VG avslører: PST-sjefen oppbevarte våpen ulovlig i flere år

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold oppbevarte i en årrekke minst to håndvåpen uten å ha tillatelse. Selv kaller han det en «ren vennetjeneste».

I et intervju med VG forteller Sjøvold at han mottok våpnene av en enke.

Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at han aldri innhentet tillatelse fra politiet til å ha våpnene.

Den tidligere politimesteren forteller at han beholdt våpnene i flere år, før han fikk levert dem inn gjennom et våpenamnesti på sin daværende arbeidsplass i Oslo politidistrikt.

Norsk politi er opptatt av å få kontroll på våpen fra dødsbo. Så sent som onsdag morgen la Sør-Øst politidistrikt ut en pressemelding hvor det sto:

«Alle våpen skal være registrert, og eieren av våpen skal ha tillatelse til å eie disse. Mange sitter imidlertid på våpen som de har arvet, uten å melde inn dette til politiet. I praksis betyr det at arvingene eller andre som har overtatt et våpen besitter våpenet ulovlig.»

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Kontakt oss på e-post eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

– Ren vennetjeneste

Hans Sverre Sjøvold forteller at han tok imot våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008. Sjøvold og den avdøde mannen var begge medlemmer av den samme Odd Fellow-losjen i Vestfold.

– Enken kom til meg og lurte på om jeg kunne ta vare på de våpnene, og det gjorde jeg. Og så ble de nok liggende en periode. Så ble det våpenamnesti og da fikk jeg levert de inn, sier Sjøvold.

– Hvorfor leverte du dem ikke med en gang inn på vanlig vis gjennom våpenforvaltningen?

– Det spørsmålet kan man jo selvfølgelig stille i ettertid, men det ble nå i hvert fall ikke gjort da, svarer Sjøvold.

Første mulige våpenamnesti etter Vestfold-mannens dødsfall i 2008, var mellom 1. mars og 31. mai 2017. Det betyr i så fall at våpnene kan ha blitt oppbevart ulovlig i nærmere ni år av PST-sjefen.

Et våpenamnesti innebærer at man i en tidsbegrenset periode kan levere inn våpen til politiet som man ikke har tillatelse til å eie – uten å bli straffet.

– Dette ble håndtert som en ren vennetjeneste. Disse våpnene var lovlig låst ned og ble liggende helt til amnestiet kom. Det var egentlig det som skjedde, sier Sjøvold til VG.

– Hvor mange våpen var det?

– Det var noen sånne finkalibrede våpen. Det var vel et par stykk. To-tre stykker kanskje, svarer Sjøvold.

Familien: Leverte til politiet

VG har vært i kontakt med to familiemedlemmer av Vestfold-enken. De bekrefter at våpnene ble levert inn til en politimann familien kjente.

– Vi leverte dem til politiet. Om det var pistoler eller revolvere, vet jeg ikke, men det var i hvert fall to sånne små håndvåpen, sier enkens datter til VG.

– Du ville ikke ha dem selv?

– Nei, foreldrene mine hadde dem bare innelåst i et skap, så de hadde ligget der og støvet. Jeg tror de var registrert og i orden, at det ikke var noe i veien med dem sånn sett, svarer datteren.

– Hva tenker du om at våpnene ble hos politimannen i en årrekke?

– Nei, jeg tenker at det ikke er greit. Jeg så for meg at de var destruerte, svarer hun.

Ekspert: Besittelse av ulovlige våpen

Pål S. Jensen har vært dommer og politimann. I dag jobber han som advokat, blant annet med saker som omhandler våpenloven. Han har også bidratt i bøker og tidsskrifter med artikler om dette.

Jensen viser til at det i våpenforskriften fremkommer hvordan våpen fra dødsbo skal håndteres. Han uttaler seg her på bakgrunn av en anonymisert fremstilling av saken.

– Politiet kan bestemme at slike våpen «inntil videre skal oppbevares hos politiet eller den som politiet bestemmer». Dette må da bestemmes av politiet som forvaltningsmyndighet, og naturligvis ikke bare av en venn som er ansatt i politiet. Dette er da ikke fulgt, forklarer Jensen om saken.

