SNART LØNNSOPPGJØR: NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund (til venstre) sier det igjen er rom for en liten reallønnsvekst i årets hovedoppgjør. Statsminister Erna Solberg (H) er spent på om det vil gå ut over konkurransekraften som har bedret seg de siste årene.
SNART LØNNSOPPGJØR: NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund (til venstre) sier det igjen er rom for en liten reallønnsvekst i årets hovedoppgjør. Statsminister Erna Solberg (H) er spent på om det vil gå ut over konkurransekraften som har bedret seg de siste årene. Foto: Terje Bendiksby, / NTB scanpix

LO og NHO ser rom for lønnsvekst, men statsministeren er betenkt

  • NTB
Publisert:
INNENRIKS

Statsminister Erna Solberg (H) maner LO og NHO til å passe på konkurransekraften i vårens lønnsoppgjør, der LO og NHO er enige om at det er rom for lønnsvekst.

Etter flere år på rad uten at det har blitt mer å rutte med for norske arbeidstakere, sier både LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund at det er rom for reallønnsvekst i vårens oppgjør.

– Det er et lite rom for reallønnsvekst i årets oppgjør, sa Skogen Lund etter et møte i regjeringens kontaktutvalg på Statsministerens kontor onsdag.

– Det er rom for reallønnsøkning for brede grupper etter flere år med styrket konkurransekraft uten reallønnsvekst, sier Gabrielsen til NTB.

Solberg spent

Men statsministeren håper det blir edruelig når hovedoppgjøret sparkes i gang i første halvdel av mars.

– Vi har klart å bedre konkurransekraften betydelig de siste årene. Det er det viktig å ta vare på, og det er nok her spenningen ligger i forkant av årets lønnsoppgjør, sier Solberg til NTB.

På spørsmål om det er ment som en advarsel, sier hun at det er mer å regne som en observasjon.

– Begge parter har vært flinke til å bidra til at vi er kommet gjennom en vanskelig situasjon. Det blir viktig å passe på at vi ikke mister dette når vi nå er kommet over i en noe bedre situasjon. For omstillingen av Norge skal pågå i mange år framover, utdyper hun.

Pensjon bekymrer

Skogen Lund gir uttrykk for at hun nærmest tar det for gitt at partene klarer å bli enige om hvor mye mer arbeidstakerne skal få inn på lønnskontoen i årets oppgjør. Den store nøtten er pensjon, mener hun.

– Spørsmålene om pensjon blir mye mer komplisert. Vi har gode samtaler og det er mye fornuft hos begge parter. Men det vi eventuelt blir enige om, vil få veldig store konsekvenser mange år fram i tid, sier NHO-direktøren.

Hun ser det som naturlig at staten på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte blir en del av årets oppgjør i så måte.

– Utfordringen er at vi har en AFP med strukturelle feil som gjør at den oppleves som uvilkårlig og urettferdig for mange arbeidstakere, samtidig som mange bedrifter betaler inn til ordningen uten å kunne høste fra den, sier hun.

Pose og sekk

Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen uttalte nylig at deres hovedmotpart, Fellesforbundet, må velge mellom pensjon og lønn i årets oppgjør.

– Alt skal regnes på og alle skal inn i ramma. Man kan ikke få både i pose og sekk, sa han til NTB.

Gabrielsen lar seg ikke vippe av pinnen.

– Dette er ikke noen ny tilnærming fra arbeidsgiversiden. Vi mener det både er rom for reallønnsøkning og å tette hullene i AFP. Hvordan og hvor mye det vil koste, får vi komme tilbake til etter at vi har vedtatt kravene under vårt representantskapsmøte 27. februar, sier LO-lederen.

Delte meninger

Representantskapet er LOs øverste organ og skal i tillegg til kravene også bestemme om LO-familien for første gang på mange år skal forhandle samlet eller om det såkalte frontfaget med konkurranseutsatt industri nok en gang skal legge føringer for resten av oppgjøret. Så langt er det delte meninger blant forbundslederne, med Fellesforbundets Jørn Eggum som svoren tilhenger av forbundsvise oppgjør.

– Oppgjørsformen er strengt talt bare et verktøy. Det blir landet når vi har prioritert kravene i representantskapet, sier Gabrielsen.

Drahjelp borte

Etter møtet mellom regjeringen og hovedaktørene i arbeidslivet minnet Solberg om at drahjelpen fra offentlige budsjetter ikke vil bli like stor som den har vært de siste årene.

Gabrielsen mener tiden er inne for å ta en litt større del av kaka.

– Gjennom flere ansvarlige oppgjør har partene bidratt til at konkurransekraften har økt med 15 prosent. Men gruppene med de laveste lønningene ikke har hatt reallønnsvekst på sju år, og for store grupper har det stått stille siden 2014. Samtidig ser vi store utbytter, økte bonuser og lederlønninger som går i feil retning, også i staten. Samlet peker dette i retning av at det er rom for reallønnsøkning for brede lønnsgrupper, lød LO-lederens oppsummering.

Denne artikkelen handler om