FAR OG DATTER: Norsk-russiske Julia Oleinik Sætre ønsker å bo og jobbe i Norge, for å kunne være nærmere familien i Møre og Romsdal. Foto: Morten Asbjørnsen

Julia (23) nektes familiegjenforening med sin norske pappa

SANDE (VG) – Hvis dette ikke løser seg, kjøper jeg trolig en enveisbillett ut av landet og kommer aldri tilbake, sier Kenneth Sætre (56).

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Vi møter ham i stua hjemme i Gursken i Møre og Romsdal, hvor han er født og oppvokst.

56-åringen er tydelig opprørt når han snakker om de siste to årene, med gjentatte avslag fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

– Det er en helt ufattelig situasjon. Norge påberoper seg å være blant de fremste på humanitært arbeid, men det er visse ting i statsapparatet som så til de grader svikter. Det har vært svært slitsomt å stå i prosessen.

Se tilsvar fra UNE nederst i saken.

Mistet kontakt med mor

I sofaen ved siden av ham sitter Julia Oleinik Sætre (23), den eldste av hans tre barn. De to fikk kontakt først for tre år siden.

– Jeg møtte moren til Julia da jeg jobbet på et russisk fabrikkskip på 1990-tallet. Hun reiste i land før fødselen, og havnet på et annet skip da hun skulle ut igjen. Det førte til at vi mistet kontakten, sier han.

– Dette var like etter oppløsningen av Sovjetunionen, så det var ganske kaotiske tilstander. Skipet jeg jobbet på var aldri innom russisk havn, i frykt for ikke å komme ut igjen, fortsetter Kenneth.

– Ville vite hvem faren min var

Da Julia var rundt fem år, fikk Kenneth tilsendt et knippe bilder av datteren i posten. I en femtenårsperiode forsøkte han gjentatte ganger å spore opp barnemoren, uten hell.

For tre år siden tikket det plutselig inn en melding i Facebook-innboksen.

– Jeg har alltid visst at faren min ikke er russisk, men da jeg var yngre var dette et sårt tema å snakke med mor om. I 2015 var jeg klar for å vite hvem han var, og vi tok kontakt via mors Facebook-profil, sier Julia.

les også

Kenneth meldte seg på tyrkisk «Tore på sporet» - fant fem søsken og foreldrene på en uke

Siden moren hadde giftet seg og byttet etternavn i 2000, la hun ved bilder fra da de jobbet sammen på skipet, for å bekrefte hvem hun var.

– Jeg ble sjokkert og glad. Julia hadde vært med meg i tankene hver eneste dag, men morens navnebytte hadde gjort det umulig for meg å finne henne, sier Kenneth.

De yngste barna hans, Camilla (21) og Per (19), hadde frem til da vært uvitende om at de hadde en storesøster.

– I løpet av kort tid tok hele storfamilien kontakt med meg, og vi snakket sammen daglig. Det var rørende at alle tok meg så godt imot, sier Julia og tørker tårene.

HALVSØSTRE: Camilla (21) fikk vite om storesøsteren for tre år siden. Kenneths bror Jarle (59), søster Linda (49) og mor Oddrun (90) hadde visst om Julia siden hun var fem år, og ofte lurt på om det var mulig å spore henne opp. Foto: Morten Asbjørnsen

Fikk avslag

Høsten 2016 kom Julia på besøk til Norge. Det ble tatt en DNA-test ved Folkehelseinstituttet, som VG har fått se, som støttet det biologiske farskapet med 99,9999 prosent.

– Planen var aldri å flytte til Norge, men siden jeg ble så varmt tatt imot av familien, ønsket jeg å være nærmere dem, lære flytende norsk og begynne å jobbe, sier Julia, som er utdannet statsviter ved universitetet i Vladivostok i Russland.

I desember samme år søkte hun om opphold etter utlendingsforskriften paragraf 8-10, som sier:

«En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, har rett til oppholdstillatelse.»

Da Julia søkte om opphold, var det imidlertid en russisk mann som sto oppført som far i fødselsattesten. UDI avslo derfor søknaden.

– Morens ektemann adopterte Julia da hun var elleve år. Jeg visste ikke hvor moren var på dette tidspunktet, og var derfor ikke klar over adopsjonen, sier Kenneth.

«Kennetsdatter»

Familiens advokat Maggi Rødvik klaget på vedtaket, men UDI mente det ikke var grunnlag for endring og sendte saken videre til UNE i oktober.

I påvente av svar fra UNE, ettersendte Rødvik adopsjonspapirene som viste Julia var registrert med etternavnet Kennetovna (Kennetsdatter) da hun ble født.

les også

Ernas nye regjering: Strammer til familieinnvandring

– Det er dermed dokumentert at klager hadde norsk far på fødselstidspunktet, skrev Rødvik i brevet til UNE i januar i år.

I mai kom beskjeden om at UNE opprettholdt UDIs vedtak. De viste til at det er det juridiske farskapet som legges til grunn, og at etternavnet ikke var nok til å dokumentere at Kenneth var registrert som Julias far i Russland.

BESTEMORS HØYRE HÅND: – Julia er min høyre hånd, sier bestemor Oddrun (90). De to har fått et svært godt og nært forhold mens Julia har bodd i Gursken, hvor hun stortrives. Foto: Morten Asbjørnsen

Fikk registrert farskapet i Russland

Under klagebehandlingen i UNE har familien vært i kontakt med en russisk advokat og den russiske ambassaden i Oslo, og i juni fikk Kenneth farskapet fastsatt etter russisk rett.

Rødvik fremmet en omgjøringsanmodning, hvor hun la ved et legalisert farskapsbevis og opplyste at Kenneth nå var registrert som Julias far i Russland.

les også

Syrisk flyktning får ikke gjenforenes med kjæresten i Norge: Systemet diskriminerer homofile

I slutten av juni kom svaret fra UNE, som mente det fortsatt ikke var dokumentert at Kenneth var registrert som far på selve fødselstidspunktet.

– Morens ektemann adopterte Julia da hun var elleve år. Frem til da hadde hun ingen far på papiret. Da er det logisk å konkludere med at Kenneth var far også på fødselstidspunktet, sier Rødvik.

En måneds tid senere fremmet hun en ny omgjøringsanmodning, denne gangen med en legalisert fødselsattest fra russiske myndigheter.

Denne viste at Kenneth, «borger av Norge», nå var registrert i det russiske folkeregisteret som Julias juridiske far.

HODEBRY: Saken har skapt hodebry for Julia og familien, som sier de har blitt skuffet, fortvilet og stresset over alle avslagene. Foto: Morten Asbjørnsen

Reagerer på intern regel

29. august kom det siste svaret fra UNE. Her påpekte de at ny dokumentasjon må være mottatt senest innen én måned etter at de fattet sitt endelige vedtak, da dette er et krav i henhold til UNEs praksis.

Siden det endelige vedtaket ble fattet i mai, og den siste omgjøringsanmodningen ble fremmet i august, var fristen utløpt.

– Dette er en intern regel som UNE har, og fremgår ikke av loven. På bakgrunn av innholdet i omgjøringsanmodningen hadde UNE en plikt til å behandle denne. Den skulle ikke blitt avvist selv om den kom «for sent». Jeg har fremmet mange omgjøringsanmodninger både ett og to år etter at endelig vedtak har blitt fattet, og som er blitt tatt til behandling, sier Rødvik.

– Aldri opplevd en lignende sak

Hun stiller seg undrende til hvordan UDI og UNE har tolket paragrafen i utledningsforskriften. Selv mener hun ordlyden er klinkende klar.

– Ordet foreldre peker tilbake på biologiske foreldre. At UDI og UNE mener det betyr juridiske foreldre, er en innskrenkende fortolkning av ordlyden som det ikke er grunnlag for. Jeg er helt overbevist om at de har anvendt loven feil.

Rødvik sier at hun som advokat har vært borti mange utlendingssaker, men aldri opplevd en lignende som denne.

– Jeg tror dette er et spesielt tilfelle som UDI og UNE heller ikke har erfaring med. Det finnes ikke praksis på bestemmelsen.

Håper på ny vurdering

Kenneth og familien mener UNE feiltolker loven.

– Når jeg ser hvordan Julia blir behandlet, skammer jeg meg over å være norsk. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det skulle være så vanskelig å få mitt eget kjøtt og blod til Norge, sier han.

I frykt for utsendelse og i håp om godkjennelse, skal de nå sende en ny søknad til UDI.

– Jeg håper utlendingsmyndighetene går nøye inn i ordlyden og tar en ny vurdering. Hvis de fremdeles står fast på at det er juridiske som teller, må de finne grunnlag for dette i paragrafen, sier Rødvik.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, mener paragrafen gir Julia rett til oppholdstillatelse.

– Jeg kan ikke se at det er mulig å fravike bestemmelsens ordlyd her. Den etterlater ikke noen tvil. Kvinnen oppfyller betingelsene: Hun har en norsk far.

HÅPER OG VENTER: Familien Sætre håper nå at utlendingsmyndighetene vil godkjenne den nye søknaden de skal sende inn. Foto: Morten Asbjørnsen

UNE: – En spesiell sak

Nemndleder Stine Alræk Iversen sier følgende om UNEs konklusjon:

– Selv om Sætre både er biologisk far og har fått farskapet registrert i Russland etter at datteren ble voksen, gir ikke det grunnlag for at hun får familieinnvandring til Norge. Sætre var ikke juridisk far da datteren ble født, og hun har vært registrert med en annen juridisk far i Russland, altså en adoptivfar, sier hun.

– Har dere hatt lignende saker inne til behandling?

– Nei, vi har ikke funnet noen tilsvarende sak i vår tidligere praksis, så dette er en spesiell sak.

Står fast på vedtaket

I asylsaker skjer det ofte at UNE behandler omgjøringsanmodninger etter lang tid, ifølge Iversen.

– Men i andre sakstyper, som for eksempel gjelder familieinnvandring, er det vanlig at vi setter en tidsfrist på én måned og henviser til å søke UDI på nytt, sier hun.

På spørsmål om UNE har diskutert eller vurdert er en presisering i paragrafen, hvis det er slik at «foreldre» utelukkende skal tolkes som juridiske foreldre, svarer Iversen:

– Vi har fattet det vedtaket vi mener er riktig etter de reglene som gjelder, selv om det ikke er en sånn presisering i selve paragrafen.

– Hvis man er uenig i reglene, er det et politisk spørsmål. Hvis man mener det er vår tolkning av reglene som er uriktig, kan man eventuelt bringe saken inn for domstolene, sier Iversen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder