«Naima» ble lurt ned til Pakistan for å bli giftet bort mot sin vilje. Foto: AFP

Tvangsgiftet kvinne til VG Nett: - Jeg ble slått til jeg sa ja

(VG Nett) - Det er en bygdekultur som har slått rot i Norge, mener norsk-pakistanske «Naima», som ble tvunget til å gifte seg med en slektning i Pakistan. Her forteller hun sin sterke historie til VG Nett.

Samaria Iqbal
ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

VG Nett møter «Naima» på et hemmelig sted. Hun vil verken stå frem med sitt ekte navn eller bilde av hensyn til familien. Hun ønsker imidlertid å fortelle sin historie fordi hun vet det finnes mange der ute som lider og har lidd samme skjebne som henne.

- Jeg tenker på min far og spør; Hvordan er det du har etterlatt meg, sier kvinnen, som er tidlig 30-årene.

«Naima» var 18 år da hun fikk beskjed om at hun skulle bli med familien på ferie i Pakistan. Hun hadde blitt ferdig med videregående skole, og gledet seg til å ta en velfortjent ferie.

I hjemlandet fikk hun beskjed om at hun skulle gifte seg,

- Jeg var i sjokk, jeg var jo et barn. Å nekte overfor pappa hjalp ikke. Jeg ble slått til jeg sa ja. Jeg skjønte ikke hvorfor pappa ville tvinge meg, jeg var jo ikke rebelsk eller ulydig, forteller hun.

Organisasjonene Selvhjelp for innvandrere og flyktninger og Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap, melder om en jevn økning i antall henvendelser fra ungdommer som frykter for å bli tvangsgiftet.
De merker en særlig stor pågang rundt sommertider,

LES OGSÅ:Sommeren er høysesong for tvangsekteskap

Anklager om utroskap

Mannen til «Naima» var en slektning, og han var 15 år eldre enn henne.

- Jeg tenkte at jeg skulle leve livet mitt med han, jeg skulle ofre meg for min far. Ville ikke at han skulle bli sett ned på av andre i miljøet. Jeg tenkte ikke på min egen lykke.

I Norge begynte eksmannen å true og være voldelig mot sin unge kone, han låste henne inn i huset flere ganger.

- Han kom med anklager om at jeg var utro mot ham, og at jeg fortjente å bli låst inne, forteller hun til VG Nett.

Skilsmisse mot familiens ønske

«Naima» fortalte sin far om situasjonen, men ble ikke møtt med sympati. Faren ville ikke høre snakk om skilsmisse. Han mente at hun burde fortsette å leve med mannen. Hun var en gift kvinne og ikke lenger familiens ansvar.

- Jeg levde med den voldelige mannen i fem år. Hver dag føltes som evigheter. Jeg fikk også et barn med ham. Jeg vurderte abort, men islam tillater ikke det. Jeg bestemte meg for at jeg ville kjempe og endre min situasjon, sier «Naima».

Regjeringens hjelpeside mot tvangsekteskap(VG Nett tar ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsider)

Krisesenteret ble løsningen for «Naima». Hun tok ut skilsmisse selv om familien hennes ikke støttet henne i beslutningen.

- Det var vanskelig, jeg var helt alene i verden. Jeg levde isolert fra verden, kjente ingen følelser lenger. Jeg satt ofte og tenkte på hvor slem min far hadde vært mot meg. Jeg hadde jo aldri gjort noe for å stille ham i et dårlig lys. Hvorfor hadde han gjort slikt mot meg?

Gerd Fleischer fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger svarer degTett på nett klokken 12.30!

Tvunget til nytt ekteskap

Gradvis fikk «Naima» kontakt med familien igjen, og hun var overlykkelig. Hun begynte å få et bedre forhold til faren, og gikk med på å dra til Pakistan for å være med på bryllupet til broren.

- Jeg var glad på den tiden, følte at livet mitt begynte å gå i riktig retning. Etter bryllupet fikk jeg høre at pappa ville at jeg også skulle gifte meg på nytt. Jeg trodde han hadde lært den første gangen. Jeg var helt knust, sier «Naima».

Uttrykk dine tanker om tvangsekteskap på

De tok fra henne passet, og hun kunne bare få det tilbake hvis hun gikk med på å gifte seg.

- Jeg ville ikke gå gjennom det igjen, for jeg hadde ikke krefter til det. Jeg ville gi opp enkelte ganger. Mine brødre begynte å støtte meg, det betydde mye for meg. De sa de var villige til å hjelpe meg, men de ville ikke motsi pappa direkte.

- Jeg gikk med på å gifte meg fordi jeg var redd jeg også skulle bli fratatt sønnen min, og rømte noen dager etter bryllupet til den norske ambassaden med hjelp av mine brødre.

- Bygdekultur

Etter at «Naima» kom tilbake til Norge har hun ikke sett sin far mer.

- Jeg hater ingen, jeg vil alle godt. Hadde ikke min far tvunget meg til ekteskap, hadde jeg sikkert giftet meg arrangert. Det er stor forskjell på religion og kultur. Islam tillater ikke tvangsekteskap. Jeg mener at den eldre generasjonen med muslimske innvandrere er ofre for sin egen kultur: De vet ikke hvordan de skal tilpasse seg det norske samfunnet, sier hun.

«Naima» forteller at hun blir lei seg fordi hun vet det er mange som har lidd og står i fare for å lide den samme skjebnen som hun selv har lidd. Hennes foreldre har opprinnelse fra bygda i Pakistan, og har ingen utdannelse.

- Det er en bygdekultur som har slått rot i Norge. Det finnes selvstendige og moderne folk i Pakistan, men de lever i byene. På landsbygda føler man et eldgammelt patriarkalsk system hvor kvinnen ikke har noe å si.

«Naima» poengterer også viktigheten av utdanning.

- Utdanning gir kunnskap, og kunnskap gir makt. Det er nøkkelen til reformer. De norske lovene må bli fulgt, det er ikke greit at folk tvinger barna sine til noe de ikke vil. Det er mye bra i den muslimske kulturen men vi må forandre på de negative tingene, vi kan ikke fortsette med denne ukulturen, sier hun til VG Nett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder