Varsler raskere svar om store vei- og togprosjekter: − Tøffe valg står i kø

Viktige avklaringer om store prosjekter som Intercity, Nord-Norgebanen og Fergefri E39 fremskyndes nå med ett år. Regjeringen går nå langt i å avlyse milliardveksten i samferdsel i årene fremover.

Skal et stort vei- eller tog-prosjekt bli gjort i Norge, må det inn i Nasjonal Transportplan. Den er en oversikt over hva politikerne vil bygge ut og prioritere i årene fremover.

Neste gjennomgang skulle egentlig komme i 2025. Nå varsler regjeringen et overraskende grep: Nasjonal transportplan fremskyndes til 2024.

Og de kan ikke garantere at alle prosjektene som står på listen i dag, vil bli gjennomført. I alle fall ikke like stort.

– Dagens nasjonale transportplan er ikke lenger realistisk gitt utfordringene Norge står overfor, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til VG

– Dette blir det vel bråk av? 

– Ja, det er sannsynlig at det er mange som blir opptatt av hva dette betyr for «mitt prosjekt», svarer han.

I neste plan skal det komme viktige avklaringer på blant annet:

• Intercity: Om det blir dobbeltspor helt ut i ytre Intercity, til Lillehammer, Halden og Skien. Samferdselsministeren sier det er for tidlig å avklare om den ambisjonen står ved lag, at med situasjonen som er nå «blir det vanskelig å finne prioritering og midler til det».
• Nord-Norgebanen. Regjeringen skal avklare om de faktisk vil bygge banen. Nå kommer det svaret i 2024, ikke 2025, bekrefter samferdselsministeren.

Og prioritering og fremdrift på andre store prosjekter, som for eksempel fergefri E39 og Kongsvingerbanen.

– Enkelt sagt kan det bety at vei- eller jernbaneprosjekter som man tidligere har sagt at man skal satse på, ikke blir noe av likevel? 

– Ja, det kan bety det, men det er for tidlig å peke på noe konkret rundt det. Vi vil først og fremst prøve å få ned kostnader og optimalisere prosjekter og se om det er mulig å gjennomføre. Men vi kan ikke utelukke at det er ting vi ikke får til, sier Nygård. 

– Det er et ganske drastisk grep å flytte det frem ett år? 

– Det er et forholdsvis radikalt grep, ja. Det er å endre den modellen vi har brukt for nasjonal transportplan de siste 15–20 årene, sier Nygård.

Derfor gjør de det

Så hvorfor gjør de det? 

– Det er et strammere økonomisk handlingsrom fremover. Og det vil være tøffe valg som står i kø. Det handler om verdensøkonomien, som selvfølgelig rammer oss. Det handler om kostnader som går i været på byggeprosjekter og så handler det om at vi – i alle fall de nærmeste årene – må prioritere annerledes, sier Nygård.

Forrige gang Nasjonal Transportplan ble oppdatert var i 2021, av Erna Solbergs regjering. 

– Den bygger på en opptrapping av dagens budsjett på 80 milliarder, i utgangspunktet med 1,7 milliarder ekstra hvert eneste år fremover. Det skulle øke til 90 milliarder på relativt kort tid, men de la ikke inn den fulle økningen selv engang i sitt avskjedsbudsjett, sier Nygård. 

– Det var urealistisk da, men det er enda mer urealistisk nå. Nå ser verden annerledes ut, understreker han. 

Vil ha en mer realistisk plan

Gjentatte ganger er det gjort store lovnader i Nasjonal Transportplan som har blitt nedskalert ganske raskt. Ett eksempel er da Tønsberg, Fredrikstad og Hamar ble lovet dobbeltspor innen 2024. Ett års tid senere var den tidsplanen utsatt. 

Ved å kjøre en hard gjennomgang nå mot 2024, håper Nygård at planen blir mer realistisk. 

– Vi må vel kunne si at den prosessen som var lagt opp til tidligere, innebar at det ble et slags overbudsverktøy. Det som ofte har skjedd, er at det har blitt lagt frem forholdsvis ambisiøse planer fra regjeringen, så har det også vært plusset på i Stortinget i kort tid før et valg, påpeker samferdselsministeren.

– Vi er avhengig av å gjenreise Nasjonal Transportplan som et troverdig styringsdokument, sier Nygård. 

– Dere skulle egentlig legge frem denne planen noen måneder før neste stortingsvalg, i 2025. Fremskynder dere planen for å slippe å presentere dårlige kutt-nyheter like før et valg? 

– Nei. Erfaringer har vist, i alle fall i senere tid, at du ikke får det til å bli et så troverdig styringsdokument rett før et valg. For da tenderer det til at det blir en overbudstenkning. Først slipper regjeringen et dokument som kanskje er offensivt, så vil Stortinget være enda mer offensive, påpeker han.

Så nå fremskynder de planen til våren 2024.

– Så vil hvert enkelt statsbudsjett vise om vi har rom for å starte opp nye prosjekt eller ikke, sier Nygård.