LEDET GRANSKING: Granskingsrapporten etter Tolga-saken ble lagt frem av Rune Fjeld (t.h.) i Oslo 8. februar i år. Helseminister Bent Høie og kommunalminister Monica Mæland deltok på fremleggelsen. Foto: Mattis Sandblad

Helsedirektoratet med omfattende kartlegging: Foreslår store endringer etter Tolga-saken

Tolga-saken fikk mange norske kommuner til å gjennomgå rutinene for registrering av psykisk utviklingshemmede. I år har tallet på stilte diagnoser gått ned, for første gang på ti år, viser en ny kartlegging.

I 2019 ble det innrapportert 420 færre personer enn året før, skriver Helsedirektoratet i en rapport som ble offentliggjort sist fredag.

I rapporten foreslår direktoratet at det innføres nye nasjonale retningslinjer for utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemmede, og at hele finansieringsordningen legges om.

Det var NTB som omtalte saken først.

Etter at VG høsten 2018 avdekket at brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen hadde blitt satt under vergemål på sviktende grunnlag, slo en regjeringsoppnevnt granskingskommisjon fast at det var begått en rekke feil i forbindelse med diagnosebruk, rapportering og opprettelse av vergemål for brødrene.

– Gjennomgangen av Tolga-saken viser mangler i saksbehandlingen på alle områder og nivåer som er undersøkt, sa granskingsleder Rune Fjeld da rapporten ble lagt frem i Oslo 8. februar i år.

Tolga-rapporten er klar: Flere alvorlige funn

En kartlegging VG gjorde høsten 2018, viste at antall utviklingshemmede som var rapportert inn av norske kommuner fra 2008 til 2017, hadde økt med 3000 personer.

Den årlige registreringen av psykisk utviklingshemmede som får tjenester, påvirker hvor mye penger hver kommune får i overføringer fra staten.

Fordeler over en milliard – ingen tilsyn

I fjor høst ba Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet innhente kunnskap om grunnlaget for kommunenes innrapportering av personer med psykisk utviklingshemming. Direktoratet fikk også i oppdrag å undersøke hvilke kriterier som er lagt til grunn, hvilke instanser som har fastsatt diagnosen, og hvilke tjenester personene har mottatt. 

Det kom inn svar fra 249 kommuner og bydeler, som tilsvarer en svarprosent på 57.

VANT FREM: Magnus Holøyen ble satt under vergemål mot sin vilje. I vergemålet ble det hevdet at Magnus var psykisk utviklingshemmet, noe som senere skulle vise seg ikke å stemme. Foto: Krister Sørbø

Helsedirektoratet skriver at spørreundersøkelsen tyder på at nedgangen i antall utviklingshemmede er at kommunene ikke har fremskaffet den nødvendige dokumentasjonen på diagnosen.

– Dette funnet ble også gjort av Riksrevisjonen i deres undersøkelse av inntektssystemet for kommunene i 2003. Dette kan tyde på at de
faglige utfordringene ved ordningen er vedvarende, heter det.

Tre brødre på Tolga

Direktoratet peker samtidig på at årsaken til nedgangen i tallet på rapporterte diagnoser kan ha sin årsak i økte krav til dokumentasjon av diagnoser ved innrapportering.

- I 2019 ble det innført krav om at revisor skulle kontrollere alle personene i kommunens lister og spesielt kontrollere dokumentasjon for diagnosene. Det er blitt formidlet at dette har ført til et stort arbeid for kommunene med å innhente attester som bekrefter at personen har en diagnose som medfører utviklingshemming, heter det.

Mæland krever svar i Tolga-saken

Ifølge rapporten oppga 159 av kommunene som svarte på undersøkelsen at de som en følge av Tolga-saken hadde gjennomgått sin egen praksis for innrapportering

- Nedgangen i tallet på rapporterte personer for siste år kan blant annet skyldes gjennomgang av rutinene i kommunene, som følge av medias omtale av Tolga kommune og økt kontroll med innrapporteringen, men dette har ikke noen nevneverdig innvirkning på andelen av personer som er registrert med utviklingshemming. Norges befolkning øker og antall personer med utviklingshemming øker.

Av rapporten fremgår det at det er store forskjeller i andelen rapporterte personer med utviklingshemming, både i kommunene og på fylkesbasis.

– Vår kartlegging tyder på at det er variasjon i de lokale rutinene og potensial for ulike praksis, skriver avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet i en pressemelding.

I tillegg til Helsedirektoratets kartlegging, har Helsetilsynet gjennomført en stikkprøvekontroll der 90 kommuner og bydeler ble spurt om grunnlaget for utredning og diagnosesetting av utviklingshemmede.

Kartleggingen viste at spesialisthelsetjenesten hadde stilt diagnosen i 83 prosent av de drøyt 700 sakene som ble undersøkt. I to prosent av sakene var det uklart hvor diagnosen var stilt, mens det i resten av tilfellene ble oppgitt at diagnosen ikke var stilt i spesialisthelsetjenesten, noe som ifølge Helsetilsynet betyr at diagnosen er stilt i kommunene.

I sin rapport konkluderer Helsetilsynet med at de aller fleste får diagnosen stilt korrekt.

– De aller fleste personer med utviklingshemming får stilt diagnosen i den delen av helse- og omsorgstjenesten som har relevant og nødvendig kompetanse til å gjøre det, skriver Helsetilsynet.

Ifølge rapporten ble det avdekket to tilfeller av feilaktig diagnostisering av psykisk utviklingshemming. I tillegg ble det avdekket åtte tilfeller der personene ikke skulle vært talt med i kommunens innrapportering til Helsedirektoratet.

– De kommunene som har avdekket feil, svikt og mangelfull dokumentasjon, må bringe forholdene i orden, slår Helsetilsynet fast.

Tastefeil ga Sirdal 4,7 millioner for mye i tilskudd

Helsedirektoratet anbefaler nå at det utarbeides en nasjonal faglig retningslinje for utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming. Det foreslås også flere andre tiltak for å heve kompetansenivået, blant annet disse:

* Gjennomføring av en metodevurdering av de aktuelle verktøyene som benyttes i utredningen.

* Utredning av metoder for å sikre tilstrekkelig kompetanse hos aktuelt helsepersonell som gjennomfører utredningen.

* Etablering av et tverrfaglig læringsnettverk for utredning og diagnostisering av utviklingshemming.

Direktoratet slår fast at det er utfordringer med dagens system for innrapportering av antall personer med utviklingshemming, og går inn for at dagens finansieringsordning legges om slik at kommunene får tilført midlene på en annen måte.

– Et alternativ kan være at midlene delvis legges inn i rammetilskuddet og delvis overføres til ordningen med dekning av kostnadene til ressurskrevende brukere.

Ifølge granskingsrapporten som ble lagt frem i februar, mottok Tolga kommune 7 millioner kroner som kommunen ikke hadde krav på som en følge av feil ved kommunens registrering av to av brødrene Holøyen. Denne uken avgjorde Kommunal- og moderniseringsdepartementet at kommunen slipper å betale pengene tilbake.

Departementet begrunner dette blant annet med at tilbakekreving av rammetilskudd som er utbetalt i tidligere budsjettår, kan ha konsekvenser for innbyggernes tjenestetilbud.

– Det er derfor ingen praksis for å kreve tilbakebetaling for forhold i tidligere budsjettår. Her dreier det seg om feil helt tilbake til 2011. I tillegg til dette, har departementet i denne saken lagt vekt på at en ikke på grunnlag av fylkesmannens rapport kan konkludere med at
Tolga kommune bevisst har feilregistrert for å oppnå større statlige tilskudd enn det som er rettmessig.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder