Lørenskog-saken: − Politiet vil sende et signal

Politiet har avdekket en rekke detaljer om datautstyret som er brukt ved å undersøke trusselbrevet i Lørenskog-saken. Sikkerhetseksperter forklarer hvordan det kan være mulig.

Fredag gikk politiet ut med ny informasjon om trusselbrevet som er sentralt i Anne-Elisabeth Hagens forsvinning 31. oktober 2018.

I en pressemelding sier politiet at de i praksis vet alt om trusselbrevet, blant annet:

• Hvilken type PC og operativsystem som er brukt
• Hvilken type skjermkort PC-en hadde
• Hvilken type printer som sannsynligvis ble brukt

VG har vært i kontakt med flere IT-eksperter som kan forklare hvilke spor det er mulig å finne ved kun å ha en utskrift.

– Helt siden midten av 80-tallet har det vært mulig å knytte utskrift fra en printer eller en kopimaskin til en PC, sier Carl Bretteville i Sicra, som har jobbet med data- og IT-sikkerhet siden 80-tallet.

Kort fortalt handler det om at printere kan skrive ut mer informasjon enn det man tror at man sender.

– På utskriften og i printeren legges det igjen små, nesten usynlige gule prikker – umulig å se med det blotte øyet – som kan avkodes av myndighetene. Folk flest vet ikke dette, men for oss som jobber med datasikkerhet er denne sporingsmuligheten velkjent.
VG har forelagt politiet, ved påtaleleder Gjermund Hanssen, disse opplysningene. Han ønsker ikke å kommentere dem.

Imponert over politiet

Martin Ingesen (27) er sikkerhetsanalytiker og daglig leder i IT-selskapet Kovert. Han mener at politiet med de nye opplysningene, viser at de er langt fremme når det gjelder denne type analyser.

– De har gjort et veldig, veldig grundig arbeid, sier Ingesen.

Likevel mener han funnene er for generelle til å konkludere noe:

– Man kan ikke spore seg frem til en person eller noe mer informasjon på grunnlag av dette, sier han til VG.

Ingesen påpeker at mange bruker Wordpad og kjøper printer, papir og blekk på Clas Ohlson.

– Så disse funnene må nok sees i sammenheng med andre spor. Hvis man for eksempel har informasjon om en mistenkt som samsvarer med disse funnene, vil det selvsagt kunne styrke en teori, påpeker han.

– Undersøkelsene har nok krevd betydelig kunnskap, og politiet skal ha skryt for innsatsen. Jeg er ikke overrasket, men likevel synes jeg arbeidet de gjør er imponerende, sier Ingesen.

Han tror derimot det er vanskelig å komme frem til et serienummer – som potensielt kan knyttes til opphavspersonen – basert på informasjonen som nå foreligger.
Selv sier påtaleleder Hanssen følgende om hvordan politiet har jobbet:

– Mye av det rundt brevet handler om sammenligning, testing opp mot ulike referanser og prøve å gjenskape. Derfor blir det veldig omfattende. På papir må man sammenligne fiber og egenskaper, og innehente alle typer kopipapir, nasjonalt og internasjonalt. Sånn er det delvis på printer, blekk og programvare også.

Sender et signal

Den tidligere etterforskningslederen Jørn Lier Horst tviler på at vitner vil melde seg etter at politiet fredag gikk ut med nye opplysninger.

– Det begynner å bli veldig mange år siden det brevet ble skrevet og jeg har vondt for å se for meg at det kan komme en vitneopplysning fra noen som vet om noen som har en Windows 8 pc med integrert skjermkort, Intel HD Graphics 630. Det må i så fall være om privatpersoner har solgt en slik utstyrspakke brukt.

Men de nye opplysningene er en klar beskjed, mener han:

– Politiet vil sende et signal om at de både er i stand til å etterforske – og løse – denne type kriminalitet.

Lier Horst har jobbet som etterforskningsleder frem til han ble heltids krimforfatter i 2013 og kjenner bare denne etterforskningen fra mediene.

– Når politiet går ut med disse opplysningene nå, er det et siste forsøk. Det er et tegn på at man nærmer seg en slags ende – et sted i etterforskningen hvor det ikke er så mye mer å jobbe med, mener han.

– Det er en risiko å gå ut med disse opplysningene. Den som har skrevet dette brevet – eller den som har printet det ut, kan kvitte seg med pc og printer, sier Lier Horst til VG.

Samtidig har politiet lykkes med å dele funn fra etterforskningen før.

– Da de gikk ut med opplysningen om hvor kontantkortet var kjøpt, fant de i alle fall ut at kontantkortet også kunne ha vært kjøpt på en annen Bunnpris-butikk, sier Lier Horst.

Han tror denne saken er blitt en fanesak for politiet.

– Lørenskog-saken er blitt en slags brytningssak for politiet når det gjelder bruk av ny teknologi, sporing av elektroniske funn gjennom kryptert kommunikasjon.

– Hvor lenge kan politiet holde på?

– Det er ikke noe regel for det, så lenge det er nødvendig. Dette er nok en sak som politiet gjerne skulle sett løst.