Han viser til at midlertidig oppbevaring hos noen andre enn våpenets eier kun kan gjelde i inntil fire uker gjennom en såkalt «utlånsbevitnelse». Alternativet er å innhente en tillatelse fra politiet, og da kan man oppbevare andres våpen i inntil ett år.

Dette har ikke Sjøvold gjort, ifølge ham selv.

– Etter våpenforskriften § 79 skal alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap. Dette kravet gjelder uansett, forklarer Jensen.

Advokaten mener også at våpenlovens paragrafer er relevante i sammenhengen.

– Står man overfor flere års oppbevaring uten tillatelse, som her, så kan mye tilsi at dette må anses som et erverv av våpnene etter våpenloven § 7, og dermed besittelse av uregistrerte og ulovlige våpen. Dette vil være Politidirektoratets oppfatning, uttaler Jensen.

Samtidig opplyser han at en person som innleverer våpen i forbindelse med et våpenamnesti ikke kan straffes til tross for våpenlovbrudd i forkant.

PST-sjefen har fått gjengitt Jensens juridiske vurderinger.

– Jeg har sett på detaljene her, så det kan godt hende det er gjort noen mindre formalfeil. Men det er vel sånn som glipper i den store sammenhengen, sier Sjøvold.

Ikke oppbevart hjemme

– Det var jo ikke noe erverv i den forstand, det var en oppbevaring inntil destruksjon og amnesti, sier Sjøvold til VG.

– Oppbevarte du våpnene i et godkjent våpenskap etter våpenforskriften?

– Jeg har oppbevart våpnene i godkjent skap, ja. Det har ikke vært noen ulovligheter her, svarer PST-sjefen.

– Så da er ditt svar at du har et såkalt FG-godkjent sikkerhetsskap?

– Det har jeg ikke sagt at jeg har. Men jeg har oppbevart det i godkjent skap, svarer Sjøvold.

Senere i samtalen bekrefter han at han ikke har lagret våpnene hjemme, men han vil ikke svare på gjentatte spørsmål om hvor våpnene har ligget.

– Men etter lovverket er det heller ikke anledning til å oppbevare egne våpen et annet sted enn der man bor?

– Nei, og det er det jeg synes er litt av saken her. Jeg har aldri sett på dette som egne våpen, svarer Sjøvold.

– Ble langt mellomledd

– Å oppbevare registreringspliktige våpen i 8–10 år uten at de formelt skifter eier fremstår problematisk?

– Ja, det blir vanskelig for meg å si noe om det nå. Men det var jo ikke det som var intensjonen med det. Det var å få dem destruert. Jeg ble på en måte et langt mellomledd, sier Sjøvold.

– Sjekket du om våpnene var registreringspliktige?

– Det husker jeg ikke nå, men jeg mener de var registrert. Det lå et våpenkort der, sier Sjøvold og henviser til kofferten våpnene lå i da han mottok dem.

– Men de skal jo være registrert på deg?

– Vi er enige om at de aldri ble registrert på meg, svarer han.

– Har du oppbevart registreringspliktige våpen ulovlig?

– Det blir vanskelig for meg å svare på, for nå er vi langt inne i en litt annen tilnærming. Men de er nå i hvert fall destruert på en skikkelig måte, svarer Sjøvold.

Ville gjort ting annerledes

Sjøvold forteller at han på et tidspunkt personlig leverte våpnene til en ansatt i våpenforvaltningen på sin egen arbeidsplass i Oslo politidistrikt og at våpnene deretter skal ha blitt destruert hos Kripos.

– Jeg tror til og med jeg fikk kvittering for det, sier han.

– Var det riktig for deg som politimester å levere våpnene til våpenforvaltningen i distriktet der du selv var øverste leder?

– For meg handlet dette mer om amnestiet. Det var da det kom og våpnene ble levert inn, svarer Sjøvold.

– Er det noe du nå mener du skulle ha gjort annerledes i denne saken?

– Det er klart at det i ettertid ikke er vanskelig å se at disse våpnene ikke skulle ha blitt liggende der. Man kunne ha fått levert dem. Selv om det ikke hadde vært et amnesti så kunne man fått gjort det på en annen måte. Men det var nå en gang sånn det ble, svarer PST-sjefen.