelder i dag. Neste år avholdes den viktige Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen. Enten gir atommaktene et klart signal om at de er villig til å ruste ned eller så kan konferansen bli en fiasko med fare for nye våpenkappløp. President Obama har gitt sitt signal.

I dagens Washington foretrekkes dialog og forhandlinger som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter. USA står ikke lenger på sidelinjen når det gjelder Irans atomprogram. Som presidenten formulerte det i sin innsettingstale: "¿ we will extend a hand if you are willing to unclench your fist." Det er ikke gitt at forhandlinger alltid fører fram, men Obama har ment at USA har en plikt til å forsøke. Hvis den utstrakte hånd fortsatt blir møtt med en knyttet neve, står verdenssamfunnet mer samlet om den videre håndteringen.

Obama har insistert på at USA må bygge koalisjoner og vennskap fremfor å skape fiender. Han følger denne strategien også i Afghanistan. Kampen mot voldelig ekstremisme i Afghanistan hviler på et bredt internasjonalt grunnlag og har aktiv støtte fra mange regjeringer rundt om i verden. I det lange løp kan imidlertid problemene i Afghanistan løses kun av afghanerne selv. Dette er også den grunnleggende logikken bak presidentens nye strategi i landet.

Når det gjelder kampen mot klimaendringer, ser vi den samme tankegangen - USA kan ikke være likegyldig overfor globale utfordringer. Selv om landet alene ikke kan løse slike utfordringer, er heller ingen løsning mulig uten USA. Obama har lagt fram konkrete forslag til hva USA kan gjøre. Dette har forbedret mulighetene for å nå en effektiv global avtale - om ikke i år så håper vi at det vil skje til neste år.

Kina blir stadig mer sentral i internasjonal politikk og den globale økonomi. USA har vært opptatt av at mange av de største utfordringene bare kan løses i et tett samarbeid med Kina. Ikke noe land har således forurenset mer enn USA; ikke noe land vil i framtida forurense mer enn Kina. De to lands økonomier er tett bundet sammen. Staters oppstigning fører ofte til krig og konflikt. Enkelte i USA frykter at historien kan gjenta seg på dette punkt. Obama-administrasjonens samarbeid med Beijing gjør at vi har liten grunn til å frykte en slik gjentakelse.

Obamas diplomati er basert på forestillingen om at den som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av størstedelen av jordens befolkning. Det var slik de formulerte seg de tidligere amerikanske presidenter som fremfor noen ble ansett som verdens ledere også utenfor USA: Woodrow Wilson og Franklin D. Roosevelt, John F. Kennedy og Ronald Reagan. Amerikas idealer var verdens idealer; de levde, slik Reagan formulerte det, "not only in the hearts and minds of our countrymen but in the hearts and minds of millions of the world's people in both free and oppressed societies who look to us for leadership."

Obamas idealer faller i stor grad sammen med de idealer som har ligget til grunn for Den Norske Nobelkomites virksomhet gjennom vår 108-årige historie: å styrke de internasjonale institusjoner så mye som mulig; å fremme demokrati og menneskerettigheter; å redusere våpnenes plass og helst avskaffe atomvåpen helt; å styrke dialog og forhandlinger; og, i de aller siste år, å møte klimatrusselen på en effektiv måte.

Hvis vi ser på Nobelprisens historie, har vi flere eksempler på priser til personer eller institusjoner som har fått til grunnleggende avtaler eller andre resultater som har vist seg å bestå historiens prøve. Men vi vil finne minst like mange priser som har gått til dem som prøvde å få til grunnleggende forandringer i internasjonal politikk, men hvor resultatene ennå var uklare på det tidspunkt de mottok prisen. Woodrow Wilson fikk prisen da han stod som svakest både politisk og personlig, rammet av slag som han var. Han hadde skapt Folkeforbundet, men USA ville ikke delta. Wilson var en helt i verden, men ikke i USA. Den amerikanske utenriksminister Cordell Hull fikk prisen etter at FN var etablert, men så tidlig at ingen kunne vite noe sikkert om hva FNs betydning ville bli.

