PÅ VAKT: Nikolai Hamre (til høyre) har miste mange kolleger den siste tiden. Her står han sammen med noen av de ansatte ved Tromsø-basen, Ruben Ayathurai (f.v.), Jon Roger Samuelsen og Marianne Nordhov.
PÅ VAKT: Nikolai Hamre (til høyre) har miste mange kolleger den siste tiden. Her står han sammen med noen av de ansatte ved Tromsø-basen, Ruben Ayathurai (f.v.), Jon Roger Samuelsen og Marianne Nordhov. Foto: Frode Hansen

Mistet halvparten av kollegene på en måned: – Vi ser ingen løsning ennå

Publisert: Oppdatert: 11.05.18 19:41
INNENRIKS

TROMSØ (VG) På en måned har halvparten av pilotene ved luftambulansebasen i Alta sluttet. Pilotene som er igjen opplever på ingen måte at konflikten er over.

– Vi har mistet halvparten av pilotene våre. Det har vært tungt, sier Nikolai Hamre til VG.

I elleve år den erfarne piloten jobbet i Lufttransport, ni av dem på Alta-basen. Ingen har fått kjenne luftambulanse-krisen mot huden på samme måte som de ansatte i Alta. Syv av femten piloter har sluttet. Det er halve staben.

– De fleste var pendlere, som i usikkerheten valgte å si opp. Hvis ikke konflikten løser seg, vil flere gå, sier Hamre.

På samme måte som forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, påpeker overfor VG torsdag, sier også den erfarne piloten at krisen er langt fra over.

– Befolkningen sitter nå med et inntrykk av at problemet er løst, men det må korrigeres. Tilbudet fra Babcock er ikke annet enn en invitasjon til å forhandle, sa Carlsen.

«Stressende uker»

– Vi har ikke sett en komplett og langsiktig til en løsning ennå, sier Hamre.

– Jeg vil ikke spekulere i hva som ligger i den nye avtalen, det blir opp til Flygerforbundet å vurdere. Jeg er en vanlig pilot, så der stoler jeg på at tillitsvalgte tar riktig avgjørelse.

Og det er ikke bare pilotene som føler på presset. Ingeniører, flyteknikere, administrasjonen og koordinatorer får også jobbene sine satt på spill, sier Hamre.

– Det snakkes ikke om stort annet på basene akkurat nå. De siste månedene har vært stressende. Fremtiden vår er usikker og vi er nervøse for at tjenesten skal kollapse, sier Hamre.

Totalt har vi ni ambulansefly i Norge i dag, fordelt på Kirkenes, Alta (2), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardemoen (2). Hamre forteller at Lufttransport gjennom 25 år har bygd opp en unik sikkerhetskultur og kompetanse. Det redder liv, sier piloten. I anbudskonkurransen med britisk-eide Babcock Air Ambulance vant Lufttransport på kvalitet - men tapte på pris.

– Konflikten oppleves personlig

Hamre forteller at for mange av pilotene er luftambulansen mye mer enn en arbeidsplass. Jobben er en del av identiteten deres. Dersom det svenske selskapet ikke klarer å få på plass en avtale med pilotene som jobber i Lufttransport, kan Babcock få en utfordring, tror Hamre. Det krever mye å fly ambulansefly i Norge, spesielt i nord. Pilotene må fly til alle døgnets tider, lande på korte rullebaner og i dårlig vær.

– Konflikten oppleves veldig personlig for mange, og tar mye fokus. Det kan være krevende, for vi er nødt til å ha full fokus på flyene når vi er ute på oppdrag.

– Opplever du at det er vanskelig for dere i dagens situasjon?

– Det går i perioder. Vi prater med hverandre, og har en god brief før hver flytur. Men selvfølgelig er det vanskelig når personlig fremtid og hele tjenesten står på spill.

– Burde ikke vært på anbud

Hamre er kritisk til at luftambulansen er blant få offentlige helsetjenester som lyses ut på anbud. Det skaper en usikkerhet blant de ansatte, sier han.

– Tjenesten burde ikke vært på anbud. Den burde vært inn-sourcet. Det er en prosess hver gang det foregår en anbudsrunde. Vi må leve med usikkerheten om vi får beholde jobben eller ikke, sier piloten.

Samspillet mellom sykepleierne, legene og pilotene er viktig, forteller Hamre. De må kunne stole på hverandre i felt, og er ofte ute på krevende oppdrag sammen.

– Jeg har selv vært pilot i akutte situasjoner hvor vi ikke har hatt tilgang på leger, hvor den ene piloten har vært med å behandle en pasienten, mens den andre har gjort klar sprøyter. I slike situasjoner hjelper pilotene til så godt vi kan. Det er ikke noe vi får opplæring i, det kommer med erfaring, sier Hamre.

– Det spiller ingen rolle at sykepleierne er ansatte gjennom et helseforetak, mens vi er ansatt i et firma. Vi er kolleger.

Selv ønsker han ikke si hvorvidt han vurderer Babcock som en god arbeidsgiver eller ikke.

– La meg si det sånn: Vi er her fordi vi ønsker at tjenestens skal fungere - både på kort og lang sikt. Vi ønsker langsiktige løsninger. Skal Babcock få tak i det personellet de trenger og ønsker for å kunne operere tjenesten, må de ha et godt forhold til sine ansatte. Det blir opp til den enkelte om de vil arbeide under avtalen som eventuelt blir signet.

Denne artikkelen handler om