Trond (51) lå begravd i snøskred i 1,5 time - nå forteller han sin historie

SORTLAND (VG) Trond Løkke (51) lå nesten halvannen time under snømassene. Han skulle ikke vært i live.

– Jeg var sikkert ikke langt unna det hinsidige, da jeg ble funnet, sier den erfarne fjellføreren og styrelederen i Vesterålen Turlag.

Kona Ragna Renna (47) var med og gravde etter ham i skredet på Austvågøy i Vesterålen 3. november.

– Du har nok hatt alle marginene på din side, sier Ragna.

Ni av ti skredofre er døde etter 35 minutter, viser statistikken.

– Det var altfor nærme, sier Trond stille.

Friluftslivet og turistforeningen brakte Ragna og Trond sammen for fire år siden. Naturkreftene var nær ved å skille dem.

– Vi er så innmari glade for at det gikk bra, sier Ragna.

Her er ekteparets dramatiske historie.

TRYGT HJEMME: Ragna Renna og Trond Løkke hjemme i sofaen på Sortland. Foto: Patrik Eian Fjelstad

Søndag 3. november ca. kl. 11.30: Styret i Vesterålen Turlag har tilbrakt helgen på den nye Trollfjordhytta. Nå trasker de nedover på truger. Det er godt med snø og vind med kuling styrke.

Fjellvant følge på ni personer

Snart går Trond først.

– Fjellvante er vi alle, men Trond kjenner dette terrenget best. Det er naturlig at han tar ledelsen, sier lagets nestleder Berit Hansen.

Ned mot Trollfjorden vurderer 51-åringen at det er mulig å gjøre trygge veivalg, selv om det blåser kraftig og følget på ni vil møte unnabakker med oppsamlet snø.

Men bare 200 meter fra hytta hører Ragna drønn i snøen.

– Faretegnet forteller om svake lag i snøen. Jeg går mot en renne mellom noen knauser for å finne tryggeste trasé videre, sier Trond.

FØR SKREDET: Heidi Ellingsen, Berit Hansen og Sølvi Mathisen følger Christian Bakken. Trond Løkke er ute av syne lenger fremme. Foto: Bengt Stian Nilsen

Like etter ser han snø som sakte kommer glidende mot ham.

Kjenner ingen panikk under snøen

– Jeg tenker at dette lille skredet er det mulig å stå av, mens snøen renner rundt føttene. Men i det snøen når meg, løsner også det jeg står i. Det er umulig å holde balansen, forteller 51-åringen.

Han faller forover.

– Jeg rekker ikke å lage hulrom rundt nese eller munn, kjenner bare at snøen pakker seg oppå meg. Jeg ligger fastklemt på magen med ansiktet presset ned i snøen, sier Trond.

Han klarer å trekke pusten. Han kjenner ingen panikk.

– Jeg tenker at jeg er tørr og varm og at dette vil gå bra. De andre vil finne meg i løpet av få minutter, sier Trond.

Han lytter etter steg i snøen. Men han hører ingenting.

Mer husker han ikke.

Ingen ser ham bli tatt av skredet

– De andre snur seg for å melde fra til oss i baktroppen, når de ser flakskredet komme. Derfor ser ingen av oss Trond bli tatt av snømassene. Han var gått litt i forveien, sier Berit Hansen.

Kl. 11.52 er første gang Ragna prøver å varsle om ulykken. Bare ett av åtte anrop til AMK går gjennom. Mobildekningen er lunefull.

– Samtidig er vi to som som løper til hytta 300–400 meter unna, for å hente fem store spader. De andre begynner å grave med trugene og søke med skistavene, sier Hansen.

Styret i Vesterålen Turlag graver etter Trond Løkke. Foto: Sunniva Birkeland

Hovedredningssentralen får melding kl. 11.55. Luftambulansen i Harstad og redningshelikopteret i Bodø er i luften på mindre enn 15 minutter og setter kurs mot Vesterålen.

– Første halvtimen gjelder

De kjemper en desperat kamp mot klokken.

Sjansen til å overleve under snøen, faller minutt for minutt.

– Jeg er veldig klar over at det er første halvtimen som gjelder. Jeg føler at tiden begynner å renner ut. Vi bruker alt vi har av krefter. Det er fortvilende at vi ikke finner ham, sier Hansen.

For Ragna står tiden stille. Hun ser ikke på klokken.

– Målet er bare å finne Trond. Med all snømåkingen får jeg tatt ut frykt og adrenalin, jeg klarer ikke å ta ordentlig inn over meg at dette tar altfor lang tid, sier Ragna.

Luftambulansen med anestesilege Eckhard Mark og redningsmann Tor Henrik Larsen er først på ulykkesstedet, kl. 12.46.

Larsen organiserer raskt et systematisk søk, med tre meter lange søkestenger som stikkes ned i snøen.

De begynner å søke på rekke, ca. én meter foran der turfølget sluttet å grave.

Funnet etter ca. 82 minutter

Sølvi Mathisen i turlagets styre og anestesilege Eckhard Mark finner Trond omtrent samtidig kl. 13.12.

– Jeg kjenner først at søkesonden sklir forbi noe i snøen. Jeg stikker igjen og treffer noe mykt. Tor Henrik er sikker på at vi har gjort funn. Vi begynner å grave, forteller Eckhard Mark.

FUNNET: Trond Løkke er funnet i gropen til venstre. Bildet er tatt fra redningshelikopteret. Foto: Kjell Johnsen, Politiet

De finner først føttene, halvannen meter under snøen.

– Så graver vi frem kroppen og får til sist hodet fritt. Jeg klarer ikke se noen tydelig luftlomme og er innstilt på å finne en sterkt nedkjølt pasient med hjertestans, sier legen.

Forsvarets Sea King er akkurat fremme og kjemper mot kastevindene.

– Vi heiser ned redningsmann, en hundeekvipasje og lege. Skredet er kanskje 30 ganger 30 meter og terrenget har bare 20 grader helning. Det er ikke typisk rasfarlig, sier politioverbetjent Kjell Johnsen i Nordland politidistrikt.

– Magisk opplevelse

Når politibetjent Robin Horn Olsen og jaktlabradoren Kaizer er på bakken, har turfølget og mannskapene fra luftambulansen gravd frem Trond. Det er gått i overkant av en time og tyve minutter siden skredet tok ham.

– At han pustet, var en magisk opplevelse, sier Eckhard Mack.

Ragna skjønner ikke hvorfor lege og redningsmann er så forundret.

– For meg er det helt logisk. Det er klart han puster, det er jo Trond! Han som jeg er veldig glad i og som jeg vet fikser det meste, sier Ragna.

Trond åpner øynene og rører på seg, men er ikke til å få kontakt med. Likevel er situasjonen fremdeles kritisk.

Kroppstemperaturen blir målt til 26 grader.

Det er først når hun overhører at noe kan ha skjedd med Trond fordi han var lå lenge uten ordentlig oksygenmetning, at Ragna blir bekymret. Hun sitter og stryker ham over kinnet.

– For en pasient som er så sterkt nedkjølt, er faren for hjertestans overhengende. Heldigvis kan vi legge ham i redningsposen og heise ham forsiktig opp i Sea King’en, sier Eckhard Mark.

BERGET: Trond Løkke er om bord i Sea King’en. Redningsmann Torgeir Kjus t.h. Foto: Kjell Johnsen, Politiet

Der setter de på hjerteovervåkning De våte klærne blir klippet av, en dundyne blir pakket rundt ham. Redningshelikopteret legger av gårde mot Tromsø og temperaturen blir skrudd på maks.

– Fem minutter før ankomst er kroppstemperaturen hans oppe i 31 grader. Mot slutten av turen kommer Trond til bevissthet. Han spør om andre er tatt av skredet, sier politioverbetjent Johnsen.

Et traumeteam på 16 personer venter på Universitetssykehuset Nord-Norge kl. 15.30. Leger og sykepleiere er klar til å ta imot en alvorlig nedkjølt, skredtatt pasient.

– Det fantastiske er at Trond er våken, klar og orientert ved ankomst. Han får varme væsker intravenøst og et varmluftsteppe over seg. Raskt er kroppstemperaturen normal igjen, sier anestesioverlege Frode Sørensen ved UNN, som var bakvakt.

Trond får ringe Ragna fra sykesengen.

– Er du helt som før, kan vi snakke om alle de vanlige tingene, spør jeg. Han skjønner ikke hvorfor jeg lager sånt styr, klart han forstår alt jeg sier. At han er så klar og fin, er et under, sier Ragna.

Dronningen ringte på sykehuset

Dagen etter ringer Dronning Sonja. Trond har vært turfører for den fjellglade monarken utallige ganger i Vesterålen. Han forteller hva som skjedde ham og setter pris på omtanken hennes.

– Det var en hyggelig hilsen å få, sier Trond.

Etter Troms er Nordland fylket med flest lavineoppdrag. Politiet rykker ut med spesialtrente hunder til skredområder 4–7 ganger i året, ifølge politioverbetjent Kjell Johnsen.

– Tronds historie er enestående

Den organiserte redningstjenesten kommer vanligvis for sent frem.

– Etter 35 minutter under snøen er ni av ti skredofre døde, viser statistikk fra Canada. De som ikke blir drept med det samme, dør oftest av kvelning, opplyser anestesioverlege Frode Sørensen.

Han mener historien til Trond er enestående.

– Han overlevde fordi han hadde åpne luftveier og fordi snøen ikke var for kompakt til at han fikk puste. Etter hvert som han gradvis ble nedkjølt, bruker kroppen mindre oksygen. Siden han er godt trent og beholder roen, utnytter han det begrenset tilgjengelige oksygenet bedre.

DAGEN FØR: Styret i Vesterålen Turlag, høyt over Trollfjorden på Austvågøy. Fra venstre Berit Hansen, Willy Vestå, Bengt Stian Nilsen, Heidi Ellingsen, Sølvi Mathisen, Sunniva Birkeland og Christian Bakken. Foran står Trond Løkke. Foto: Ragna Renna

Kameratredning utgjør forskjellen

Kameratredning kan være forskjellen på liv og død.

– Turfølget gjorde en kjempejobb i Tronds tilfelle. De var tydelig fjellvante, fremsto veldig fokusert, opptrådte rasjonelt og samhandlet godt, sier politibetjent Robin Horn Olsen.

Etter to døgn på sykehuset kunne Trond reise hjem.

– Vi er blitt veldig nær hverandre av denne opplevelsen. Det som nå er viktig for oss, at vi finner igjen den gode turgleden. Men vi vil nok være enda mer aktpågivende fremover, sier Ragna Renna og Trond Løkke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder