I SYRIA: Den norske kvinnen (29) og hennes barn på tre og fem år. Her blir de filmet rett etter at de slapp ut fra den siste IS-bastionen, Baghouz, i begynnelsen av mars. Foto: Privat

Slik jobbet de i kulissene for å få IS-kvinnen hjem til Norge

Advokat Nils Christian Nordhus og spesialrådgiver i folkerett, Mads Harlem, oppdaget tidlig at de måtte overbevise politikerne for å få IS-kvinnen og hennes to barn hjem i tide.

  • Nilas Johnsen
  • Signe Rosenlund-Hauglid
  • Hanna Haug Røset
  • Yasmin Sfrintzeris

– Siden jeg fikk innsyn i dokumentasjonen som viste at det var grunn til å tro at gutten var alvorlig syk, og at han ikke kunne få forsvarlig helsehjelp der han befant seg, har jeg hatt ett mål, uttalte advokat Nils Christian Nordhus til pressen søndag:

– Det har vært å søke og overbevise politisk ledelse i Norge om å bestemme evakuering av gutten, hans lillesøster og deres mor. Sagt på en annen måte: få dem hjem, understreket Nordhus.

Advokaten har siden midten av juni 2019 representert den 29 år gamle kvinnen som nå er siktet for deltakelse i terrororganisasjoner.

Kvinnen og hennes to barn landet på Gardermoen sent fredag kveld, der hun umiddelbart ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hun befinner seg nå under vakthold på Ullevål sykehus, der barna får helsehjelp og blir fulgt opp av barnevernet.

GLADE FOR STORTINGETS VEDTAK: Advokat Nils Christian Nordhus (t.v) og spesialrådgiver i folkerett Mads Harlem under pressekonferansen hos advokatfirmaet Nordhus & Aarø søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Jobbet i kulissen

Utad er IS-kvinnen og de to barna som er blitt hentet hjem til Norge, representert av advokat Nordhus. Men i kulissene har juristen Mads Harlem, tidligere leder i politikk- og folkerettsseksjonen i Røde Kors, jobbet frivillig med saken som rådgiver.

Mads Harlem opplyser til VG at han har holdt møter med flere sentrale politikere.

Han har også lagt frem argumenter som er blitt brukt i dialogen med Utenriksdepartementet (UD).

– Norge hadde et juridisk ansvar for å yte bistand til de to barna, og dermed også deres mor, ved å hente den syke gutten hjem til nødvendig helsehjelp, sa Harlem til VG i forkant av en pressekonferanse søndag.

OLKERETTSEKSPERT: Mads Harlem. Foto: Privat

Det humanitære sporet

Resonnementet til Harlem, som han gikk ut med i en kronikk i Dagbladet allerede i mars i fjor, og som han la frem for politikerne og statssekretæren i UD, var at barna ikke fikk sine rettigheter etter Genève-konvensjonene oppfylt.

– I tråd med krigens folkerett har alle land som har mulighet til det plikt til å bistå sine borgere, og Norge viste ved å hente hjem de fem foreldreløse barna i fjor vår at det var mulig å yte slik bistand, sier Harlem.

VG-EKSKLUSIVT: Slik hentet Forsvaret de norske barna ut fra Syria

Både i Belgia og Tyskland har domstolene bestemt at regjeringen har en plikt til å hente hjem IS-kvinner som har gått rettens vei for å få bistand.

– Jeg mener at denne saken har vist at Norge ikke har et tilstrekkelig lovverk som ivaretar norske borgere som befinner seg i væpnet konflikt, og sikre den hjelpen som de har krav på og rett til, uttalte Harlem under pressekonferansen og la til at dette er en sak vi bør ta lærdom av.

De avgjørende møtene

Det juridiske sporet var usikkert å forfølge via domstolene, og det ville også ta for lang tid, ettersom det ene barnet har en alvorlig helsetilstand.

Det ble derfor raskt klart at det humanitære sporet ville bli avgjørende. I ettertid mener Harlem at særlig to politiske prosesser ble avgjørende for å legge press på regjeringen:

  • Miljøpartiet De Grønne (MDG) la frem en hastesak i Stortinget med forslag om at IS-kvinnen og barna skulle hentes hjem. Det ble raskt klart at MDG ikke ville få flertall, men Harlem mener selve avstemningen la press på både regjeringen og opposisjonen.
  • 11. oktober, en drøy uke etter at Stortinget sa nei, holdt utenriksminister Ine Eriksen Søreide en redegjørelse i den utvidede forsvars- og utenrikskommitéen. Søreide har forklart til VG at hun i dette møtet varslet at regjeringen jobbet med en løsning som kunne innebære at IS-kvinnen ble hentet hjem sammen med barna.
  • Rett etter dette møtet gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre ut og signaliserte at det nå var flertall på Stortinget for at IS-kvinner likevel kunne hentes hjem, dersom det var den eneste måten å hente hjem sårbare barn på.

– MDG sitt forslag og Støre sitt utspill la press på KrF og Venstre, som har vært pådrivere innad i regjeringen. I Ap oppfattet jeg at det var uenighet om saken, og å vise støtte til at regjeringen fulgte det humanitære sporet ble et slags kompromiss, sier Harlem.

Det juridiske sporet

Juridisk er det blitt det stilt et tydelig krav både fra opposisjonen og fra regjeringen: IS-kvinner som hentes til Norge må straffeforfølges.

Den 8. oktober gjorde Politiets sikkerhetstjeneste en formell endring på IS-kvinnens juridiske status, som ble endret fra mistenkt til siktet for deltagelse.

Den 16. oktober gikk justisminister Jøran Kallmyr ut i VG og forklarte at IS-kvinner kunne hentes hjem dersom de ble begjært utlevert. IS-kvinnens advokat Nils Christian Nordhus gikk på bakgrunn av siktelsen fra PST ut og ba om å få klient begjært pågrepet og utlevert. Men han fikk avslag i Lagmannsretten den 31. oktober.

Mandag fremstilles kvinnen for varetektsfengsling. PST mener at et bilde av IS-krigeren Bastian Vasquez, som kvinnen var gift med, knytter henne til terrororganisasjonen IS.

les også

Slik var IS-kvinnens ferd fra Oslo til Syria

Risikabel operasjon

Lørdag fortalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et eksklusivt intervju til VG om den lange prosessen med å få den terrorsiktede 29-åringen og hennes to barn hjem fra Syria.

Arbeidet med hjemhentingen begynte allerede i fjor høst, på et tidspunkt da regjeringen fortsatt sa utad at det ikke var aktuelt å hente voksne IS-kvinner hjem.

For Utenriksdepartementet (UD) var fokuset på å hente de to barna hjem, grunnet den alvorlige helsesituasjonen for den fem år gamle gutten, som trolig lider av sykdommen cystisk fibrose.

VG-EKSKLUSIVT: Slik hentet Forsvaret de norske barna ut fra Syria

Dersom det hadde blitt kjent innad i leiren at den voksne moren hadde et ønske om å reise hjem i samarbeid med norske myndigheter, så ville hun stått i fare for å bli rammet av de voldelige opptøyene som ekstreme IS-kvinner sto bak i fjor høst.

Siden moren ikke ga tillatelse til at barna kunne fraktes hjem uten henne, så måtte også hun hentes ut. Det betydde at denne hjemhentingen har vært mye mer komplisert enn da fem foreldreløse barn ble hentet hjem fra Syria i fjor høst, en aksjon som også ble utført i hemmelighet.

Advokat Nordhus benyttet anledningen søndag til å rette en spesiell takk til alle ansatte i UD som har bidratt i saken.

– De har spilt en helt nødvendig og avgjørende rolle for å redde livet til 5-åringen, sa han.

Han fortsatte også med å rette en takk til barnas besteforeldre.

– Uten besteforeldrenes utrettelige kamp for de to barnebarna så ville denne familien aldri ha overlevd, og en senere evakuering vært helt umulig å gjennomføre, poengterte Nordhus.

Mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Fremmedkrigere
  3. Syria
  4. Utenriksdepartementet (UD)
  5. PST

Flere artikler

  1. IS-kvinnen (29) erkjenner ikke straffskyld

  2. Une Bastholm om Frp-exit: – To gode seiere i ett

  3. Slik ble den norske IS-kvinnen hentet ut av Syria

  4. Jobbet i månedsvis med hemmelig hjemhenting

  5. Terrorsiktet IS-kvinne kastet nikaben

Fra andre aviser

  1. Terrorsiktet kvinne tok av nikaben så fort hun var ute av Syria

    Bergens Tidende
  2. Terrorsiktet kvinne pågrepet på Gardermoen

    Bergens Tidende
  3. IS-kvinnens advokat: Hun forsøkte å flykte fra Syria i mange år. Nekter straffskyld etter siktelsen.

    Aftenposten
  4. IS-siktet kvinne samtykker til videre fengsling

    Aftenposten
  5. Forsvarer nekter innsyn i femåringens helsetilstand

    Bergens Tidende
  6. IS-siktet kvinne fortsatt sammen med sine barn

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder