Pensjon er gresk for det norske folk

FORNØYDE PENSJONISTER: Karly Johansen og Jan Åge Johansen er pensjonister. Vi traff dem i Oslo på vei til ferietur til Kiel. Foto: Erlend Daae VG

Nå skal du få hjelp til å forstå pensjonen din

En ny måling VG presenterer torsdag, viser at folk ikke har peiling på vanlige pensjonsuttrykk. Det har finansselskapene og Språkrådet gått sammen for å gjøre noe med. Her kan du teste deg og å sjekke om de vil lykkes.

  • Bjørn Haugan

Artikkelen er over tre år gammel

DNB, Nordea, KLP og fem andre livselskaper har gått sammen med Finans Norge og Språkrådet for å få deg til å forstå hva pensjon- og forsikringsord egentlig betyr.

Ordbok

– Vi er svært glad for at alle de store selskapene er med på dette arbeidet, for å gjøre det enklere å forstå begrepene. Vi har laget en rekke nye ord og vi har laget en digital ordbok på over 100 ord, som gjør at folk skal få forklart hva det dreier seg om, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, organisasjonen til finansselskapene i Norge.

– Betyr det at det neste dokumentet som kommer om hva du har opptjent i pensjon, vil være språkvasket slik at folk flest faktisk kan forstå hva deres pensjon og forsikring faktisk består av?

– Ja, så positive selskapene er til dette prosjektet, har vi stor tro på det. Vi har laget maler og forslag til hvordan slike brev kan formuleres på en lettere måte og alt ligger til rette for at folk lettere vil kunne forstå det som står der, sier Kreutzer.

Les også: Rådene som sikrer deg god pensjon (krever innlogging)

Målingen

De har foretatt en meningsmåling som avslører at et stort flertall ikke har peiling på vanlige pensjonsord de bruker:

** Levealdersjustering: Selv om hele pensjonsreformens endringer er grunnlagt på uttrykket levealdersjustering, er det 55 prosent som ikke vet hva det betyr, eller som svarer feil.

** Alderspensjon: Bare 67 prosent svarer riktig på hva det er. Det betyr at hver tredje nordmann ikke vet eller svarer feil på hva alderspensjon er.

** Hybridpensjonsordning. Selv om hybrid er en stadig mer omtalt pensjonsordning, er det syv av ti som ikke vet hva det er.

Hele ordlisten kan du lese her. (Ekstern lenke).

– Språktåke

– Målingen viser at svært mange ikke kjenner de vanlige begrepene vi bruker i vår kontakt med forbrukerne. Det er så alvorlig at vi rett og slett må gjøre noe med det, sier Kreutzer.

Han viser til at det dreier seg om begreper knyttet til gigantbeløp.

– Nordmenn har i dag rundt 260 milliarder kroner stående i fripoliser. Bare en fjerdedel av oss vet hva det er. Likeledes pensjonskapitalbevis som nå eksploderer i omfang. Dette er penger etter en innskuddsordning når du slutter i jobben. Det finnes nå 1,2 millioner slike bevis, men kun 16 prosent av de spurte vet hva det er.

– Folk har ikke peiling?

– Dessverre har vi produkter og utrykk som folk ikke forstår. Ord som tjenestepensjon, fripolise, risikopremie, dødelighetsarv, levealdersjustering og hybridpensjonsordning kan hensette de fleste i språktåka.

Les: Pensjonsselskap i trøbbel (Ekstern lenke)

Premie er pris

Ved siden av ordlisten, har de også kommet opp med endel forenklede ord:

– Premie er prisen og da kan vi kalle det pris. De fleste vet hva en pris er. Og karenstid er vanskelig å forstå, men det er lettere hvis vi kaller det ventetid. Regress er et vanskelig ord, men betyr krav om tilbakebetaling og det er lettere å skjønne, sier han.

– Pensjon er veldig viktig for folk, fordi det dreier seg om hva de skal leve av etter de er ferdig jobbet. Men det hjelper lite, hvis forbrukerne ikke forstår. Pensjon er vanskelig nok om ikke næringen og myndighetene skal gjøre det enda vanskeligere gjennom et fag- og stammespråk. Når alderspensjon i tillegg er blitt mer individualisert, er det ekstra viktig at folk greier å sette seg inn i temaet.

Les: Svindler til seg pensjon

Utfordrer Siv Jensen

Han utfordrer finansminister Siv Jensen (Frp).

– Jeg utfordrer henne til å gå løs på språket som vi har gjort. Lovverket er i stor grad skrevet av jurister, som er livredde for å bruke et enkelt språk. Derfor vil det hjelpe oss og forbrukerne at departementet går gjennom samme språkrøkt.

Prosjektet lanseres fredag – så skal selskapene gjennomføre endringene de neste månedene.

Les: Baksaas får 200 000 i pensjon – i måneden

Finansforbundet, Forbrukerombudet og Finansportalen er med på prosjektet.

– Banebrytende

Direktør Åse Wetås i Språkrådet sier de er glad for å ha vært med på noe historisk.

– Det er et banebrytende prosjekt, som næringen og Finans Norge skal ha ros for å ha tatt initiativ til. Det er første gang næringslivet har satt arbeidet med klart språk i system på denne måten, sier hun.

– Det var vel egentlig på tide?

– Det er mange bransjer og samfunnsområder som burde gjøre dette og det er godt at noen går foran. Jeg tror det vil være godt både for selskapene og kundene.

Wetås sier de har et spennende prosjekt til på gang.

– Jeg kommer rett fra en lansering hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilger 30 millioner kroner for at en jusprofessor ved Universitetet i Oslo skal lede et prosjekt med å utvikle et klarere og enklere språk innenfor lover og forskrifter.

Finansminister Siv Jensen tar utfordringen.

– Jeg synes initiativet til et klarere språk fra finansnæringen er svært godt. Dette vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Jeg og Finansdepartementet forsøker alltid å være tydelige i møte med publikum, men det er alltid rom for forbedringer, sier hun.

Les: Slik får Ivar mer i pensjon

Meningsmålingen ble gjennomført av Norstat på vegne av Finans Norge i juni med 1023 respondenter.

Dette betyr pensjonsordene

Levealderjustering:

Pensjonen din blir basert på forventet levealder. Det ble innført i pensjonsreformen fordi vi lever så mye lenger enn tidligere.

Alderspensjon:

Pensjon som utbetales fra avtalt alder. (Via folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller egen pensjonssparing).

Hybridpensjonsordning: En pensjonsordning som kombinerer elementer fra de to vanligste ordningene; ytelsespensjon og innskuddspensjon.

Ytelsespensjon: Pensjonen utgjør en bestemt prosent av sluttlønnen, eksempelvis 66 prosent som er en ordning det vernes om i staten. Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av ansattes lønn til alderspensjon).

Mer om

  1. Pensjon
  2. DNB
  3. Nordea
  4. Politikk
  5. Bank
  6. Forbrukerombudet

Flere artikler

  1. Pluss content

    Pensjon ikke lenger helt gresk

  2. Pluss content

    Tips for unge: Slik får du mer i pensjon

  3. Pluss content

    Coronakrisen spiser av pensjonen din: Grepene du kan gjøre nå

  4. Pluss content

    Stor guide: Slik blir du en pensjonsvinner

  5. Pluss content

    Så dyp blir pensjonskløften

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder