UTEN PLAN I TO ÅR: Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier til VG at handlingsplanen som endelig foreligger må være bred, fordi feltet er så bredt. Foto: Helge Mikalsen VG

Slik vil regjeringen stoppe menneskehandel i Norge

Men hverken politiet eller hjelpeorganisasjonene er imponert

«Ingen reell styrkning», «underfinansiert», «lite forpliktende» og «skuffende». Det mener de som jobber med ofrene for menneskehandel om Anders Anundsens handlingsplan.

Silje Løvstad Thjømøe
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Med underskriften til seks ministre, lover regjeringen i den helt ferske handlingsplanen mot menneskehandel, at man i Norge skal jobbe for å avdekke, etterforske og straffe menneskehandel.

Handlingsplanen, som er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet, har vært planlagt i over to år. Siden 2014 har det nemlig manglet en plan for hvordan regjeringen skal håndtere problemet.

I samme periode har stadig nye ofre for menneskehandel i Norge blitt identifisert.

I en rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) i Politidirektoratet i sommer slås det fast at menneskehandel i Norge er et stort problem – og at stadig flere barn er blant ofrene.

Så hva skal egentlig regjeringen gjøre for å bekjempe dette?

Les også: Frykter asylbarn blir ofre for menneskehandel

Anundsen: – Vanskelig å finne én fasit

– Menneskehandel er det moderne slaveriet, det er omfattende og bredere enn man får inntrykk av. Derfor er det viktig å ha en bred tilnærming, slik at man kan bekjempe, forebygge, hjelpe ofre og ta kjeltringene. Det er vanskelig å finne én fasit på hva som er riktige vei, og derfor har vi også 26 tiltak i handlingsplanen, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til VG.

Og tiltakene som Anundsen referer til handler hovedsakelig om følgende:

Sikre effektiv saksbehandling og oppfølging av ofre, heve kompetansen til de som jobber inn mot ofrene, styrke fagmiljøene hos politiet, forbedre etterforskningen, videreutvikle samarbeid med andre land, avhøre mulig mindreårige ofre og forbedre refleksjonsperioden.

LITE FORPLIKTENDE: Kristin Strøm i Røde Kors savner konkrete tiltak og mener at regjeringens handlinsplan er lite forpliktende. FOTO: PRIVAT

Sistnevnte er en midlertidig oppholdstillatelse på seks måneder som gis til antatte ofre for menneskehandel, slik at de kan komme seg ut av tvangssituasjonen og eventuelt anmelde bakmennene og bidra til etterforskningen.

– Det er positivt at de ser på refleksjonsperioden, men samtidig kommer de med få konkrete tiltak. Det er viktig å ha noe å fylle dagene med for de som får innvilget refleksjonsperiode, og her savner vi elementer som psykisk helsehjelp, arbeidsrettettiltak og et bredere botilbud for de som er utnyttet innen tvangsarbeid, sier Kristin Strøm i Røde Kors.

Norgeshistoriens største menneskehandel-sak: Dette er Lime-nettverket

Uten tidsfrister

Strøm har blant annet jobbet med ofre for menneskehandel gjennom sitt arbeid i Røde Kors, og møter ukentlig personer som har blitt utsatt for ulike former for tvangsarbeid.

Til VG sier hun at handlingsplanen til regjeringen er lite forpliktende.

– Jeg ser ingen reell styrkning i forhold til bekjempelse av menneskehandel. I handlingsplanen er det ingen årstall eller tidsfrister for tiltakene, den fremstår som lite forpliktende for regjeringen, sier Strøm.

Hun savner også en strategi for å identifisere nye mulige ofre innen tvangsarbeid og tvangstjenester.

– I handlingsplanen er det oppsøkende arbeidet mot prostituerte beskrevet, noe som er veldig bra. Men det finnes svært mange andre ofre for menneskehandel, som ikke står på gata men utnyttes i andre yrker. Det er disse som er vanskelige å nå.

Oslo 2015: Far, kone og sønn mafiadømt for menneskehandel

Politiet: – Underfinansiert

IKKE FORNØYD: Leila Langdalen i Rosa-prosjektet er skuffet over regjeringens handlingsplan. Foto: Therese Alice Sanne VG

– Jeg tenker at en av de største utfordringene er at ofrene ikke får oppholdstillatelse uten at det foreligger en dom i saken. Og det er mange av sakene som aldri kommer opp i rettssystemet. Dermed opplever kvinnene det som utrygt å fortelle om bakmennene og anmelde dem, fordi de uansett i stor grad risikerer å bli sendt ut av Norge.

Det sier Leila Langdalen i Rosa, et prosjekt som jobber for å hjelpe kvinner som har vært utsatt for prostitusjon i menneskehandelsaker. Hun har sett flere hundre kvinner bli sendt ut av landet, og sier til VG at handlingsplanen er skuffende.

– Vi vet at mange av dem kommer rett tilbake til bakmennene, og noen havner i prostitusjon igjen. Jeg mener ikke at alle nødvendigvis skal få opphold i Norge, men jeg mener at der offeret har gjort det hun kan for å hjelpe til i etterforskningen og har tatt i bruk alle tiltak, burde hun få lov å bli, sier Langdalen.

Les også: Mener at sexkjøploven fremmer menneskehandel

RESSURSER: Thor Martin Elton er leder for menneskehandel-gruppen ved Oslo politiet. Han mener politiet får for lite ressurser. FOTO: PRIVAT

Ifølge leder for menneskehandel-gruppen ved Oslo politiet, Thor Martin Elton, har politiet for lite ressurser til å kunne etterforske alle sakene. Derfor er det også mange bakmenn som aldri blir tatt.

– Vi er fornøyd med at handlingsplanen endelig er på plass, men vi er fremdeles underfinansiert. Fem distrikter har nå fått tilført midler, noe som er bra, men det er ikke slik at jobbingen bare skal skje i noen byer. Menneskehandel foregår over hele landet, sier Elton og legger til:

– 15 millioner i statsbudsjettet er fint, men det er ikke nok. Vi har for få hender, etterforskningen tar lang tid da man ofte må innom mange land for å nøste opp i sakene og bakmennene er vanskelige å finne.

Les også: Bulgarsk familienettverk tiltalt for menneskehandel

Anundsen svarer på kritikken

VG har konfrontert Anundsen med synspunktene til Langdalen, Strøm og Elton.

– Jeg er litt overrasket over at de savner konkrete tiltak, mange av de 26 tiltakene er ganske konkrete. Vi har valgt å prøve å styrke de tiltakene vi allerede har mer enn å lage nye strukturer da det tar lang tid å innføre, sier Anundsen.

På spørsmål om noen av ofrene burde få oppholdstillatelse, selv om det ikke foreligger dom i saken, sier Anundsen at man må se på hvert enkelt tilfelle og sikre en best mulig behandling.

Husker du denne? Piken med flaxloddet – en fortelling om det moderne slaveriet

– Men man finner nok tilfeller hvor det fremstår som urettferdig at man ikke får bli.

– Vil du vurdere å lette på kravene?

– Jeg mener det må være en klar terskel, og dom er en klar terskel.

– Elton mener at politiet ikke kan gjøre en så god jobb som de ønsker, fordi de er underfinansiert. Hva tenker du om det?

– Det er ikke riktig at de er underfinansiert. Men det stemmer at det er mange ute i politidistriktene som ikke har den kunnskapen som trengs om menneskehandel. Da må man sikre kompetanse, noe vi er opptatt av, og derfor er det også med i tiltakene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder