FIKSER MEGLER: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) møtte fylkestoppene i Troms og Finnmark torsdag formiddag. Foto: Solberg, Trond

Regjeringen utnevner megler i fylkeskonflikten Troms/Finnmark

Kommunalminister Monica Mæland (H) setter inn en egen meglingsperson som skal forsøke å løse opp i fylkesfloken mellom Troms og Finnmark.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det opplyste Mæland torsdag formiddag etter møtet med fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark og fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) i Troms.

Fylkesordfører Vassvik sier til VG at hun helst ser at megleren som skal oppnevnes bør komme fra et annet fylke enn Troms og Finnmark - for å kunne opptre med størst mulig tillit og uavhengighet.

Nylig toppet krangelen seg med at Troms-delegasjonen marsjerte ut av et fellesmøte i protest mot det de oppfattet som stabeisene fra Finnmark fylkeskommune.

les også

Fylkesmøte endte i kaos - ber regjeringen om hjelp

Møtet i departementet torsdag kom i stand etter at Mæland innkalte de to fylkestoppene for å forsøke finne en vei videre i den fastlåste sammenslåingsprosessen mellom nabofylkene i nord.

FORTSATT AVSTAND: Møtet mellom Willy Bjørnbakk (Ap) fra Troms, kommunalminister Monica Mæland (H) og fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) foregikk i en god tone, ifølge Mæland. Men konflikten om sammenslåingen av de to fylkenen er fullstendig fastlåst. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Fra før har regjering og storting bestemt at Troms og Finnmark skal slås sammen i 2020. Det nye fylket blir landets største i areal - med rundt 100 mils avstand fra Harstad til Kirkenes - og en drøy times flyreise fra Vadsø til Tromsø.

– God tone

– Vi har hatt et godt møte i en god tone. De to partene er enige om mye, men det har oppstått uenigheter som gjør at de ikke kommer videre. Etter dagens møte er vi enige om at vi bistår videre for å pushe prosessen i riktig retning. Vi forsøker å finne en person som kan guide litt videre, en meglingsperson. Hvem dette er, vet vi ikke ennå. Men dette er begge parter positive til, sier Monica Mæland etter møtet.

Første trinn er å få på plass en fellesnemnd som skal beslutte den videre sammenslåingsprosessen.

les også

Brudd i samtaler om sammenslåing av Troms og Finnmark

– Kanskje kan de bli enige om en slik nemnd med en nøytral tredje-person, sier Mæland.

– Hvilke egenskaper bør en slik megler ha?

– Først og fremst bør vedkommende være god på megling. Men vi kommer tilbake til hvem dette blir, svarer Mæland.

Hun har mulighet til å gripe direkte inn i konflikten, men vektlegger at fylkene skal finne ut av veien videre på egenhånd.

– Jeg ønsker først og fremst at Troms og Finnmark selv skal fatte beslutninger om fellesnemnd, mandat og navn på det nye fylket. Jeg har ikke ønske om at beslutningene om dette skal tas i Oslo, sa hun etter møtet med fylkestoppene fra nord.

Krangler om fellesnemnd

Både Ragnhild Vassvik fra Finmark og Willy Ørnebakk fra Troms sier at de vil ha full tillit til en slik oppnevnt meglingsperson som statsråden foreslår.

Noe av kjernen i striden er hvor mange medlemmer fra hvert fylke en fellesnemnd skal ha. Finnmark mener dette fylket bør ha like stor andel medlemmer som Troms - som har en adskillg større befolkning. Dette blir noe av det første en megler må¨finne en løsning på sammen med partene.

les også

Protesterer mot sammenslåing av Finnmark og Troms

– Finnmark har vært veldig tydelig på at vi ikke har ønsket en sammenslåing med Troms. Det er et helt annet premiss enn det Troms har gått inn for. Og vi har selvfølgelig hatt det utgangspunktet at vi vil komme best mulig ut av dette som lillebror i dette selskapet, sier Vassvik etter møtet med Mæland.

– Blir det en fellesnemnd med et skjevt flertall til fordel for Troms - da er mye av løpet kjørt for vår del, sier hun.

Troms har på sin side bedt statsråden sette sammen en fellesnemnd fordi de ikke kommer videre, men nå er ballen spilt tilbake til fylkene gjennom denne megleren som skal oppnevnes.

Nytt nullpunkt

– Er det utelukket med en 50/50-representasjon i en fellesnemnd, Ørnebakk?

– Nå er vi nullstillt. Vårt utgangspunkt er at vi må ha en fellesnemnd som henger sammen med det fylkestinget som kommer etter 2020. Vi kan ikke risikere at vi får en fellesnemnd som tar beslutninger helt i motstrid med det som det nye fylkestinget kommer frem til. Når vi får en fellesnemnd, er det denne som overtar hele prosessen - og som har beslutningsmyndighet, svarer Ørnebakk.

Også når det gjelder hvor administrasjonssenteret til det nye storfylket skal legges, står partene langt fra hverandre. I dag ligger de to fylkesadministrasjonene i Vadsø og Tromsø.

– Vi har gått inn for en delt løsning, med politisk styring i Tromsø og administrasjon i Vadsø. Men Troms har ikke engang vært villig til å diskutere vår modell, beklager Vassvik.

For fremtidig politisk styring, ønsker Troms ha en parlamentarisk modell som fylket har i dag, mens Finnmark går inn for en tradisjonell modell med fylkesting, fylkesutvalg og fylkesordfører.

Det er Stortinget som til syvende og sist skal bestemme navnet på det nye fylket, som blir landets største. Det blir høyst sannsynlig enten Troms og Finnmark eller Finnmark og Troms.

Ørnebakk fra Troms minner om at alle ansatte i dagens fylkeskommuner skal være sikret å beholde sitt arbeidssted i fem år etter sammenslåingen. Men hvor de ulike tjenestene skal lokaliseres i årene fremover, er en annen del av stridens kjerne i den fastlåste konflikten.

– Vi burde hatt en fellesnemnd i drift allerede i dag, sier fylkesråden i Troms.

Han er enig med Vassvik fra Finnmark om at en meglingsperson bør komme fra et annet fylke enn Troms og Finnmark.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder