HAR KONVERTERT: Norske Silje-Aaliya Nilsen fra Lier (f.v.), Sølva Nabila Saxelin fra Bergen og Monica Salmouk fra Moss forteller om hvorfor de bestemte seg for å bli muslimer.
HAR KONVERTERT: Norske Silje-Aaliya Nilsen fra Lier (f.v.), Sølva Nabila Saxelin fra Bergen og Monica Salmouk fra Moss forteller om hvorfor de bestemte seg for å bli muslimer. Foto: Frode Hansen/Tor Erik H. Mathiesen, VG

Norske konvertitter: – Kvinner opplever mer hets enn menn

INNENRIKS

OSLO/BERGEN/LIER (VG) «Landssviker», «hore», «terrorist». Skjellsordene mot norske kvinner som har blitt muslimer er mange, og drøye.

Publisert: Oppdatert: 23.09.18 22:44

– De tror at man enten er hjernevasket eller lurt inn i islam, forteller norske Monica Salmouk fra Moss.

– Jeg har fått høre at jeg ikke er norsk lenger, og at jeg har sviktet min egen kultur.

Ble spyttet på

Det er litt over fire år siden 47-åringen for første gang gikk inn dørene til moskeen ved Islamic Cultural Center (ICC) på Grønland i Oslo. Samme dag konverterte hun til islam.

I likhet med de andre kvinnelige konvertittene VG har snakket med, hadde Salmouk brukt lang tid på å lese om religionen før hun bestemte seg for å bli muslim.

Kvinnene forteller imidlertid at de ofte ikke blir trodd på når de forteller at de valgte å konvertere av sin egen, frie vilje.

Én av kvinnene har opplevd at kjente og ukjente har tatt tak i hijaben for å dra den av. Den samme konvertitten ble spyttet på av en middelaldrende mann på gaten. I frykt for å møte mer hets, ønsker kvinnen i midten av 20-årene å være anonym.

– For noen blir det altfor absurd at en etnisk norsk kvinne ønsker å konvertere til islam. De forstår ikke at det går an å være opprinnelig norsk, og muslim, sier hun.

Norske Monica Salmouk, som nå står fram med fullt navn og bilde, har også blitt rådet til å holde seg unna uttalelser i mediene.

MENINGER: Islam-debatten bør være åpen, men også ærlig

– Folk sier at jeg skal være forsiktig med å stille opp fordi jeg kommer til å få trusler.

Det rådet har hun trosset.

– Jeg tror på dialog og kunnskap. Norge er et flerkulturelt land, og det er ikke noe som kommer ikke til å gå over. Vi må lære oss å takle det.

Flere blir muslimer

Det har blitt flere av de norske, muslimske konvertittene.

På 90-tallet anslo forsker Lena Larsen ved Universitetet i Oslo (UiO) at det var rundt 500 personer i Norge som hadde gått over til islam.

I dag estimeres det at så mange som 3000 nordmenn har gjort det samme, ifølge forsker Kari Vogt ved UiO, som samtidig understreker at forskningen mangler sikre tall på dette området.

KOMMENTAR: To standarder for rasisme og homohets

Før i tiden var det flest kvinner som konverterte som følge av at de skulle gifte seg med muslimske menn. Slik er det ikke lenger.

De senere årene har det skjedd en økning av personer som konverterer som et resultat av kontakt med politisk islam, med en overvekt av menn. Den sufistiske, åndelige retningen trekker også nye muslimer i Norge, samt en tredje kategori med personer som konverterer på grunn av religiøs overbevisning:

KOMMENTAR: Hvor mange identiteter kan man ha?

– De har fått øynene opp for religion gjennom å ha lest Koranen, eller å ha studert religionsfag. Det har ført til at de har tatt et standpunkt og bestemt seg for å konvertere, sier Vogt.

Sosialantropolog og daglig leder Linda Noor i tenketanken Minotenk tror årsaken til flere konvertitter er at verden har blitt mindre, og at flere på den måten har blitt kjent med islam.

Les også: Muslimer rydder etter fyllefest

– Det har blitt flere og mer vanlig. Før fikk man mye oppmerksomhet om man konverterte, både blant majoriteten og blant muslimer. Nå er det ikke noe folk lager noe særlig sak ut av. Det er lettere å være konvertitt nå, mener hun.

Dagdrømte om å bli muslim

Allerede tidlig i tenårene hadde Sølva Nabila Saxelin (42) fra Narvik bestemt seg for å gå til islam.

– Jeg pleide å dagdrømme om det. Jeg brukte tørkle for å lage hijab, og visste det var muslim jeg skulle bli, forklarer 42-åringen, som i dag er bosatt i Bergen.

Etter mer enn 20 år som konvertitt, har Narvik-kvinnen fått utallige spørsmål om hvorfor hun velger å bruke hodeplagget hijab.

– Da pleier jeg gjerne å spørre vedkommende tilbake om hun eller han er gift. Dersom de svarer ja, spør jeg hvorfor de har valgt å gifte seg, når det finnes personer som blir tvangsgiftet. Mener de da også at man bør unngå å gifte seg i solidaritet for dem som blir tvangsgiftet?

Konverterte i russetiden

Midt i russetiden konverterte Saxelin til islam. På spørsmålet om hvorfor hun bestemte seg for å bli muslim, svarer Saxelin med følgende:

Meninger: Er det mulig å elske Norge og Koranen samtidig?

– Jeg hadde kanskje en litt annen oppvekst en nordmenn flest. Foreldrene mine jobbet som frivillige på asylmottak i alle år, og vi hadde muslimer på besøk fra jeg var 11–12 år gammel. På den måten ble jeg kjent med dem og religionen, forteller hun.

Mannlig konvertitt: – Aldri opplevd hets

Da Truls Noor Ahmad Bølstad konverterte til islam som 15-åring i 1957, var han en av de første konvertittene i Norge.

LES OGSÅ: Konvertitten Truls forstår nordmenns muslimfrykt: – Det er muslimers egen feil

Bølstad har flere ganger blitt konfrontert med hvorfor han valgte å endre trosretning, men 77-åringen har aldri opplevd hets, slik som kvinnene VG har snakket med forteller om.

– Jeg har aldri hatt problemer. Det skyldes nok at jeg er hvit i huden og heter Truls.

Shoaib Sultan ved Antirasistisk Senter tror Bølstad har rett i sin oppfatning. Han peker også på et annet vesentlig aspekt: at kvinnene ofte er tildekket av hijab eller nikab.

Abid Raja spør unge: Hva slags muslim vil du være?

– Da blir det mer synlig. Jeg tror det er grunnen til at kvinner blir møtt med en større skepsis, sier Sultan, som tidligere har vært generalsekretær i Islamsk Råd Norge.

Her kan du lese mer om