FEIL RETNING: Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide fikk en varm mottagelse hos USAs president Donald Trump 10. januar. Nå viser det seg at Norge beveger seg fort fra Trumps krav om at NATO-landene må nærme seg to-prosent målet.
FEIL RETNING: Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide fikk en varm mottagelse hos USAs president Donald Trump 10. januar. Nå viser det seg at Norge beveger seg fort fra Trumps krav om at NATO-landene må nærme seg to-prosent målet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Nye tall: Norge bruker lavere andel på forsvar – i strid med NATOs mål

Publisert: Oppdatert: 25.01.18 12:00
INNENRIKS

Norge bruker en stadig lavere andel av BNP på Forsvaret, i strid med forpliktelsen i NATO om at medlemslandene skal øke forsvarsandelen opp mot to prosent i 2024.

I et oppsiktsvekkende brev til Stortinget skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at andelen som den blågrønne regjeringen bruker på forsvar, vil være 1,56 prosent av BNP, bruttonasjonalproduktet, i år.

Deretter vil andelen falle til om lag 1,5 prosent i 2020, og ligge på det nivået fram mot 2024.

– Jeg er veldig overrasket og egentlig litt sjokkert, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, til VG.

– Vi har hele tiden lagt til grunn at vi nærmer oss NATOs felles mål om to prosent. Men nå skriver regjeringen at vi faktisk beveger oss bort fra målet. Dette må forsvarsministeren redegjøre nærmere for, sier Huitfeldt.

Ifølge NATOs egen oversikt over medlemslandenes andel til forsvar som ble publisert i fjor sommer, lå Norge an til å bruke 1,59 prosent i 2017.

Andelen faller i år

Tallene som Bakke-Jensen nå har sendt til Stortinget, viser altså at Norge allerede i 2018 beveger seg i gal retning fra NATO-målet, og at den negative utviklingen vil fortsette fram mot 2024. Det er året da alle NATOs medlemsland har forpliktet seg til å nå to-prosentmålet.

I brevet til Stortinget skriver forsvarsministeren at «forsvarsutgiftenes andel av BNP for 2018 ligger an til å bli 1,56 prosent basert på nåværende estimater.»

Videre fram i tid er det betydelig usikkerhet, erkjenner forsvarsministeren:

«De avhenger både av hvordan den økonomiske utviklingen generelt kommer til å bli, av de vedtak som fattes i Stortinget om oppfølging av nåværende langtidsplan, eventuelle nye vedtak i det enkelte budsjettår, samt flere andre forhold i gjennomføringen av vedtatte planer.»

165 milliarder mer

Regjeringen skal nå gjennomføre to store forsvarsforlik som er inngått med blant andre Arbeiderpartiet: Forsvarets langtidsplan fra høsten 2016, og landmaktplanen som ble vedtatt i Stortinget i fjor høst.

Begge forutsatte en betydelig økning av forsvarsbudsjettene. I langtidsplanen var målet å øke forsvarsutgiftene med om lag 165 milliarder kroner de neste 20 årene. Denne rammen ble også lagt til grunn i forliket om landmakten, Hæren og Heimevernet.

Nå skriver Bakke-Jensen at andelen for Norges del vil være om lag 1,5 prosent i 2020, med forbehold, men også inkludert den vedtatte opptrappingsplanen.

«Med de samme forbehold og hvis planforutsetningene holdes uendret estimeres det at andelen vil ligge på rundt samme nivå frem mot 2024», skriver forsvarsministeren i brevet som svarer på Anniken Huitfeldts spørsmål.

Presser NATO-landene

NATO-landene er under et knallhardt press fra både USAs president Donald Trump og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg for å nå målet om to prosent i 2024.

Trump-administrasjonen har truet med å «moderere USAs forpliktelser» i NATO-traktaten om å komme land til unnsetning dersom de ikke styrer mot toprosentmålet.

Da statsminister Erna Solberg (H) besøkte Trump i Washington tidligere i januar, sa hun at det ville være opp til neste langtidsplan for Forsvaret i 2020 å peke mot målet.

Trump: Trodde Norge nærmet seg

På pressekonferansen etter møtet sa Trump at han hadde oppmuntret Norge til å følge opp løftet om å nå to-prosent målet, og la til at han trodde Norge vil nå målet snart.

– Erna Solberg må svare på om hun fortalte den amerikanske presidenten at vi faktisk beveger oss bort fra målet nå, sier Anniken Huitfeldt til VG.

Hun legger til at regjeringen allerede i revidert budsjett i mai må øke forsvarsbevilgningene betydelig, for å oppfylle de vedtatte planer.

– NATOs tall viser at vi ligger aller lavest i andel, av de landene som grenser mot Russland, sier Huitfeldt.

Her kan du lese mer om