Mange har fått fredsprisen for sitt mot, selv om resultatene lenge syntes små. Carl von Ossietzky, Andrej Sakharov, Lech Walesa, Dalai Lama for å nevne noen. Da Albert Lutuli mottok sin fredspris, var kampen mot apartheid i sin spede begynnelse. Den hadde få resultat å vise til. Da Martin Luther King, Jr., mottok sin pris, hadde han presentert sin drøm om at "my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character", men det var ennå langt fra drøm til realitet.

Herr president, det er med tilfredshet vi kan konstatere at med din tilstedeværelse her i dag har Dr. Kings drøm blitt til virkelighet.

I Midtøsten har det vært mange kriger og det har blitt delt ut mange fredspriser. Hvorfor venter ikke Nobelkomiteen til endelige fredsavtaler er etablert? Ingenting er endelig i historien. Den beveger seg alltid videre. Fred må bygges på nytt og på nytt. Den Norske Nobelkomite kan ikke dele ut en fredspris der ikke noe er oppnådd, men dersom prinsippene er viktige nok og striden om disse av vital betydning for verdens framtid, kan komiteen heller ikke vente til vi er helt sikre på at prinsippene har seiret på alle fronter. Da blir prisen et nokså forsinket godkjenningsstempel og ikke et redskap for fred i verden.

Deres Majesteter, herr President, Deres Kongelige Høyheter, mine damer og herrer,

Herr president, i både første og andre verdenskrig kom ditt land Europa til unnsetning. Det vil vi aldri glemme. Etter første verdenskrig prøvde Woodrow Wilson å skape en verden basert på internasjonalt samarbeid og demokrati. Suksessen var begrenset. Under og etter andre verdenskrig tok Franklin Roosevelt og Harry Truman initiativet til dannelsen av FN og andre globale institusjoner. Ennå i dag lever deres verk videre. Lærdommen var at nasjonalstatenes makt ikke kunne være ubegrenset. Statene må forplikte seg til internasjonal folkerett og de universelle menneskerettighetene. Utviklingen gikk bort fra utemmet nasjonalisme og i retning av større internasjonalisme.

I dag stiller nok en amerikansk president seg i spissen for en ny internasjonal orden. Han bekrefter at USA må lede sammen med andre. Murer skal rives ned. Som han formulerte det i sin tale i Berlin i juli 2008: "The walls between old allies on either side of the Atlantic cannot stand. The walls between the countries with the most and those with the least cannot stand. The walls between races and tribes; natives and immigrants; Christians and Muslims and Jews cannot stand. These now are the walls we must tear down."

Dette må i sannhet være Nobels "brorskap mellom nasjonene."

Deres Majesteter, herr President, Deres Kongelige Høyheter, mine damer og herrer,

President Obama er en politisk leder som forstår at selv de mektigste er svake når de står alene. Han er en mann som har tro på fellesskapets styrke - det være seg lokalsamfunnet der han startet sin karriere for mange år siden eller det globale samfunnet som han leder i dag. Obama har dristighet til å håpe og pågangsmot til å forvandle dette håpet til virkelighet.

Det er dette som gjør ham så betydningsfull. Ved sin atferd og lederskap krever han at vi alle må "take our share of responsibility for a global response to global challenges".

Vi gratulerer årets prisvinner, president Barack H. Obama, med hva han allerede har oppnådd og ønsker han all mulig suksess i hans fortsatte anstrengelser for en fredeligere verden. Måtte du få den hjelp du fortjener!

Her er Jaglands tale på engelsk:

Your Majesties, Mr. President and Nobel Peace Prize Laureate, Your Royal Highnesses, Excellencies, ladies and gentlemen,

On the 9th of October this year, the Norwegian Nobel Committee announced that the Nobel Peace Prize for 2009 was to be awarded to President Barack H. Obama "for his extraordinary efforts to strengthen international diplomacy and cooperation between peoples. The Committee has attached special importance to Obama's vision of and work for a world free from nuclear weapons".

Commenting on the award, President Obama said he did not feel that he deserved to be in the company of so many transformative figures that have been honoured by this prize, and whose courageous pursuit of peace has inspired the world. But he added that he also knew that the Nobel Prize had not just been used to honor specific achievements, but also to give momentum to a set of causes. The Prize could thus represent "a call to action".

President Obama has understood the Norwegian Nobel Committee perfectly. We congratulate him on this year's Nobel Peace Prize!

This year's award must be viewed in the light of the prevailing situation in the world, with great tension, numerous wars, unresolved conflicts and confrontation on many fronts around the world. And, not least, there is the imminent danger of the spread of nuclear weapons, degradation of the environment and global warming. In fact, Time Magazine recently described the decade that is coming to an end as the worst since the end of World War II.

From the very first moment of his presidency, President Obama has been trying to create a more cooperative climate which can help reverse the present trend. He has already "lowered the temperature in the world", in the words of former Peace Prize Laureate Desmond Tutu.

The Committee always takes Alfred Nobel's will as its frame of reference. We are to award the Nobel Peace Prize to the person who, during the "preceding year", meaning in this case since the previous award in December 2008, shall have done the most or the best work "for fraternity between nations, for the abolition or reduction of standing armies and for the holding and promotion of peace congresses" - to quote from the will.

The question was actually quite simple. Who has done most for peace in the past year? If the question is put in Nobel's terms, the answer is relatively easy to find: it had to be U.S. President Barack Obama. Only rarely does one person dominate international politics to the same extent as Obama, or in such a short space of time initiate so many and such major changes as Obama has done. The question for the Committee was rather whether it would be bold enough to single out the most powerful man in the world, with the responsibility and the obligations that come with the office of the President of the United States.

The Committee came to the conclusion that it must still be possible to award the Nobel Peace Prize to a political leader. We cannot get the world on a safer track without political leadership. And time is short. Many have argued that the prize comes too early. But history can tell us a great deal about lost opportunities.

It is now, today, that we have the opportunity to support President Obama's ideas. This year's prize is indeed a call to action to all of us.

The Committee knows that many will weigh his ideals against what he really does, and that should be welcomed. But if the demand is either to fulfil your ideals to the letter, and at once, or to stop having ideals, we are left with a most damaging division between the limits of today's realities and the vision for tomorrow. Then politics becomes pure cynicism. Political leaders must be able to think beyond the often narrow confines of realpolitik. Only in this way can we move the world in the right direction.

Obama has achieved a great deal. Multilateral diplomacy has regained a central position, with emphasis on the role that the United Nations and other international institutions can play. Former Secretary-General Dag Hammarskjöld said that "the U.N. was not created to take humanity to heaven, but to save it from hell". The U.S.A. is now paying its bills to the U.N. It is joining various committees, and acceding to important conventions. International standards are again respected. Torture is forbidden; the President is doing what he can to close Guantanamo. Human rights and international law are guiding principles. This is why this year's Laureate has earned the praise of the leaders of international institutions. New opportunities have been created.

Your Majesties, Mr. President, Your Royal Highnesses, ladies and gentlemen,

The vision of a world free from nuclear weapons has powerfully stimulated disarmament and arms control negotiations. Under Obama's leadership, the U.N. Security Council gave its unanimous support to the vision of a world without nuclear weapons. The new administration in Washington has reconsidered the deployment in Eastern Europe of the planned anti-missile defences and is instead looking at other multilateral options to secure the region. This has contributed to an improved atmosphere in the negotiations on strategic nuclear weapons between the U.S.A. and the Russian Federation. A new agreement between them will, we hope, soon be on the table.

We can see how the vision of a world without nuclear weapons is encouraging even the smaller nuclear powers to make cuts. And we can certainly not prevent the spread of nuclear arms to new countries unless the established nuclear powers meet their obligations. That was the clear premise underlying the Non-Proliferation Treaty, and it still applies today. The important Non-Proliferation Treaty Review Conference is being held next year. Either the nuclear powers will clearly signal their willingness to disarm, or the conference may prove a fiasco, with the danger of a new arms race. President Obama has sent his signal.

In today's Washington, dialogue and negotiations are the preferred instruments for resolving even the most difficult international conflicts. The United States is no longer on the sidelines regarding the nuclear program in Iran. As the President put it in his inaugural address: "¿we will extend a hand if you are willing to unclench your fist". There is no guarantee that negotiations always succeed, but in Obama's opinion the U.S.A. is obliged to try. If the outstretched hand continues to meet a clenched fist, the global community will then stand more united in its further response.

Obama has insisted that the U.S.A. has to build coalitions and make friends rather than to create enemies. He is pursuing this strategy also in Afghanistan. The struggle against violent extremism in Afghanistan rests on broad international foundations and is supported actively by many governments around the world. In the long run, however, the problems in Afghanistan can be solved only by the Afghans themselves. This is also the basic logic behind the President's new strategy there.

Regarding the fight against climate change, we can see the same underlying idea: the U.S.A. cannot be indifferent to global challenges; while it cannot solve such challenges alone, they cannot be met without the U.S.A. Obama has presented concrete proposals for what the U.S.A. will do. This has improved chances of reaching an effective global agreement, if not this year then, we hope, at least next year.

China is steadily moving to the forefront of international politics and the global economy. There has been a sense in America that many of the greatest challenges can only be met in close cooperation with the People's Republic of China. For instance, no country has polluted more than the U.S.A., and no country will pollute more than China in the future. The economies of the two countries are closely intertwined. The rise of new Great Powers often leads to war and conflict. There are those in America who fear that history may repeat itself in that respect. The Obama administration's cooperation with Beijing means that we have little reason to fear such a repetition.

Obama's diplomacy rests on the idea that whoever is to lead the world must do so on the basis of values and attitudes that are shared by the majority of the world's population. That was how they put it, those earlier American presidents who, above all others, were seen as world leaders also outside the United States: Woodrow Wilson and Franklin D. Roosevelt, John F. Kennedy and Ronald Reagan. America's ideals were the world's ideals: they lived, in Reagan's words, "not only in the hearts and minds of our countrymen but in the hearts and minds of millions of the world's people in both free and oppressed societies who look to us for leadership".

Obama's ideals coincide to a large extent with the ideals that have underpinned the activities of the Norwegian Nobel Committee throughout our 108-year history: to strengthen international institutions as much as possible; to advance democracy and human rights; to reduce the importance of arms and preferably do away with nuclear arms altogether; to promote dialogue and negotiations; and, in the last few years, to adopt effective measures to meet the climate threat.

Looking at the history of the Nobel Prize, we can see several examples of awards to persons or institutions that have achieved fundamental agreements or other results which have stood the test of history. We will find at least as many awards that have gone to those who tried to bring about fundamental changes in international politics, but where the results were still unclear at the time when they received their awards. Woodrow Wilson's prize came when he was at his weakest both politically and personally, after suffering a stroke. He had created the League of Nations, but the United States would not join. Wilson was a hero to the world, but not in the U.S.A. The American Secretary of State Cordell Hull received the award after the establishment of the United Nations, but so early that no one could be sure how significant the U.N. would be.

Many have been awarded the Peace Prize for their courage, even when the results for a long time seemed modest: Carl von Ossietzky, Andrej Sakharov, Lech Walesa and the Dalai Lama, to name a few. When Albert Lutuli received his Peace Prize, the struggle against apartheid was in its infancy: there were few results to point to. When Martin Luther King, Jr., received his award, he had proclaimed his dream that "my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character", but there was still a long way to go from dream to reality.

Mr. President, we are happy to see that through your presence here so much of Dr. King's dream has come true.

In the Middle East, there have been many wars, and many Peace Prizes have been awarded. Why does the Nobel Committee not wait until final peace agreements have been concluded? Nothing is final in history. It always moves on. Peace must be built again and again. The Norwegian Nobel Committee can not award a Peace Prize where nothing has been achieved. If the principles are important enough, however, and the struggle over them is vital to the future of the world, the Committee can not wait until we are certain that the principles have won on all fronts. That would make the Prize a rather belated stamp of approval and not an instrument for peace in the world.

Your Majesties, Mr. President, Your Royal Highnesses, ladies and gentlemen,

Mr. President, in both the First and the Second World War, your great country came to Europe's rescue. We will never forget that. After the First World War, Woodrow Wilson sought to build a world founded on international cooperation and democracy. His success was limited. During and after the Second World War, Franklin Roosevelt and Harry Truman took initiatives to create the United Nations and other global institutions. Their creation still lives on today. The lesson was that the power of nation states could not be unlimited. States must commit themselves to international law and universal rights. The world moved away from unrestrained nation states and towards greater internationalism.

Today yet another American president is trying to renew internationalism. He reaffirms that the U.S.A. must lead together with others. Walls must be torn down. As he put it in his speech in Berlin in July 2008: "The walls between old allies on either side of the Atlantic cannot stand. The walls between the countries with the most and those with the least cannot stand. The walls between races and tribes; natives and immigrants; Christians and Muslims and Jews cannot stand. These now are the walls we must tear down".

This must surely be Nobel's "fraternity between nations".

Your Majesties, Mr. President, Your Royal Highnesses, ladies and gentlemen,

President Obama is a political leader who understands that even the mightiest are vulnerable when they stand alone. He is a man who believes in the strength of a community, be it the local community where he started his career many years ago or the global community which he leads today. Obama has the audacity to hope and the tenacity to make these hopes come true.

This is what makes him so important. By his own behaviour and leadership he is demanding that we all "take our share of responsibility for a global response to global challenges".

We congratulate this year's Laureate, President Barack H. Obama, on what he has already achieved, and wish him every possible success in his continuing efforts for a more peaceful world. May you receive the help you truly deserve!

Les også

  1. Rettet på Baracks klær før kongefotografering

    (VG Nett) Før fotografene fikk slippe til under audiensen på Slottet, ilte Michelle Obama til med en omsorgsfull liten…
  2. Jagland: - Obama har skjønt det

    OSLO RÅDHUS (VG Nett) Barack Obama har sagt at han ikke fortjener Nobelprisen, men at han ser på den som en «call to…
  3. Obama klimapratet så tidsskjemaet sprakk

    (VG Nett) På statsministerens kontor røk Barack Obamas pinlig nøyaktige tidsplan for Oslo-besøket.
  4. Oslo rådhus fylles opp før Nobel-seremonien

    (VG Nett) Superstjernen Will Smith, kona Jada Pinkett Smith og barna deres vinket ivrig da de ankom nobelprisutdelingen…
  5. Demonstranter vist bort fra Slottsplassen

    OSLO/SLOTTSPLASSEN (VG Nett) En gruppe amerikanske demonstranter ble vist bort fra Slottsplassen etter å ha demonstrert…
  6. - Obama vil forklare at krigføring et fredsskapenede

    (VG Nett) USA-ekspert mener det er riktig av president Barack Obama å benytte Nobel-talen til å forklare verden at…
  7. Tok en halvtimes pause på Grand Hotel

    (VG Nett) Før sin audiens på Slottet tok Barack Obama seg en pause på rommet sitt på Grand Hotel.
  8. Michelle Obama må sitte blant publikum

    (VG Nett) Førstedamen får ikke sitte sammen med sin mann under fredsprisutdelingen i Oslo rådhus.
  9. Demonstrerer mot Obama: - You won it, now earn it

    (VG Nett) Demonstrantene er på plass utenfor hvert eneste av USAs president Barack Obamas stoppesteder i hovedstaden.
  10. Obama: - Skulle ønske vi kunne bli i Norge lenger

    REGJERINGSBYGGET (VG Nett) Barack Obama takket Kongefamilien og hele det norske folk i sin tale på pressekonferansen…
  11. Sølvgutter sang for Michelle Obama

    PARKVEIEN (VG Nett) USAs førstedame fikk privat besøk av fire gutter fra Norges mest kjente guttekor.
  12. Viste presidenten utsikten over Oslo fra kontoret

    REGJERINGSBYGGET (VG Nett) Afghanistan, klimatrusselen, Nordområdene og Midtøsten står på agendaen når verdens mektigste…
  13. Obama: - Styrkende virkning på verden

    NOBELINSTITUTTET (VG Nett) Barack Obama viste til tidligere fredsprisvinner Martin Luther King da han i formiddag…

Mer om

  1. Obamas Norges-besøk

Flere artikler

  1. Her er hele Obamas tale

  2. Yemen's al-Qaida: Entered agreement with tribal leaders not to attack the West

  3. Yemen's al-Qaida: Entered agreement with tribal leaders not to attack the West

  4. See the nothern lights from your own living room: Watch the nothern lights 24/7

  5. Former FBI agent about Trump: "Why lie if there is nothing to lie about?"

Fra andre aviser

  1. Her er Jaglands tale

    Aftenposten
  2. Barack Obamas tale

    Bergens Tidende
  3. Her er Obamas tale

    Aftenposten
  4. President Obama contemplated skipping his own Peace Prize ceremony

    Aftenposten
  5. The Peace Prize for Snowden

    Aftenposten
  6. Some thoughts on Mr. Jagland's Article on Aftenposten

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder