KRAV: Ap vil bli strengere i innvandrings- og integreringsspørsmålet, varsler Hadia Tajik
KRAV: Ap vil bli strengere i innvandrings- og integreringsspørsmålet, varsler Hadia Tajik Foto: Solberg, Trond

Ap-Tajik: – Det må snakkes norsk på norske arbeidsplasser

Publisert: Oppdatert: 09.02.18 07:23
INNENRIKS

Hadia Tajik har blinket ut politikkområdene hvor Ap skal skjerpe tonen. Innvandringsdebatten er en av dem.

– Jeg gleder meg veldig til at vi får begynne å ha fokus på vår politikk igjen. Vi skal vinne tilbake velgerne vi har tapt og de som satte seg på gjerdet, sier Tajik til VG.

Ap har lagt bak seg en skrekkmåned, med opprivende intern strid knyttet til håndteringen av Giske-saken. På det siste partibarometeret til VG får partiet 24 prosent, noe som fortsatt er langt svakere enn det elendige valgresultatet fra september.

Nestleder Hadia Tajik peker i dette intervjuet på til sammen seks områder der partiet skal ta tilbake initiativet. Hun sier det skal skje gjennom en tre pluss tre-strategi.

– Vi skal utvikle en ny politikk på tre felter: Arbeid, hvor trygge arbeidsplasser blir sentralt, reduserte forskjeller og kamp mot privatisering. I tillegg vil vi ta hele landet i bruk og utvikle distriktspolitikken vår.

Støtter Støre

– Så er det tre områder hvor vi skal være sterke premissleverandører i debatten og utformingen av fremtidens politikk, hvor andre i stor grad har vært premissleverandører frem til nå, sier hun:

– EØS-debatten er viktig fordi det handler om norske arbeidsplasser. Det er en debatt hvor ytterste venstrefløy har fått dominere debatten. Det andre er klima, hvor småpartiene har fått regjere for lenge. Den tredje saken er innvandrings- og integreringsdebatten, hvor ytterste høyrefløyen for lenge har fått legge premissene.

Partileder Jonas Gahr Støre har flere ganger gjentatt denne vinteren at han vil ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.

– Støtter du innstrammingssignalene til Støre i innvandringspolitikken?

– Ja, jeg støtter hans uttalelser fullt ut.

– Foreløpig ser vi lite ny politikk, bare heftigere retorikk, à la Listhaug og Frp: Er det det som er strategien?

– Vi er i en tid full av forandring, hvor asylsystemet ikke fungerer optimalt og vi trenger nye rammer om asylpolitikken i Europa. Vi ønsker å prege den debatten og ikke overlate den til høyresiden.

– Har vi nok innvandrere i Norge: Andelen er høyere enn i mange land?

– Det er mye hvordan integreringen fungerer, som avgjør dette. Når innvandrere og flyktninger blir en aktiv del av samfunnet og jobber og betaler skatt som alle andre, da vil integreringen gå godt og de vil være en stor ressurs.

Sjokkerte

Lederen i det danske sosialdemokratiske partiet, Mette Fredriksen, sjokkerte nærmest sine nordiske partifeller da hun tok til orde for at Danmark, i stedet for å ta imot flyktninger og asylsøkere, skal opprette asylsentre i afrikanske land, for å hjelpe dem der.

– Går Fredriksen for langt?

– Vi mener det er feil å kjøre et slikt løp ensidig.

– Men hvis mange land hadde samlet seg om en slik linje, eksempelvis EU?

– Det er en hypotetisk problemstilling, men det er på det rene at det trengs bred europeisk enighet.

– Konservative og humanorienterte Ap-ere er kritisk?

– I et stort parti, som Ap, er det ulike oppfatninger. Det er også noe av grunnen til at vi har satt ned et utvalg som skal jobbe med innvandrings- og integreringspolitikken vår. Selv mener jeg det er ukontroversielt å signalisere at kontroll ved grensen er viktig.

Hun sier EØS-avtalen er viktig å debattere og utfordre rammene til, fordi det åpne arbeidsmarkedet også har såpass mange negative sider, som Ap vil gjøre noe med.

Snakke norsk

– Det handler om å utvikle et sunt arbeidsmarked. Vi ønsker utenlandsk arbeidskraft velkommen, men vi ser utslag i enkelte bransjer, hvor det foregår stor grad av utnyttelse av arbeidskraften og hvor andelen utenlands arbeidskraft er så stor at det norske miljøet forsvinner, sier hun og fortsetter:

– Det er ikke attraktivt for norsk ungdom å søke seg til en bransje hvor det bare prates polsk. Og det er heller ikke ønskelig at det skal være slik. Ut ifra både hensynet til helse, miljø og sikkerhet og sosialt fellesskap på jobben, må hovedspråket være norsk.

– Det er mange arbeidsplasser hvor det ikke er tilfelle i dag?

– Jeg mener det må snakkes norsk på norske arbeidsplasser. Det må være utgangspunktet. Det er vanskelig for en 17-åring å gå i lære et sted, hvis han ikke har noen å spise matpakken med og le av vitser sammen med, fordi alle vitsene er på polsk. Sosiale fellesskap er viktige og det norske språket er helt sentralt, også for å unngå utnyttelse av utenlands arbeidskraft, sier tajik.

Denne artikkelen handler om