BARNAS MINISTER: – Jeg tror det er veldig mange som utsettes for mer slitasje og mer press. Det kan gjøre at flere sliter med å være så gode foreldre som de skal være, sier Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Terje Bringedal

Barnas minister om corona-stengte skoler og barnehager: Frykter omsorgssvikt

Barnas minister frykter at flere barn utsettes for omsorgssvikt og i verste fall mishandling mens skoler og barnehager holder stengt. Likevel ble det ikke gjennomført risikovurderinger av konsekvensene tiltaket har for de mest sårbare barna.

  • Ane Muladal
  • Frank Ertesvåg

– Vi vet veldig lite om konsekvensen dette har for de sårbare barna, sier Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) til VG.

Barnehager og skoler har vært stengt i tre uker. All organisert idrett har stoppet opp. Foreldre er blitt lærere, kokker og lekekamerater. Flere tusen arbeidstakere er permittert. Mange bor trangt. Tilværelsen er ressurskrevende nok for velfungerende familier, mener barneministeren.

– Når en da legger til at familien er i en sårbar situasjon i utgangspunktet, enten det er fysiske eller psykiske utfordringer, sinne- eller voldsproblematikk...

– Min frykt er at dette fører til at flere barn utsettes for omsorgssvikt, og i verste fall mishandling nå.

Foreløpig er det bestemt at skoler og barnehager skal holdes stengt til 13. april, men regjeringen har varslet at de vil komme med en ny vurdering før påske.

– Bør vi åpne skoler og barnehager?

– Hvis vi kun ser på de sårbare barna isolert, er det et argument for å åpne. Men dette må fattes på bakgrunn av en helhetlig vurdering, sier Ropstad.

VANSKELIG TID: - Jeg frykter at det er de aller mest sårbare barna som taper mest på det, dersom unntakstilstanden varer over tid. Foto: Terje Bringedal

Ingen kartlegging

Barn av arbeidstakere med kritiske samfunnsfunksjoner har rett til skole- og barnehageplass. 25. mars varslet regjeringen at flere sårbare barn også bør få dette tilbudet.

– Har du den fullstendige oversikten over hvem som er i skole og barnehage nå?

– Nei.

– Finnes den?

– Vi har ikke pålagt kommunene og rapportere om det, men vi har en cirka-oversikt.

23. mars ba Utdanningsdirektoratet og Barne- familie og ungdomsdirektoratet (Bufdir) fylkeskommunene om å rapportere om kommunenes oppfølging av utsatte barn og unge.

Kartleggingen viser at kommuner uttrykker bekymring på vegne av de sårbare barna. Skillet mellom elevene som henger med i undervisningen og elevene som ikke henger med øker.

SKAL FÅ PLASS: Barneministeren sier han vil sikre de sårbare og utsatte barna skole- og barnehageplass. Foto: Terje Bringedal

Store kommuneforskjeller

Kartleggingen viser også at det er store variasjoner fra kommune til kommune.

Fredag skrev Kommunal Rapport, som har fått innsyn i fylkesmennenes tilbakemeldinger, at det er store forskjeller i krisetiltak for barn.

Blant annet svarer én kommune at de ikke har registrert oppgaven, mens fylkesmannen i Rogaland melder at private barnehager i en kommune nekter å ta inn sårbare barn, og kommunen etterlyser sanksjonsmuligheter, ifølge avisen.

Ropstad understreker at kommunene også rapporterte om mange gode initiativer.

– Alt fra hjertetelefonen i Oslo til Webinarer om hva barnehagelærere kan gjøre hvis de er bekymret for et barn.

– Min oppfordring er å se barna fysisk. Noen sårbare barn er allerede under barnevernets tiltak, andre vet lærere og barnehagelærere litt om. Da er det viktig å være ekstra på alerten og heller besøke en gang for mye, sier Ropstad.

les også

Sara (28) skulle hjelpe de coronasyke – døde selv av smitten

Barn mangler tilbud

55 027 barn og unge mottok hjelp fra barnevernet i 2019, ifølge Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. 60 prosent av disse hadde hjelpetiltak i hjemmet.

– Har alle disse barna fått tilbud om skole- eller barnehageplass i kommunene?

– Nei. Vi har ønsket færrest mulig i barnehage og skole, men nå er det færre enn det det i utgangspunktet er plass til. Oppfordringen til skolene er at de må kartlegge hvem som skal få plass. De skal vurdere individuelt i hver sak. Disse sårbare skal kunne få tilbud, sier Ropstad.

les også

30 personer forteller: Slik er det å være smittet

Ingen formell risikovurdering

– Hvilken risikovurdering ble gjort på vegne av denne gruppen før stengingen?

– Det må du spørre Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet om.

– Har det ikke blitt gjennomført en risikovurdering fra deres side?

– Dette har absolutt vært en del av vurderingen. Konsekvensen av å gjøre det, de negative konsekvensene opp mot de sårbare har absolutt vært en del av det vi var mest bekymret for.

– Men er det utarbeidet en risikovurdering knyttet til denne gruppen?

– Ikke fra vår side i hvert fall. Det var Helsedirektoratet som hadde fullmakten til å bestemme dette, akkurat hva de har gjort, det vet jeg ikke.

Helsedirektoratet viser til et vedtak fra 12. mars når VG spør om det forelå en slik risikovurdering. I vedtaket skriver Helsedirektoratet at barnehager og barneskoler må sørge for et tilbud til barn som har særlige omsorgsbehov.

les også

Universitetssykehuset Nord-Norge støtter «søringkarantene»: Frykter for kapasiteten

AVHENGIG AV KOMMUNENE: De ansatte i barnevernet, skoler og barnehager kjenner barna best, understreker Ropstad. - Derfor er vi så avhengig av at kommunen faktisk er tett på. Foto: Terje Bringedal

– Mer slitasje og press

En kartlegging fra Bufdir viser at nesten fire av ti barnevernsledere sier at det kommer inn færre bekymringsmeldinger enn vanlig. Samtidig melder flere chattetjenester for barn og unge om økt pågang fra personer som har det vondt.

– Er det naturlig å tenke at det er mer omsorgssvikt nå og derfor burde vært flere bekymringsmeldinger enn i normalsituasjon?

– Jeg tror det er veldig mange som utsettes for mer slitasje og mer press. Det kan gjøre at flere sliter med å være så gode foreldre som de skal være. Vi vet veldig lite fordi færre tjenester er tilgjengelige, sier han og legger til at mange familier også kan få det bedre når de får mer tid sammen.

– Har barnevernet vært rigget for en situasjon som denne?

– Ja, så langt man kan være rigget, vil jeg si det. De har omstilt seg kjapt. Men de vil også kunne bli rammet av sykefravær og karantene. Derfor vi også har mulighet til å beordre andre til å hjelpe til. En nabokommune kan bistå og ta over ved behov.

les også

Over 51.000 har meldt inn mulige corona-symptomer

Han understreker at det også kan skape utfordringer at behandlingsforløp blir utsatt eller avlyst som følge av coronatiltakene.

– Men for å være litt positiv: Folk bryr seg enormt om hverandre. Det er fascinerende å se i en krisetilstand, og noe av det flotte i Norge, sier han.

Les også

Mer om

  1. Barnevern
  2. Barn
  3. Familie
  4. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  5. Utdanningsdirektoratet
  6. Undervisning

Flere artikler

  1. Coronaviruset: Vet ikke hvor mange elever som går på skolen

  2. Coronatiltakene: Barnevernet får færre bekymringsmeldinger

  3. Corona-stengte skoler og barnehager: Dette er barneombudets krav til regjeringen

  4. Regjeringen: Vil åpne skoler og barnehager for utsatte barn i påsken

  5. Utdanningsforbundet mener skoleåpning over påske vil være krevende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder